Kristin Elnæs, det er for sent å hevde jorden er flat, når det motsatte er bevist. Skadevirkningene av det du agiterer for er bevist. Du hausser tiltak som skader barn.
Vitenskapelige referanser:
Når det gjelder skadevirkninger i ikke-biologiske familier, så vil jeg vise til de canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson. Det viser, til det dramatiske, hvordan det er for barn i ikke-biologiske miljø.
http://mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01Det er vitenskapelig bevist at det er dramatisk mye verre for barn i alle mulige ikke-biologiske familier og liksomfamilier.
Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
Omhandler hvordan det går med barnevernsbarn kontra hjemmeværende barn hos tilsvarende påstått dårlige foreldre. altså sammenlignende forskning.
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htmDet er bevist at det er farligere for barn i fosterfamilier, enn i påstått for dårlige biologiske familier.
Arvelighetsperspektivet
Per i dag hevder forskerne at arv utgjør ca 60-70% av adferdsavvik. 10% er “vet-ikke-gruppe”. En mengde miljøfaktorer er skyld i resten. Fra hodeskader i trafikken til mobbing i skole, voldtekter, overfall, dårlige venner, rus, etc. Ja, og så foreldre da som bv skylder omtrent alt på. (Nå har jeg vert deterministisk, noe jeg egentlig ikke er. Jeg tror på valget.) Barnevernet skylder som sagt på foreldrene. Forskning om arv bør være noenlunde kjent, og er på kollisjonskurs med barnevernstenkningen.
Evolusjonstenkningen er også kjent
Det er MINE gener jeg arbeider for å føre videre. I KONKURRANSE med de andre sine gener. Martin Daly og Margo Wilsons forskning over belyser dette.
Skaden på barna ved adskillelse barn og foreldre
Fra boken “Adskillelse Barn og foreldre” av Sverre Kvilhaug.
“…)”
For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrene var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)
Sannsynligheten for at forskningsrapportens resultater var tilfeldige, kunne gjerne måles i promille! Til sammenligning så er det akseptabel god forskning når slikt kan måles under 5%.
Dette er sosiologisk forskning som er alt annet enn nordisk sosio-babbel. Første delen av nevnt bok, inneholder en mengde referanse til- og beskrivelse av god forskning.
Skadeomfang og selvmord hos norske barnevernsbarn – 1990-2002
http://www.nibr.no/content/view/full/2355Barnevernsbarn tar sine liv 8 ganger oftere enn andre barn. Alle typer helseproblem og skader er dramatisk overrepresentert.
Kynisk skylder barnevernerne dette på familien. Men forskningen av høy kvalitet som jeg viser til over, sier noe helt annet.
Dette skal være nok til å vekke de som vil bli vekket.