Svenske myndigheter har gjennom alle år forsøkt å bli kvitt Siv Westerberg, som må regnes som den ledende menneskerettsadvokat i Norden på familieretts-området. Hun har vært meget aktiv både i rettslig bekjempelse av barnevernsovergrep, og i å skrive og holde foredrag om forholdene. Hun har blant annet fått 9 saker mot Sverige frem til behandling i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og har vunnet 7 av dem – de fleste barnevernsrelaterte. I 1988 prøvet de å hindre at hun skulle kunne prosedere ved Menneskerettighetsdomstolen for klienter som brakte barnevernssaker mot Sverige. Deres begrunnelse var at hun forsterket foreldrenes motstand mot barnevernsmyndighetene.
De mente fremfor alt at man ikke skulle ha lov å gi uttrykk for uenighet med sosialmyndighetene. Bare advokater som var enig i alt barnevernet og myndighetene gjorde, skulle få lov å representere mennesker som ble rammet av myndighetenes og deres ansattes gjøren og laden.
Grunnen var åpenbar: Sverige ville forby at noe som helst kritisk om sosialmyndighetene og deres foster"hjem" kom frem.
Barnmålen blir skenrättegångar
Artikkelen berører både sensurforsøket fra Sveriges side, historisk erfaring vedrørende sensur, juridiske prinsipper, og konkrete eksempler på oppførsel fra fosterforeldre som myndighetene vil forby foreldre og deres advokater å protestere mot.