Origo.no er et stort debatt-system som avisene i A-pressen har satt i gang. Der har de enkelte avisene sine "soner", men private kan også opprette sine egne soner. Bjørn Erik opprettet en sone kalt "Barnevern", hvor han selv er "vert" – det er en moderator – og tok inn Arild og meg også som moderatorer.
Vi har lagt ut en god del artikler om hvordan barnevernet går frem i virkelighetens verden, det vil si opplysninger som naturligvis står i motsetning til hva den "politisk korrekte" propaganda fra myndighetene sier.
Dette har øyensynlig brakt origo i en "krisesituasjon", se beskrivelsene fra en av administratorene som kommenterer mitt spørsmål om hvorfor ingen av våre artikler lenger kommer på origos forside. Klikk inn på lenken:
Driver origo sensur uten engang å la oss få vite det?
Denne moderatoren, samt en annen person, som skriver i et innlegg om "etikk", går nokså tydelig ut med hva som er deres anliggende, nemlig å få stoppet infoen om barnevern. Kommentatoren i "etikk"-tråden er øyensynlig kjæreste av den som startet tråden, det opplyser han om i sin profil. Hun som startet tråden, ønsker at origo skal ha et "etikk-utvalg" som skal vurdere det folk skriver. Når folk går sterkt ut om at vi mangler "modenhet" og "moderasjon" og "folkeskikk", har jeg erfaring for at det vanligvis betyr at de ikke har noe å stille opp med mot selve informasjonen, derfor bombarderer de budbringeren.
De to trådene har Bjørn Erik vist til her:
Til alle medlemmene
Dette var jo naturlig, egentlig. Det var uventet for meg at arbeiderpressens nettdebatt-system i det hele tatt ville slippe myndighets-kritikere til. Og nå ser vi da, fra moderatoren: Vi som driver sonen Barnevern" har ikke benyttet vår "ytringsmulighet" slik som man ønsker. – Det er kjente toner.
Det har i grunnen forundret meg litt i de ca 15 årene jeg har beskjeftiget meg med barnevernets feilkjør og overgrep: Hvor lite som skal til fra vår side før de som sitter ved makten blir på tuppa. Det betyr kanskje at våre opplysninger ikke bare er tøys men har noe for seg, siden myndigheter og velferds-samfunnet er så redde for dem?