Kommuneadvokatene anfører mot foreldre/slekninger av barnevernsbarn at de ikke "skjermer barna" for "konflikten de har med barnevernet" når de benytter ytringsfriheten for å
opplyse om hva kommunen gjør mot dem i skjul av misbrukt taushetsplikt. Jeg har sett det i mange saker og opplevd det selv. Kommunene vil holde på i det skjulte!
Jeg har skrevet om vår barnevernssak, om øvrige krenkelser og om brutal behandling, gjennom flere år, og jeg har på forespørsel gitt intervjuer til aviser og magasiner. Dette har blitt brukt mot meg av Oslo kommune ved hver eneste korsvei. Sist ved to anledninger nå i høst.
Følgende
advokater for Oslo kommune har brukt av rettens tid til å legge frem kopier av avisartikler som "bevis" mot meg:
Dag Inge Urå - gjelder saker i årene 2002 og 2003.
Pål Dalene - gjelder saker i årene 2003, 2005 og 2007.
Det skulle selvfølgelig vært innlevert politianmeldelse mot disse to. De burde vært tiltalt og straffet for menneskerettighetsbrudd, fordi min rett til å ytre meg er definert som en menneskerett etter EMK. Det er selvfølgelig ikke hyggelig å stå frem med en historie som vår. Det er imidlertid desto mer nødvendig å gjøre noe, gjøre det man kan, for å forsøke å begrense skadevirkningene av en etat som har fått for vide fullmakter, som lar prestisje gå foran sunn fornuft og et barns virkelige beste.