Se på denne lederen i Telemarksavisa (TA). Du verden, her røper redaktøren at de gjør knebøy for Fellesorganisasjonen så å si alltid:

"John-Ole Jørgensen som er fylkesleder for FO i Telemark... skriver ... blant annet: «Men vi ønsker ikke at alvorlige barnevernsaker skal få offentlig oppmerksomhet på det nivået TA her la seg på.»

--- det beste for barna. Som regel er det de vedtakene barnevernsmyndighetene kommer fram til. Og som regel er det best uten oppmerksomhet i media."

De tror at Victoria Sandstrands sak, og noen få til kanskje, er unntak! Og, sikkert symptomatisk, tror lederen nok at det er unntak fordi det dreier seg om noe barnevernet ikke gjør. Den visa har vi hørt før.

Avisen tror altså det nesten alltid er det beste for barna det barnevernet gjør, og at det er best at det aldri slipper ut. Det er en forståelse av virkeligheten som avisen nok ville finne adskillig forståelse for hos de tidligere myndighetene bak jernteppet.

Vel vel. Det må være behagelig for pressefolk å lukke øynene igjen for all informasjon som kommer fra andre enn myndighetene.

Barnevern og vern av barnevern

MHS


Mer om saken:
Min sak i Telemark
Foreldre søker hjelp fra et udugelig barnevern i Telemark

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  
Symptomene er relativt klare


Artikkel i TA igjen:
Mener barnevernet løper fra ansvaret

Men avisens redaksjon skjønner fortsatt ikke at hele tilstanden i barne"vernet" har noe som helst å gjøre med at de ikke kjører barnevernssaker åpent, systematisk og hele tiden? Nei nei, det er saktens et langt skritt fra å observere muselort til å se etter mus. Det må være forvirrende for "undersøkende" pressefolk.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

- Vi ble enige om at barnevernet skulle overta ansvaret for sønnen vår og undertegnet et dokument på at det ble slik.

Her har vi to foreldre som benytter barnevernet som plasseringsalternativ for sønnen. Er det ikke foreldrene som løper fra ansvaret?

Sønnen må vokse opp vitende om at ingen av foreldrene ville ha ham. Hva en slik viten må gjøre med en ung gutt kan man forestille seg. Det er en tung bør å bære for en ung rygg.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Ja, det er overveiende sannsynlig at han kan føle det sånn. Samtidig må jeg si at ungdommer og store barn naturligvis kan være så vanskelige at foreldre ikke vet sin arme råd. At de da biter på den offentlige propagandaen er beklagelig, men det unnskylder fremdeles ikke det offentlige. Både propagandaen og den sørgelige virkelighet barnevernets tiltak er, er klanderverdig.

Generelt: Jeg ser ofte innlegg og hører resonnementer fra foreldre som jeg synes er bort i natten. Sånn vil det nok alltid være. Jeg synes allikevel ikke at vi her kan begynne som barneoppdragere og foreldre-hakkere, det fører ingen steder hen, aller minst for barna.

Derimot er det all grunn til å kreve mye mere av det offentlige enn hva man kan kreve av foreldre. Foreldres feil er tilgivelige, og kjærligheten mellom foreldre og barn må bevares uansett. Det offentliges forrykte feil, som de får rundelig med penger for å drive med, er ikke tilgivelige og burde straffes med fengsel.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er vel denne foreldretypen barnevernet foretrekker, det vil si, foreldre som selv velger å overlate barna til barnevernet fordi de tror det er den beste løsningen.

Barnevernets idealmor er den mor som synes hun har så store mangler at hun frivillig gir fra seg barnet sitt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Vel, Agrippa, det er ikke helt sånn, for man har kanskje ingen reell valgmulighet. For hva gjør du når din 14-åring driver rundt og verken er hjemme eller på skolen? Man tror kanskje ikke at barnevernet er løsningen, men er tvunget og presset i et hjørne. Hvis man ikke frivillig melder seg, så vil systemet dømme en nord og ned. Barnevernet har utrolig lange fangarmer - men mestrer selvfølgelig ikke de utagerende og vanskelige ungdommene. Det er foreldrene de fanger, presser og tvinger. En annen sak er at foreldre som ser barna sine på vei mot avgrunnen er villig til hva det skulle være for å stanse ferden. Selv det å gå rett i løvens gap kan fortone seg som det minste av to onder. Men man aner ikke hva man begir seg i kast med...

Best er å ta den unge med på en lengre reise, tror jeg.

Jeg vil si at man alltid har et valg, men dersom man føler at man står overfor valget mellom å la ungdommen bli narkotikamisbruker eller å havne under barnevernet, så velger man kanskje det siste heller enn det første. Mange ungdommer som er rabiate og vanskelige i ungdommen kan få orden på tilværelsen senere uten "hjelp" av barnevernet. Større ulykke enn å havne under barnevernet kan jeg vanskelig tenke meg, for det er jo ikke slik at de ungdommene som "får hjelp" av barnevernet får det bedre. Barnevernet er ingen garanti verken mot narkotikamisbruk, uønsket graviditet eller selvmord.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Vet du hva, Agrippa?
Aldri har jeg vært mer uenig med deg enn hva du skriver i ditt siste innlegg. I klartekst blir det for meg at det er bedre at ungen dør av en overdose enn å be om hjelp? Håper jeg tar feil, for her er vi forrykende uenige Jeg vil gjøre hva jeg har gjort også med den viten jeg har nå Ungen min er i det minste i live og vi forsøker sakte men sikkert å bygge broer over alt barnefjernet har ødelagt!

Som Nina sier, vet man ikke hva man gir seg i kast med. Ingen vet det bedre enn Nina (og vi), men når det gjelder ungen min er jeg nok villig til om nødvendig å ofre livet. Også en runde med barnevern!!!!!!!!!!!!

Tenk om vi hadde hatt muligheter og ikke minst penger til å ta Nina på ordet. Tror du ikke vi hadde gjort det? Men der var vi altså ikke.

_________________

Jeg har forståelse for at foreldre kontakter barnevernet heller enn å la ungen dø av en overdose! Det er i slike saker jeg trodde barnevernets muligheter for tvang hadde en funksjon. Hadde bare barnevernet holdt seg til slike alvorlige tilfeller av adferdsstyrrelse, som narkotikamisbruk med rette må kunne kalles for, så hadde ikke jeg vært motstander av barnevernet. Noe helt annet er om barnevernet har noe å bidra med.

Jeg kjenner ikke din situasjon, og det var ikke min hensikt å strø salt i sårene dine. Beklager hvis jeg har såret noen, det gjelder både deg og Nina.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Disse innleggene fra Agrippa, Nulle og Nina illustrerer nøyaktig hva tragedien er. Jeg tror ikke noen av dere mener å såre de(n) andre, og ingen bør føle det sånn, for det er i tilfelle ikke såring med hensikt.

Det burde jo nettopp være helt trygt å gå til barnevernet i sånne tilfeller. Barnevernet burde være å stole på til å hele tiden assistere foreldrene med nødvendig beskyttelse av umuliusser av noen unge, om nødvendig med tvangsmessig adskillelse fra det som er farlig og skadelig. Isteden tar barnevernet makten og skyver foreldrene ut, så de blir stilt hjelpeløse til å beskytte sine barn mot det skadelige og farlige i miljøene der barnet ferdes. Ja, barnevernets miljøer er til og med de farligste og skadeligste av alt.

Akkurat så desperat og vanvittig er tilstanden i Norge – hvor det finnes en overflod av ressurser til å hjelpe familier i slike tilfeller. Men de brukes til å kverke foreldre, få makt over barn, og kjøre barn ut i elendighet og kjærlighetsløshet og meningsløshet.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Takk for at du tok oss alle i forsvar.

Hvilke ressurser vil du anbefale i tilfeller der hvor ungdommer har utviklet et alvorlig narkotikaproblem? Jeg vet at jeg ville ha bedt om hjelp, men jeg ville neppe bedt barnevernet om hjelp (det er nok å ta en titt på sullikene i barnevernet til å forstå at de har intet positivt å bidra med).

Jeg har inntrykk av at barnevernet nærmest fisker i opprørt vann med hensyn til narkotikamisbruk blant unge. De utnytter en tragisk situasjon til sin egen fordel. Og hva i all verden er hensikten med å la mødre med små barn bo blant narkotikamisbrukere på såkalte mødrehjem?

Barnevernet skyver narkotikamisbrukerne foran seg for å ta kverken på familiene i Norge, er min uerbødige påstand.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Ja, sånn er det; foreldrene skyves ut og vekk, mens den umulige ungdommen sluses inn i miljøer som foreldrene for alt i verden ville holdt ungdommen langt borte fra. Myndighetene kaller det for barnevern.

Barnevernet er ikke garanti mot noe uønsket - som Agrippa skriver - men nærmest en betingelse for alt som kan gå galt...

Takk Agrippa, men det er nok enda slik også her i forumet at vi må få skoen på for å kjenne om den trykker

Jeg er klar på hva jeg sa om kontakt med barnevernet og vet at om vi ikke selv hadde tatt kontakt, hadde vi nok også mistet ett barn til!

Vi hadde ingen erfaring men jeg har litt kompetanse innen "faget" barn og omsorg og i min naivitet trodde jeg at barnevernet var til for å redde slike som uss ut av situasjonen. Dermed ga vi oss inn på våre livs største mareritt
Det verste er at selv nå 8 år etter er skadene megastore! Vi ser spøkelser i hver krok og klarer ikke å tro at vi kan glemme alt som har skjedd. Det verste er at det finnes ikke lyspunkter annet enn at vi fikk sanne hvem som var våre virkelige venner.

_________________

Det er sant, det er først når man har vært der selv at man virkelig kan forstå hva det dreier seg om.

Det er også derfor barnevernerne har dårlige forutsetninger for å hjelpe, for de trykker sine "løsninger" ned over hodet på foreldrene uten å bry seg om hva foreldrene mener. De evner ikke å sette seg inn i den andres sted og ta på seg skoen for å se om den trykker. Og dermed blir "hjelpen" deres fullstendig feil. Ja, hjelpen ødelegger. Barnevernet forsøker å presse foreldrene til å ta på seg en sko som er for liten når foreldrene sliter med gnagsår. Foreldrene foreslår å sette et plaster på gnagsåret slik at det kan gro, men det vil ikke barnevernet godta. De vil isteden tvinge foreldrene til å ta på seg støvler i en for liten størrelse (de har valgt den ut på øyemål), og deretter presse foreldrene til å gå med de nye støvlene mot sin vilje. Når støvlene gjør vondt, så sier barnevernerne: Vi skjønner at dette er ubehagelig for deg, men du må nok fortsette å gå med støvlene. Når foreldrene så tar av seg støvlene fordi de ikke passer, så blir de kalt "ikke samarbeidsvillige".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg var en gang et slikt "vanskelig" barn som dere her beskriver. Jeg rømte hjemmefra som 12 åring, Grunnet en stemor i ordets verste betydning, jeg var innom narkotika og kriminalitet. Den gangen hadde oslo kommune noe som het "uteseksjonen" som jeg var i kontakt med menge ganger, men opplevde at den genuine interessen var heller laber. Jeg husker unger helt ned i 4-5 års alderen som var "gatebarn" i helgene for at foreldrene ville ha fri. Jeg kan ikke huske at barnevernet gjorde noe for denne gjengen. Jeg fikk plass på et ungdomshjem, noe jeg advarer sterkt mot å la seg friste til, dette var de 2 verste ukene i mitt unge liv. Jeg ble utsatt for overgrep og mishandling, jeg vil si det så sterkt at det var bedre på gata enn i det "hjemmet". Jeg har klart meg bra av den enkle grunn at jeg kom meg hjem igjen, 17 år gammel, til min biologiske mor. Hun hadde sine mangler men hun ga meg det jeg trengte, kjærlighet. Da begynte veien mot et normalt liv. Selvsagt er jeg "merket" av årene som gatebarn, men ikke på en slik måte at det er negativt. Det som har preget meg på en negativ måte er mitt møte med barnevernet. Og barnevernets bruk av min fortid som en av begrunnelsene for at jeg liksom ikke duger som mor. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil henne med dette, da dette er noe jeg ikke så villig deler med andre, men jeg tror jeg ville at siden til disse såkaldte vanskelige barna også skulle være representert.

_________________
"Sjefen" på eidskogen