Å få hjelp fra barnevernet betyr slett ikke at en gjeng rabiate sosionomer stormer inn i familien og river med seg ungene til foreldrenes fortvilte hyl, slik en del medier ynder å gi inntrykk av.
Unger som blir slått eller voldtatt av foreldrene sine, eller som blir overlatt til seg selv fordi mamma og pappa sliter med rus og psykiske problemer, har krav på hjelp. Derfor er det viktig at noen tør å kontakte barnevernet når de blir bekymret.
Barnevernet når mange. Nesten ti prosent av alle norske barn kommer inn under barnevernstiltak før de fyller atten år. Det alminneliggjør og ufarliggjør barnevernet, og det er bra.
Av
Hege Ulstein, journalist i politisk redaksjon i Dagsavisen
Kommentar: Journalist Hege Ulstein i Dagsavisen avslører stor kunnskapsmangel om de faktiske forhold når hun tror det såkalte "barnevernet" gjør mye bra. Det er nemlig ikke slik at "barnevernet" griper inn i familier hvor barna blir voldtatt (sic) eller hvor fylliker raver rundt og urinerer på stuegulvet. Tvertimot.
Det såkalte "barnevernet" ynder å gripe inn i helt ordinære familier hvor barna får godt stell og ikke lider nød overhodet. På grunnlag av falske meldinger om grov omsorgssvikt rykker "barnevernet" ut og rammer lykkelige familier med terror og forfølgelse, som kan vare i åresvis.
Det er et falskt bilde journalist Hege Ulstein tegner av "barnevernet" når hun forteller historien om "nedpissa bukser" og barn som må pante flasker for å kjøpe seg en pose rosinboller fordi foreldrene ligger og sover til langt på dag. Dette er "barnevernets" løgnpropaganda.
Ulstein har også en del underlige synspunkter som at man bør kontakte "barnevernet" hvis barn blir voldtatt i familien. Dersom noe slikt skulle skje, er rette instans politiet, ikke "barnevernet". Voldtekt er en kriminell handling og beskrevet i straffeloven, ikke barnevernsloven.
Journalisten skriver ikke et ord om at risikoen for å bli seksuelt misbrukt er langt større i såkalte fosterhjem enn i naturlige hjem.
Derfor er "barnvernet" i aller høyeste grad en trussel mot familiene, og "barnevernets" image som fiende, ikke venn, er velfortjent.
I en tid hvor stadig flere forstyrrede individer kontakter "barnevernet" for å hevne seg på sine nærmeste, burde en ansvarlig politisk journalist skrive om faren for at barn blir rettsløse og fjernes fra familien uten grunn.
Det skjer nemlig ikke så rent sjelden. Har "barnevernet" først bitt seg fast i en familie, slipper det ikke taket så lett. Det er bortimot umulig å bli kvitt "barnevernet", som i mange tilfeller driver med ren personforfølgelse.
Rettsssikkerheten til barn og foreldre er dårlig, for det praktiseres omvendt bevisbyrde, og alle vet at den såkalte "Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker" er særdeles pro-"barnevern". Det er "barnevernet" som blir tatt på alvor, ikke barna. Barna behandles som ting som kan flyttes rundt etter de såkalte fagkyndiges forgodtbefinnende. De har ingen rett til å leve sammen med sine foreldre og må isteden vokse opp som pengeku for grådige fosterpersoner.
Les forøvrig alle de gode kommentarene etter pro-"barnevern" artikkelen til Hege Ulsteien. En del av kommentarene er knallgode.
Eksempler:
Hege Ulstein er typisk norsk journalist.
Forsvarer alle ansatte i Barnevernet.
Hadde biologiske foreldre fått samme sum i økonomisk støtte som det fosterforeldre får utbetalt, antar jeg barna har det best i biologisk familie i 90 % av tilfellene.....
Juss kan de ikke meget av. Makt har de på linje med overlegen ved en psykiatrisk klinikk.
Straks barnevernet sier ordet: omsorgsovertakelse, har de skapt en felle for seg selv. De vil aldri være i stand til å hjelpe det mennesket igjen. Det mennesket vil aldri stole på barnevernet.