MH Skånland wrote:
Under denne siste artikkelen
i Oppland Arbeiderblad av Jørgen Stueland vil familien-er-samlet finne en kommentar lagt inn av Peder Aresvik. Dere er nok enige om mye og mangt når det gjelder innstillingen til livet? Jeg har snakket med Aresvik, og fikk hans tillatelse til å kopiere:
Peder Aresvik:Jeg bor deler av året i et av Europas fattige og ødelagte land (joda - vi snillingene deltok i ødeleggelsen av det) - Serbia.
Yngre serbere kan ikke fatte at jeg som kommer fra det søkkrike Norge kan finne på å etterhvert etablere me[g] i midten av den serbiske fattigdommen.
Til dem pleier jeg å fortelle, at i Norge har vi riktig nok penger i bøtter og spann, men se - det er også alt vi har.
Her i Serbia finnes det ikke penger blant folk - men alt annet har de: Europas beste mat, godt naboskap, dugnadsånd som gjør at boligbyggingen, om enn av brukte materialer, langt overgår den norske - og et verdihierarki hvor rett nok Gud Fader sitter på toppen, men like under står familien.
Intet jordisk er mere hellig en familien her nede.
Serbia er et godt land å bo i.... Jeg koste meg i bassenget på et av byens bedre hoteller forleden. Vi er priviligerte og har råd til den luksusen en gang iblant. Og som barnevernsflyktninger er det en herlig bonus. Jeg var sammen med min kone, og svømte mine lengder. En eldre lokal mann som plasket litt forsiktig noen meter bortenfor, var tydelig interessert i oss.
Han spurte:
- Hvor kommer du fra?-Jeg kommer fra Norge, svarte jeg.
- Å, Norge! svarte han. - Jeg har vært i Oslo for mange år siden. Nordmenn er flotte mennesker! Dere er et folk som holder dere for dere selv, og passer på dere selv!
Jeg smilte, for det er typisk for kulturen vi bor i at man forsøker å si noe pent når utlendinger forteller hvor de kommer fra. Høflighet går foran alt i dette landet. Og jeg hadde ikke tenkt å si så mye.
Men mannen fortsatte å skryte av nordmenn, og jeg tenkte meg litt om. Til slutt kunne jeg ikke dy meg:
- Vel vi nordmenn tror vi er best i verden, sa jeg. - Men når det kommer til stykket så er vi nøyaktig som alle andre. Verken bedre eller verre. Der er gode ting og dårlige ting med Norge, akkurat som i ditt land!Mannen smilte fremdeles, men var nok litt overrasket over svaret.
Jeg sa ikke at landet hans hadde reddet oss, at vi kunne senke skuldrene her, at vi elsket landet hans over alle andre land, unntatt Norge som jeg har et problematisk kjærlighetsforhold til, og at frihet for oss var å være nettopp her. I hans land.
Han forsto nok ikke helt hvorfor jeg sa det jeg sa.
Men jeg tror han forsto at vi var takknemlige for å være her.
Faktum er at jeg - en gang for mange år siden - jobbet en kort periode for en misjonsorganisasjon i landet vi nå bor i.
Jeg pleier ofte å si til folk:
- Jeg kom hit første gang for å redde dette landet. Nå er det dette landet som har reddet meg!Stort sett vet de ikke hva jeg egentlig snakker om.
Men de forstår at jeg mener det jeg sier.