Jeg deler den erfaringen med deg, Nina. Jeg leser disse tilsynsførerrapportene, og det som står der er generell skjønnmaling av fosterhjemmet og "barnevernet". Alt som skrives om de såkalte fosterforeldrene, er av positiv art, og det undertegnes hvor glade de er i sitt lille "fosterbarn" og hvor godt barnet tilsynelatende trives. Spesiell stas er det når selveste saksbehandler kommer på besøk. (Saksbehandler så barnet for første gang da det ble hentet med akuttvedtak i barnehagen, og det var ingen god opplevelse for barnet, som må ha satt igang med overlevelsesmestring når det skjønte hva som hadde skjedd. Da er det jo naturlig å forsøke å knytte nye bånd når de gamle blir brutalt revet over. Men dette forstår ikke saksbehandler, som trolig innbiller seg at det er hennes enorme barnetekke, moderlighet og strålende personlighet som gjør at barnet kaster seg rundt halsen hennes.)

Negative opplysninger blir gitt, hva jeg vil kalle, en positiv fortolkning av tilsynsfører, som, for eksempel, når barnet gråtende betror seg til tilsynsfører at det savner mamma. Da skriver tilsynsføreren i rapporten sin at hun nok tror barnet mener fostermor, for barnets "biologiske mor" kaller barnet ved egennavn. Andre steder omtaler barnet sin biologiske mor som mamma, men da er det noe negativt som skal tillegges henne, for eksempel, når barnet sier at mamma skal ha blitt sint på henne. Da tror ikke tilsynsfører at barnet mener fostermor. Hvorfor ikke? Er det ikke mulig at "fostermor", som barnet i det daglige kaller for mamma, kan ha blitt sint på det, mer så enn barnets egen mor, for ekte mødre har gjerne litt større toleranse overfor egne barn. Det paradoksale er at barnets mor, kan bli anklaget for handlinger som er begått av fostermor, for alt negativt tillegges barnets mor mens alt positivt tillegges "omsorgsmor" eller "fostermor". Når barnet har "to mamma'er" så er det lett å gå litt surr. Dette kan være beleilig for "barnevernet", som søker å sementere en forhistorie hvor barnet skal ha blitt utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Dette påståtte omsorgssvikten er selve grunnlaget for plasseringen. Derfor er det viktig for "barnevernet" å manipulere barnets utsagn. Men jeg har ingen tiltro til saksbehandlers eller tilsynsførers skriverier, ihvertfall ikke deres vurderinger.

Det er i det hele tatt liten grunn til å feste lit til tilsynsførers vurderinger av hvordan barnet har det i fosterhjemmet. Tilsynsfører skriver på vegne av "barnevernet". Kanskje vil hun bli byttet ut dersom hun skrev noe negativt? Eller kanskje tilsynsfører har samme tro på fosterhjemmet magiske virkning som de ansatte i "barnevernet".

Tilsynsfører kan være med på å tilsløre hvordan de faktiske forholdene i "fosterhjemmet" er for barnet. Dette er ingen objektiv tilsynsordning. Hensikten er snarere å renvaske de kriminelle saksbehandlerne som har gjort seg skyldige i ulovlig legalisert bortføring av barnet.



FN's barnekommisjon har snakket om "den rosa elefanten", alle de unødvendige og skadelige tvangsflyttingene av barn fra deres foreldre, men det virker ikke som om norske politikere har tatt dette inn over seg på annen måte enn at barna blir flyttet til såkalt "fosterhjem" (merk at det er "hjem" i navnet) istedenfor institusjon. Jeg er helt enig med deg, Nina, i at det er de såkalte "omsorgsovertagelsene" som er selve problemet med "barnevernet". Derfor er det der vi må sette inn støtet. Vi må si at det er feil å ta barn fra foreldrene. Det er et forfeilet tiltak som påfører barna traumer.

Forøvrig har jeg merket meg at pressen har begynt å skrive mer om såkalte "barnevernsaker", som de kalles i det offentlige rom. Dette er jo menneskerettsaker, som gjelder de mest grunnleggende menneskerettighetene, nemlig retten til et familieliv og et privatliv.

Gratulerer til Arild Holta for nok et suksessrikt år! Tallene for antall visninger på forumet er imponerende. Alle bidragsyterne fortjener også takk for at de er med på å gjøre forumet interessant, attraktivt og mangfoldig. Dess flere som skriver om sine erfaringer med det såkalte "barnevernet", dess bedre. Godt nytt år til alle!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg vil bare tilføye at tilsynsfører er til for å hindre fri flyt av kommunikasjon mellom barna og foreldrene og de bruker som regel makt for å gjennomføre deres vilje om foreldrene nevner noe de ikke liker. De blir så sinte at de sier at møte går ut om ikke vi stopper å fortelle sannheten om bv og deres medspillere

Kort sagt er de like diktatoriske som barnevernansatte selv

Takk. Det kom overraskende, den økte sidevisningen.

De som skriver her gjør forumet nyttig og brukbart. Tilbake får de det faktum at de når mange mennesker.

En gang har vi vunnet kampen, og da er det skribentene her som står som heltene. Det er min faste overbevisning.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Jeg synes det som Dung skriver ovenfor, om tilsynsførere, er viktig. Det blir ikke fullt så ofte skrevet om hvordan de oppfører seg, instruert av barnevernet som de er, så vi trenger flere innlegg med slike enkeltheter og episoder.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

I innlegget mitt mente jeg de personene som skal føre tilsyn med hva som foregår i "fosterhjemmet". Tilsynsførere brukes på to måter: 1) til å overvåke såkalt samvær mellom barn og forelde og 2) kontrollere forholdene i omsorgsbasen.

I begge tilfellene vil jeg si at tilsynsførerne er mest lojale mot "barnevernet". Jeg har opplevd at tilsynsfører under samvær har insistert på høytlesning av et brev fra "barnevernet" inneholdende instrukser for samværet. Dette var et brev som allerede var lest og besvart. Foreldre blir infantilisert av tantene i "barnevernet".

Ja, Dung, du har helt rett i at tilsynsfører hindrer fri kommunikasjon mellom barna og foreldrene. En del av jobben deres er å sensurere foreldrene slik at barna bare skal få høre saksbehandlers og, ikke minst, "fostermors" versjon av saken. Og der i gården gnåles det på kvinnevis om "omsorgssvikt, omsorgssvikt, omsorgsssvikt", akkurat som om man ved å gjenta det hundrevis av ganger, skal få det til å bli ørlitte granne sannere. Men det er og blir en stor løgn, som de brutale beistene av noen kjerringer burde få dyttet langt ned i halsen. Det burde være forbudt å lyve slik når man sitter på offentlig regulativlønn, og det er det vel, også. Problemet er bare at ingen kan tro at de påståtte fagpersonene er istand til å fare med løgn der de sitter med sine brede klovneglis og falske omsorgsminer.

Hovedpoenget er at tilsynsførerfunksjonen ikke fungerer etter hensikten, nemlig å være en talsperson for barnet. Tilsynsførerne er stort sett, det finnes nok noen hederlige unntak, talspersoner for "barnevernet", og barnet er helt alene i sin nye verden hvor alle betrakter det som en nyttig gjenstand som bringer penger i kassen. Et slikt barn vil nok oppleve ensomhet, for det har ingen å betro seg til. Det vet at det må være forsiktig med hva det sier til "fostermor", som har sine egne pekuniære interesser å ta hensyn til; Hun er slettes ikke interessert i at det lille "fosterbarnet" skal få komme tilbake til sin egen mamma, for da stopper innbetalingene til "fostermors" konto - skrekk & gru! Nei, da er det bedre å stå i retten og lyve slik hun er så godt vant til, pengene må prioriteres. Hun er heldigvis sikret mot utspørring, for hun får være anonym. Oj, for en deilig verden når man bare har samvittighet til å ta imot et barn som "barnevernet" har vært så velvillige å stjele til henne. Business'en går som aldri før - årets forretningskvinne satser friskt på "fosterbarn", en mer lukrativ geskjeft i Norge skal man lete lenge etter. Så får heller barnet savne sin mor og gradvis miste troen på menneskene. Når barnet spør saksbehandler om det ikke kan få bli med og treffe mamma, så sier saksbehandler nei. Alle normale mennesker vil forstå at det å bli nektet å treffe sin mamma, er skadelig for et barn. Men saksbehandler mangler empati for både barnet og foreldrene. Hun er heller ingen fagperson. Hun er en primitiv bølle som krenker foreldrene og barnet på de fleste tenkelige måter. Dette er sannheten, og det må vi holde fast ved, for "barnevernet" ønsker seg mest av alt at foreldrene skal bøye kne for Herskerinnen ("barnevernsleder") og innrømme sin store skyld og si at "Det var godt dere tok barnet mitt fra meg." Men det skal de aldri høre fra meg (muligens hvis jeg blir torturert, men heldigvis har vi forbud mot fysisk tortur i Norge).

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)