Den forfengelige linselusen Reidar Hjermann som innehar stilling som såkalt barneombud er ute og markedsfører seg i pressen igjen. Reidar mottar hjelpetiltak fra staten i form av en fet stilling som "Barneombud", og denne tidligere miljøarbeideren fyrer av kommentarer til den mye omtalte Fredrikstad-saken fra hoftehøyde.
Ifølge blekka VG føler barneombudet Reidar
"avsky" over at Fredrikstad-familien har lagt sin beretning ut på nett. Han krever også sidene slettet. Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram istemmer i det barnevernfaglige hylekoret: "Barn har rett til et privatliv." Retten til privatliv inkluderer tydeligvis
ikke barnas rett til å få leve i fred sammen med sine foreldre uten unødig og sjikanerende innblanding fra barnevernet. Uten barnevernets utidige inngripen hadde ikke familien sett seg tvunget til å legge opplysninger ut på nettet. Det er barnevernet som er årsak til at opplysningene publiseres på nettet.
Fredrikstad kommune har plaget familien Antonsen i årevis med "massive hjelpetiltak". Nå pågår en rettssak hvor kommunen krever å få overta omsorgen for tre av barna i familien. Ubegrunnet mistanke om incest skal være den direkte foranledning til at barnevernet involverte seg. Mistanken har blitt avkreftet, men barnevernet gir som vanlig ikke opp.
I sin fortvilelse har familien Antonsen lagt ut sin hjemmesnekrede fortelling, som til dels er ganske humoristisk og setter de barnevernfaglige i et lite flatterende lys. Miljøarbeidere som ikke vet opp ned på en oppvaskkost og som ødelegger familiens sengetøy ved å blande røde sokker sammen med hvitvask, får gjennomgå.
Offentliggjørelsen av den kommunale inkompetansen har tydeligvis falt de kommuneansatte tungt for brystet, og de påstår at familien henger ut sine egne barn! Det kommuneadvokaten imidlertid var mest opptatt av, ifølge familien, var at han hadde blitt navngitt, og som følge av dette hadde hans kone mottatt ubehagelige "pustende" telefonsamtaler.
Det er med andre ord hensynet til de barnevernsansatte og kommuneadvokaten som er vesentlig, ikke hensynet til barna i familien Antonsen. Barna brukes bare som påskudd for å true familien til å fjerne sin beretning fra nettet.