Jeg fant en blogg som har omtalt Vindafjord-saken. Den er gammel, men jeg ble eitrende forbannet av enkelte kommentarer, så jeg sendte kommentar, jeg. Håper dere gjør det også. Maqsse vrangforestillinger å ta tak i der.

http://iskwew.com/blogg/2007/02/06/film ... ment-60049

Min kommentar (må visstnok godkjennes):
Jeg er nok litt sent ute med å svare her, av den enkle grunn at jeg ikke har sett dette før.

Disse barna hadde problemer, ja. Men ikke i hjemmet. Mors forbrytelse var å være en "brysom" mor, som prøvde å skaffe hjelp til barna. Og for alle som har hatt den betydelig tvilsomme gleden av å motta hjelpetiltak selv, eller kjenner noen som har mottatt slik hjelp vet: Problemene skyldes ALLTID hjemmet. Har du et barn som blir mobbet på skolen? Ja, da er det din skyld. Trenger barnet ditt oppfølging på grunn av adferdsproblemer, eller lese- og skrivevansker, da er det helt sikkert din skyld, det også.

Advokat Sverre Kvilhaug (søk på navnet hans, dere. Eller les artiklene hans på BarnasRett.no) har estimert at 80% (!) av omsorgsovertakelsene er uberettigede. De skulle aldri ha skjedd. Jeg anbefaler også boken hans, "Adskillelse - barn og foreldre", som tar for seg forskning på feltet omsorgsovertakelse i barnevernssaker. Om omsorgsovertakelse er så fantastisk bra, hvordan forklarer dere da at barn i barnevernets omsorg, og barn som vokser opp i et hjem med rusbelastede foreldre, klarer seg omtrent like bra i voksen alder? Så når man sier at "barn burde ikke bo hos sine narkomane foreldre", er jeg forsåvidt enig. Men så mener jeg samtidig at barn så langt det er mulig, ikke skal bo i fosterhjem heller, da. Besteforeldre og annen slekt, burde i LANGT større grad trekkes inn ved omsorgsovertakelser, en det situasjonen er i dag. I dag, ser man etter mulig fosterhjem i barnets egen slekt, bare unntaksvis.

Omsorgsovertakelser kan skje på 1-2-3. Og gjør det, også. Et vedtak etter §4-6 i barnevernsloven åpner for dette. Barnevernet søker fylkesnemnda om å få ta barna umiddelbart. Barna må da hentes innen 48 timer etter at vedtaket er innvilget. Deretter kan barnevernet søke om omsorgsovertakelse etter §4-12, innen 6 uker.

"Barn har kjennskap til litt av hvert før de kommer på institusjon. Det er derfor de blir sendt dit, et sterktiltak"?? Så det vil si at et barn som ender på en institusjon som 5-åring, er hardbarket kriminell, du da? Barn ender ikke på institusjon kun fordi de er på skråplanet. Men minst like ofte fordi det ikke er fosterhjem å oppdrive.

Foreldre kjemper for sine barn daglig. Ikke bare for sin rett til å få være foreldre for dem, men for barnas rett til å få være hos sine foreldre. Detter er fryktelig traumatisk for familiene. Og at mennesker som dere ikke klarer å se nyanser, er skammelig! Å stemple moren til barna i disse videoene, som dårlig, fordi hun gjør sitt desperate forsøk på å sette søkelyset på barnevernets behandling av hennes barn, er uhørt. Gangsyn er en fin ting. Barnevarnssaker må belyses i media, men på grunn av medias motvilje, må man nesten bare ta i bruk dramatiske hjelpemidler.

Ironisk nok: Barnevernet er i dag i søkelyset på grunn av erstatningssøksmålet fra barnevernsbarna.
Samtidig henter de nyfødte barn fra førstegangsmødre på sykehuset. Barn med sine foreldre er på flukt i utlandet, for å slippe unna barnevernet. Barnevernet i Norge er i konstant kritikk fra FN, barn får ikke snakke med sine foreldre på telefon, de har ofte begrensede samvær med sine foreldre, gjerne ned i 3-4 timer, to ganger i året. Barn er redde, de gråter, og savner ikke bare mamma og pappa, men besteforeldre, tanter og onkler. Barn rømmer for å slippe unna barnevernet. De tar sine egne liv, fordi de ikke klarer å leve det livet barnevernet har påført dem.

Som regel tjener ikke foreldrene på å ta saken sin ut i offentligheten. Det blir brukt mot dem. Om foreldrene legger ut nok fakta i saken sin til at barnevernet kan legge to og to sammen, og skjønner hvilken sak det gjelder, blir det brukt mot dem. Omtrent sånn som dere gjør her. Og mange foreldre tier, under trusselen om å miste det lille de har av samvær. Og dere hjelper til. Barnevernet kan holde på slik de gjør, simpelthen fordi dere lar dem.

Noen få ildsjeler har tatt opp kampen. To av disse, et foreldrepar, har selv mistet sine barn etter å ha gått i bresjen for et massesøksmål mot barnevernet. De er beskrevet som gode foreldre, med positive ressurser. Men de var altså negative til barnevernet.

Jeg får inderlig håpe dere ikke ender opp i barnevernets arkiver av samme grunn som mange andre: Ved hjelp fra hevngjerrige naboer, barnehageansatte som syns det er en plage at barnet ditt ikke klarer å holde seg tørr fordi det henger litt etter i utviklingen på det området, eller fordi barnet ditt er udiagnosert ADHD... Dette er bare noen av de mulighetene barnevernet benytter seg av for å "ta seg inn i" familier.

Om det skjer, kan du vente deg falske bekymringsmeldinger, "ringt inn" av barnevernsansatte selv, hevngjerrige rapporter dersom du begynner å ane uråd, dårlige sakkyndigerapporter (er du riktig uheldig, får du en diagnose, er du blant de heldige, er du "bare" mentalt ustabil), du kan oppleve at barna dine gråter og savner deg, mens du knapt får se dem, og da ofte under tilsyn. Du risikerer runde etter runde i rettssystemet, til du taper saken fordi barnas tilknytning til fosterfamilien er for sterk, og det ville være skadelig å fjerne dem (selv om det ikke var noen som sa DET når barna ble tatt hjemmefra).

DETTE er det barnvernsofre blir utsatt for, mens dere setter kaffen i halsen etter at en mor desperat forsøker å vise hva barna hennes ble utsatt for. 7 voksne hentet to små barn. Med makt. Jeg har forøvrig sett videoene, og gråter like my hver gang. Jeg SER hvem som utøver overgrepene. En gutt som skriker for å få hadet-kos hos mammaen sin... Som forøvrig holdt seg rimelig rolig, til tross for hennes barns skrik etter hjelp. Hjelpeløs sto hun og så på at hennes elskede små ble utsatt nettopp for det barn i den alderen frykter mest: Å miste mamma. Hun bare gråt, stort sett. Så ingen holdt dem fast... Barna kjempet imot helt av egen maskin.

Disse barna kommer fra en liten bygd. Mor har bare fått godt skussmål fra dem som bor der. Hun er stemplet som en god mor i nærmiljøet. En mor som tar i bruk det samme hjelpemidlet som barnevernet bruker når de vil ha mer penger, som fosterpersoner bruker, når de "reklamerer" for barnevernet og sine egne, viktige rolle i barns liv: Media.
Barna blir regelrett mishandlet, og da syns dere synd i dem fordi de ble filmet? Det er ikke offentliggjøringen av filmen som er overgrepet her. Det er INNHOLDET. Offentliggjøringen er for at mennesker som dere skal vite hva som foregår rundt dere. Hva som kan skje med dere en dag.

Prøv i det minste å lære dere litt om det dere uttaler dere om.

  
Jeg mener det er feil å tro at familiene ikke tjener på å legge sakene sine ut offentlig. Barnevernet og fylkesnemnda og retten hevner seg ja, men foreldrene får kontakt med andre i samme situasjon og er ikke lenger så isolert, og folk skjønner bedre at det ikke er DE sdom har noe å skjule. Og i det lange løp er det offentlighet som skal til. Det er derfor myndighetene er så redd for den. Det er derfor de forfølger dem som bruker ytringsfriheten sin. Det hjelper også barna.
  

Mennesker i alle forhold- og spesieltt i barnevernsaker, som inneholder aspekt av maktovergrep og urett fra myndighetenes side er tjent med offentlighet, tvil aldri på det- samme hvordan de forsøker å bruke det mot en eller påstår noe annet.
Hemmeligholdelsen er alle overgriperes sterkeste våpen og beste beskyttelse.

I lengden faller det ut til fordel for de som offentliggjør.

Det er et stadig økende antall som velger å publisere egne saker og jo tidligere og mer konsekvent de iverksetter og gjennomførere jo bedre kommer det ut.

Det "dummeste" man kan gjøre når man først er igang, er å stanse eller slette utlagt materiale da det i så fall øyeblikkelig vil inngå som både et insinuativt og direkte argument fra overgriperne om at "klienten har innsett at h*n gjorde en FEIL og vi hadde rett"

- dermed virker det understøttende for bv`s argumentasjon for å påvise hvor "ustabil" man er og hvilken tvilsom vurderingsevne man innehar.
Dette fyller de så inn i vurderingen av omsorgsaspektet når de senere prosederer for nemd eller rett.

Dèt hjelper i alle fall ikke andre enn overgriperen.

Det er heller ingen grunn til å vente med å publisere til etter at sakene er over bare fordi det øves press fra overgripernes side med et innhold av at man kan oppnå så mye mer og bedre behandling . . ..."samarbeid" . .."barnas beste". .."skjerme barna". .. bla bla bla , om man avstår- da publiserer man som regel bare en tapt sak og det bekymrer overgriperne lite, i første omgang.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

De taper på det i den forstand at det blir brukt mot dem i fylkesnemnd og rett. Det betyr ikke at man ikke skal sette søkelys på SIN sak, tvert imot. Dersom "folk flest" begynner å innse hva som faktisk foregår rundt dem, vil barnevernet møte mer motstand. Og de får kun vite det ved offentliggjøring.

Men sånn ståa er nå, kan man ikke si at familiene direkte tjener på det. Barna i f.eks. Vindafjord-saken er vel fortsatt ikke kommet hjem. Forhåpentligvis, på lengre sikt, når folk klarer å åpne øynene, vil saken stille seg annerledes. Og mitt poeng er at foreldre ikke legger ut sakene sine til almenn beskuelse for å oppnå noe i fylksnemnd og rett, for de oppnår ingenting på det området. Men derimot for at "folk flest" skal skjønne hva som gjøres mot barn. DET vil kunne lede til den forandringen som så sårt trengs. Men de vinner ikke tilbake barna på det. Tvert imot, det blir brukt mot dem. Og det var det som var mitt poeng med den delen. Jeg fikk det vel bare ikke helt fram.

Nå er bloggen fjernet, etter at jeg la inn min kommentar. Satte hun kaffen i vranghalsen igjen, mon tro?

"Nå er bloggen fjernet, etter at jeg la inn min kommentar. Satte hun kaffen i vranghalsen igjen, mon tro?"

Ja, Iskwew, er en feiging - når hun ikke har støttespillerne sine med seg lenger går lufta ut av den selvgode ballongen hennes temmelig kjapt.

Jeg finner fortsatt ingen betydelig vektig grunn til å la være å publisere egen sak og opplevelser ved en slik prosess som man utsettes for ved såkalt barnevern.
Det eneste er at det kan være en mental påkjenning å skrive og å gjennoppleve overgrepet, og det alene er en brutal opplevelse!
Stor respekt for de som har gjennomført og fortsatt gjennomfører dette.

Hemmeligholdelsen om overgriperkulturen støtter KUN overgriperen- les: barnevernet og deres støtteaktører.

Som du også sier "De taper på det i den forstand at det blir brukt mot dem i fylkesnemnd og rett", vel. . . .da er det kanskje på tide og orientere om at det har ingen ting med omsorg å gjøre- i den konteksten barnevernet fremsetter det.
Dette er ingen stor affære for en oppegående advokat å imøtegå.

Forøvrig spiller det liten rolle da det såkalte barnevernet mye og i stor utstrekning gjør som de vil uavhengig av både rett og nemd- og det er vel for å belyse og forsvare barna sine mot denne ukulturen man bør publisere.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Jeg sier ikke at man ikke skal offentliggjøre sakene sine.

Mitt poeng var at på TROSS av at de ikke tjener på det i forhold til fylkesnemnd og rettssystemet, velger familier å offentliggjøre sine saker. Og at folk i alminnelighet bør tenke litt over hvorfor de gjør nettopp det, fremfor umiddelbart å stemple foreldre som dårlige foreldre med manglende omsorgsevne, som de gjorde i kommentarene til den innledende bloggen som dessverre nå er fjernet. Og det var dit mitt angrep gikk, ikke mot de foreldrene som faktisk våger å opponere mot "overmakten", i dette tilfellet, barnevernet. Og det på tross av at de altså ikke tjener på det i forhold til saksgangen, snarere tvert imot. Det er beundringsverdig, fordi det fører til at flere våger. Og jo flere det er, jo mer blir samfunnet rundt oss presset til å ta et standpunkt i forhold til barnevernet og måten det fungerer på i dag. Og dèt er utelukkende positivt.

Synd at bloggen ble fjernet, men jeg tror det går an å søke etter den på google enda. Uten den blir dessverre mitt innledende innlegg mer eller mindre hengende i lufta, på sett og vis.

 
Det er et feilresonnement å tro at familiene taper i fylkesnevnd eller rettsapparatet ved å publisere sakene sine. De ville tapt i alle tilfeller. Vindafjord-barna ville aldri fått komme hjem til sin mor hvis hun hadde holdt munn. Og slik er det i de andre sakene også.

Jeg ikke bare tror men vet, med betydelig sikkerhet, at bebreidelser for publisering, og innbaking av det i domspremisser etc, bare er spillfekteri. Intet av det som anføres er reelt. Hvis dommen/vedtaket ikke hadde publisering å henge sin fordømmelse på, ville de med letthet funnet på noe annet.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Bilde av feigingen Iskwew. Hvor lenge vil den linken vare?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Du har forsåvidt rett i at de ikke taper på det, i forhold til fylkesnemnd og rettsapparatet. Det er vel mest i forhold til de mer sneversynte media og "den alminnelige mannen i gata". Men ut fra sånn jeg leste enkelte av kommentarene, gikk de ut fra at foreldre legger ut saken sin fordi de tror de vil tjene på det. Det var den påstanden jeg ville til livs. Og jeg brukte da heller ikke tape i min kommentar som sådan. Men uansett hvordan man legger ordlyden, så kan vi i alle fall enes om at de ikke tjener på det i forhold til sakens utfall. Men som du påpekte, det gjør man ikke uansett.

Og selv om folk flest angriper omsorgsevnen til foreldrene på grunn av offentliggjøring, vil ikke holdningsendringen komme ved at man tier. Så på sikt, når mange nok saker blir lagt ut, vil folk flest måtte innse at dette ikke er sporadiske tilfeller, men trenden. Men å være blant dem som "brøyter vei", kan ikke være lett. Det tross alt dem som blir rakket ned på, siden de setter navn og ansikt til barnevernsofrene folk helst ikke vil se på som ofre.

Etter hvert som det blir vanlig å legge ut saksdokumenter, vil nok flere følge etter, men det er som du skriver, vanskelig å brøyte vei. De som fradømmer barn rett til å vokse opp hos sine foreldre, fortjener å bli svartelistet og få sitt generelle omdømme ødelagt, for avgjørelsene er basert på dårlig skjønn og sviktende grunnlag. De aller fleste sakene som kommer opp for Fy-nemnda, skulle aldri ha vært fremmet. De er basert på "barnevernfaglig" galskap.

Foreldre som legger ut saksdokumenter vil måtte regne med å få gjennomgå i Fy-nemnda, men det får de uansett. De mest søkte argumenter brukes for å frarøve foreldrene deres barn. Psykologenes diktatur hersker. Fy-nemnda er sammenlignbar med Dovregubbens hall langt inne i Tåkeheimen med fy-nemndsleder i rollen som Dovregubben sjøl. "La alt håp fare, du som trer inn i denne sal".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)