Barnevernet i Bodø har påkjært avgjørelsen i Salten tingrett om at Maja Helen skal få bo hjemme i tiden inntil ankesaken kommer opp for Halågaland lagmannsrett. Begrunnelsen er at de mener flytting av Maya Helen ikke er til barnets beste.

Barnevernet insisterer altså på at Maya Helen skal flytte tilbake til fosterhjemmet, fordi flytting er skadelig for henne. Samtidig har barnevernet sagt at de ikke frykter at Maya Helen skal lide overlast hos sine foreldre. Hvorfor krever de da å få henne plassert i fosterhjem?

Den eneste flytting barnevernet synes å være imot er flytting til hjemmet. Flytting fra hjemmet er helt iorden.

Barnevernet i Bodø driver en rå kampanje mot familien Nilsen/Eivik. Den egentlige grunnen til at de insisterer på at datteren Maya Helen må tilbake i fosterhjem er at da kan de senere bruke tilknytningsargumentet, ifall Remi og Cecilie skulle vinne i lagmannsretten. Jo lenger et barn oppholder seg i fosterhjem, jo mindre er sjansen for å få det tilbakeført til foreldrene. Det skal visstnok være skadelig å bryte tilknytningen til fosterhjemmet mens det det ikke er skadelig å bryte tilknytningen til foreldrehjemmet.

Barnevernets tanker om tilknytning og flytting er ulogiske. Hvorfor skal det være mindre skadelig å bli flyttet ut av et fosterhjem enn å bli flyttet ut av hjemmet til foreldrene? All logikk tilsier at det er langt verre å bli fratatt sine naturlige foreldre enn å bli fratatt et bosted hos fremmede.

Og hvorfor skal Maya Helen i det hele tatt bli fratatt sine foreldre når heller ikke barnevernet frykter at det skal tilstøte henne noe i hjemmet?

Det virker som om det har gått prestisje i denne saken. Barnevernet er nødt til å vinne, for ellers vil de tape tillit. Saken viser at barnevernet setter sine egne interesser foran barnets interesser. Barnets beste er kun et vikariende motiv.

Familien Nilsen/Eivik trenger all mulig emosjonell støtte i denne grufulle saken. Det er den lille mann mot en brutal overmakt. Det å bli urettmessig fratatt sitt lille barn er noe av det verste som kan skje et menneske. La oss be om at barnevernet taper i lagmannsretten og at rettferdigheten oppfylles. Noe annet vil være justismord.

Kilde: Avisa Nordland

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det er svært uvanlig at barnevernet ikke retter seg etter vedtak hos fylkesmannen, og anker saker oppover i rettssystemet. Dette gjør Maya-saken fra Bodø til en svært spesiell sak.

Det viser statistikken fra fylkesnemndene for sosiale saker i region nord, som omfatter Nord-Norge og Trøndelag.

Siden 1999 finnes kun en håndfull slike ankesaker i hele regionen, sier regionsleder for fylkesnemndene i region nord, Hilde Heggelund.

- Det er svært sjelden at kommunene anker slike avgjørelser.

- Kommunene fikk adgang til å anke denne type avgjørelser ved lovendring i 1999 og etter det jeg kan se av statistikken har det vært under ti slike anker, sier Heggelund.

- Hvor mange slike saker kommer opp for fylkesnemndene hvert år?

- Det ligger på omlag 500, sier Heggelund.

- Hvor vanlig er det at barnevernet får medhold?

- Medholdsprosenten ligger mellom 80 og 90 normalt sett, sier Heggelund.

---------------------

Barnevernet mener at Maya Helen ikke bør bo hos foreldrene på grunn av mistanke om mishandling.

En enstemmig fylkesnemnd i Nordland mener jenta skal få bo hos foreldrene til rettssaken kommer opp, men barnevernet har anket denne avgjørelsen. Først til tingretten og deretter til lagmannsretten.

- Dette skyldes at kommunen er uenig i den bevisvurderingen som fylkesnemnda har gjort i saken sier Mona Negård.


Les hele artikkelen her:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ ... 81347.html


Kommentar: Barnevernet anker sjelden. Med en medholdsprosent på 80 % til 90 % i fylkesnemnda trenger man ikke anke mange sakene for å komme opp i en medholdsprosent på 100 %, som vel er målet.

Det er også interessant å merke seg at kun mistanke om mishandling, selv etter at politiet har henlagt saken, er nok til å kunne frata foreldrene barnet deres. Her råder ikke prinsippet om at rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode. Her er du skyldig inntil du kan bevise din uskyld. Selv om du skulle være i stand til å bevise din uskyld, som Remi og Cecilie i praksis har gjort, så vil barnevernet kunne fastholde sin såkalte mistanke.

Prinsippet om at du er skyldig dersom barnevernet betviler din uskyld er et rettsprinsipp vi ikke er vant med i Norge. Det har blitt snikinnført sammen med hele den sosiale lovgivningen, enten det nå skyldes stupiditet eller hensynsløshet hos de ansvarlige. Det som er hevet over enhver tvil er at dagens barnevern er preget av sterk skepsis og motvilje mot private enheter som kjernefamilien. De ser helst at familiene brytes opp. Dette blir et mål i seg selv. Derfor et det ikke Maya Helens beste som er årsaken til at barnevernet påkjærer hendelsen i lagmannsretten. Barnevernet ønsker innbitt å splitte denne familien, som attpåtil har våget å trosse barnevernet ved å la historien bli filmet av NRK Brennpunkt.

Må alle gode krefter stå Maya Helens familie bi i denne forferdelige saken, og må godtfolk sette en stopper for barnevernets råskap.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)