Laura wrote:
Møte Bv må en nok når en har havnet i en sånn situasjon, om en ikke har fått skaffet seg advokat som en bør gjøre fort uansett, så sørg for å ikke vere alene HA MED VITNE!! Ikke sikkert en slipper unna med bare skriftlig korrespondanse.
Jeg mener at det ikke skal være opp til barnevernet å bestemme graden av kontakt. Det er mange grunner til at man skal unngå personlig kontakt med dem, både ansikt til ansikt og per telefon:
1) De journalfører hver samtale, men skriver det i sin ånd, slik at referatet gir et ekkelt inntrykk av hva du skal ha sagt. De sier at du kan korrigere referatet i ettertid, men dette er likevel vanskelig å få til i praksis, for de vil ikke tillate for mange endringer.
2) Når målet er å slippe ut av klørne deres, så må man jo ikke frivillig møte dem! Da får de anledning til å bruke arbeidstiden sin på å møte deg, og du aktiverer dem. De må skrive referater av møtet, og dermed er de sysselsatt med deg, akkurat slik de ønsker.
3) De ønsker å overvåke deg som om du var en mus i et forskningsprosjekt. De kommer til å snakke seg imellom om hvilket inntrykk de har av deg etc. Du blir gjort til en vare som de forbruker, alt under påskudd av at de liksom skal "hjelpe deg". Det blir nesten som å danse naken på en pornobar i Thailand med masse siklende mannfolk. Du blir gjort til barnevernernes objekt. Sånt utsetter man seg ikke for.
Derfor minner det faktisk ganske mye om barnevernerne selv når du skriver at man "må nok møte bv når en har havnet i en slik situasjon". Det er jo akkurat den løgnen de nyter å fortelle deg, at du liksom ikke har noe valg i det hele tatt. Dersom de ikke har grunnlag for tvangsvedtak så kan de heller ikke tvinge deg til å møte dem. Og dersom du tror at de har grunnlag for tvang, så bør du snarest dra i eksil.
Jeg vil understreke dette så sterkt at jeg vil inkludere et nytt ellevte bud til Alvheims eksisterende 10 bud mot barnevernet.
Aldri møt barnevernerne ansikt til ansikt eller snakk med dem på telefon.