It is currently Sun Nov 18, 2018 9:10 am



Post new topic Reply to topic  [ 7 posts ] 
Author Message
 Post subject: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Thu Oct 29, 2015 2:55 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Tiden er kommet for å også snakke litt om de tingene som ingen snakker om, som har blitt så tabubelagt, og som derfor også er ubehagelig å trekke frem.

Men noen lurer sikkert på hva det er jeg har gjort galt mot barna mine. Vel, her kommer det.

Grunnen til at barnevernet tidlig la meg for hat, var antagelig at jeg var helt åpen med at jeg hadde brukt fysisk grensesetting overfor de eldste barna mine. Jeg hadde klapset dem på baken tidligere, men hadde sluttet med dette et par år før barneverntjenesten kom inn i bildet, fordi jeg rett og slett innså at det verken var hensiktsmessig eller riktig. Imidlertid erkjente jeg overfor barneverntjnesten at jeg fremdeles noen ganger tok dem hardt i armen eller i nakken for å irettesette dem.


Nå var jeg ikke så veldig stolt av dette, og jeg sa til barneverntjenesten at dette ikke egentlig var et stort problem, fordi jeg kunne slutte med dette umiddelbart. Jeg trodde på det tidspunktet at barneverntjenesten ønsket at jeg skulle bli en bedre far, og forsøkte å se det hele som en mulighet til å lære mer om farsrollen, og spilte med åpne kort om mine styrker og svakheter.

Jeg tenkte at bvtj. ville se positivt på holdningen min. Det gjorde de ikke. De spekulerte i brev til Fylkesmannen om at jeg hadde sluttet med fysisk grensesetting utelukkende fordi barneverntjenesten ble involvert, og at de derfor mente at jeg ville begynne igjen når bvtj. eventuelt trakk seg ut.

Jeg mottok veiledning hos barneverntjenesten, og vi snakket om grensesetting av barna. Veilederen uttrykte gjentatte ganger at jeg "slo" barna mine. Etter at hun hadde sagt dette noen ganger, nevnte jeg for henne at jeg ikke slo barna mine, som da jeg tidligere hadde klapset dem, men at jeg tok dem hardt i armen og lignende.

Veilederen reagerte sterkt på dette, og mente at det faktum at jeg skilte mellom å "slå" og å "ta hardt i" viste at jeg ikke forsto alvoret i den volden jeg utøvde mot mine barn.

Så begynte barna i besøkshjem en helg i ny og ne. Plutselig satt jeg på møte med fagkoordinator og saksbehandler, og de fortalte meg at besøkshjemmet hadde hørt fra barna at jeg hadde gitt ungene ris på baken. Jeg presiserte overfor de to barnevernsansatte at dette var gammelt nytt, at jeg tidligere hadde redegjort for dette, og at jeg til og med hadde drøftet dette med min veileder hos barneverntjenesten.

De to barnevernsansatte ville ha det til at de hadde kommet med en avsløring. De sa at jeg ikke hadde en dyp nok erkjennelse av at jeg hadde utøvd vold mot barna, og de hevdet at jeg fremdeles gav barna ris på baken.

Jeg begynte på det tidspunktet å forstå at dette egentlig ikke handlet om at jeg skulle bli en bedre far, eller om å få frem sannheten. Det hele handlet tvert imot om å få meg ut av bildet, slik at bvtj. uforstyrret kunne styre og sette inn tiltak rundt min kone og barna. Faktum var at min erkjennende og åpne holdning til min egen bruk av fysisk avstraffelse, var et irritasjonsmoment som gjorde jobben deres vanskeligere. De ville helst at jeg skulle være en vanskelig person som benektet og avviste mine feil og mangler, noe som hadde gjort det lettere for dem å uskadeliggjøre meg og få meg satt på sidelinjen.

Jeg ble på det tidspunkt fremstilt som en manipulerende voldsmann, og det at jeg mente at å klype var mindre alvorlig enn å slå, gjorde meg tydeligvis bare til en enda farligere person.

Så snudde imidlertid vinden.

Barneverntjenesten, som hadde presset meg til å flytte på hybel, og som hadde presset min kone til å ta ut formell separasjon, forsøkte så godt de kunne å få min kone til å innse at hun var gift med en psykopat. De kom imidlertid ikke lenger med henne. Hun samarbeidet dårlig og ville ikke ha noe mer med dem å gjøre.

Voldsanklagene mot meg ble tonet ned, og bvtj. så ut til å glemme at de hadde påstått av jeg hadde begått seksuelle overgrep mot min kone. Barneverntjenestens ekle spekulasjoner rundt det de oppfattet som barnas "seksualisering" i en ordlek på skolen, ble ikke nevnt mer.
Fagkoordinator hadde skiftet modus og uttalte nå at "du var jo litt "røff" mot barna tidligere, men det har du jo sluttet med".

De krevde nå at jeg flyttet tilbake til min kone og barna.

Jeg klarte ikke å dy meg, og takket barneverntjenesten for tilliten, som var nokså absurd i forhold til måten jeg hadde blitt fremstilt på.

Så gikk det noen måneder, men det som var vårt egentlige problem og som bvtj. ikke anerkjente - fordi de overprøvde det som var lagt frem av medisinsk informasjon og som den sakkyndige hadde bekreftet - fortsatte.

Når veterinæren ikke lenger kan hjelpe kua, blir den avlivet. Vel, når bvtj. ikke kunne hjelpe oss med det som var vårt egentlige problem, fordi de hadde bestemt at dette problemet ikke eksisterte, skulle familien avvikles.

Problemet ble oversendt til Fylkesnemnda for den endelige løsning. En løsning som knuser foreldrene en gang for alle, og som ifølge Bufdir-forskning gir dårlige fremtidsutsikter for barna.

Ettersom bvtj. hadde få argumenter mot meg som omsorgsperson, ble den tidligere volden nok en gang hentet frem som argument, og koblet sammen med mine "prioriteringer og valg" som viste at jeg ikke maktet å "sette barnas behov fremfor mine egne".

Ja, jeg har gjort mine feil som far. Så kan jo hvem som helst spørre mine barn om de vil beholde sin far av kjøtt og blod, eller om de vil ha en "ny far og mor", slik barneverntjenesten uttalte det da de ville at jeg skulle informere barna om de planlagte forhandlingene i Fylkesnemnda.

Noen uker før nemndforhandlingene, ville saksbehandler at en talsperson nettopp skulle snakke med barna om hva de selv ønsket.

Saksbehandler sa i den forbindelse: "De (barna) kommer jo selvfølgelig til å si at de vil bo hos dere og ikke vil ha en ny far og mor."

Og da får jeg kanskje replisere: Og barneverntjenesten er selvsagt ikke interessert i nettopp hva barna mener.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Thu Oct 29, 2015 4:13 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
I hvilken grad barn trenger grensesetting avhenger av mangt.

I våre dager er familiene lite samlet, og har lite tid sammen. Er ungene da litt tøffe, sta eller utagerende, så er det slett ikke enkelt å få de til å respektere grenser.

Hvilke metoder og ideer man klarer å hoste opp har også med personlige ressurser.

For å si det kort: For det store flertallet - om de får en litt vanskelig unge - så klarer de ikke grensesettingen ut fra vår nykulturelle tenkning.

Hva gjør man da?

Jo, da unngår man barnevernet og drar våre kulturelle grenser noe... Eller medisinerer... Eller mister barnet til barnevernet.

Selvsagt virker delvis også TRUSSELEN om at barnevernet tar deg! Barns store skrekk er å bli fjernet fra sine foreldre.

Oftest fungerer det ikke. Da blir lærerne stående med problemet i klasserommet. Barn som ikke har grenser og som argumenterer og forhandler for alt, eller som rett og slett gir blanke.

Så var det skoleresultatene av dette. Nå kjenner jeg til en del vold fra lærere. At norske skoleresultater ikke er bra kjenner vi alle til. I våre dager "løses" dette med at foreldrene blir påprakket undervisning når barn skal lykkes gjøre leksene. Dette er en løsning med begrensninger. Som en lærer sa til meg få år tilbake: Mange foreldre kan ikke mattepensummet på ungdomsskolen. Det gjelder jo gjerne også setningsanalyse, historie, naturfag, osv.

Hva gjør man da?

Før eller siden oppdager man at mennesker må få være mennesker, og at den sosiale konstruksjonismen har ingen ting i foreldrefunksjonen å gjøre. I mellomtiden får vi forsøke å sette ord på det hele for at folk skal oppleve forståelse og få et nytt samfunn å strekke seg etter.

I naturlige samfunn, årtusendene før oss, har man hatt alt fra løvetrusler og krokodiller til stup og høye trær som kan koste barn livet. Ser man på kulturer hvor konstruksjonisme ikke har fått fortelle at det naturlige ikke er naturlig, så bruker foreldre fysisk makt overfor barna i en større grad enn her. Så lenge det er innenfor det naturlige, er det ingen grunn for å kalle det vold.

En plass går selvsagt grensen til noe man kan kalle vold. Et stort spørsmål er: Hvor går den grensen?

Da har nok evolusjonspsykologer, empirikere og mye annet enn helt annen oppfatning enn sosiale konstruksjonister som egentlig ikke behøver virkligheten å forholde seg til.

Her kommer det også inn spørsmål om forskning: Når man forsker på vold - Hvordan definerer man vold?

Definerer man mild såkalt "oppdragervold" sammen med manglende impulskontroll og vold fra dette? Eller kobler man fysisk oppdragelse sammen med forskning på resultatene av grov vold? Både forskning og tolkning av forskning kan brukes av mennesker med ideologiske biaser og aktivister.

Her er det et rottereir av politisk korrekthet og diverse aktivisme. Det er rett og slett ikke mulig å ha en rasjonell debatt. Det er omtrent som å hevde overfor noen i Saudiarabia at kvinner kan bade på strender i ført kun badedrakt.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Fri Oct 30, 2015 6:37 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Gjennom det jeg forteller, er det tydelig at også barneverntjenesten graderer vold gjennom de ulike stadier av saken. I første fase av saken er volden uforenlig med min rolle som far. I andre fase nedtones og bagatelliseres den, da har jeg bare vært litt "røff" med barna. I tredje fase trekkes volden, som etter hvert ligger ganske langt tilbake i tid, frem igjen og brukes for det den er verd for å underbygge at en barneflokk plasseres i fosterhjem.

Sånn kan barneverntjenesten sjonglere med et utvalg av argumenter for å oppnå det de vil, enten det er å splitte en familie og ødelegge et ekteskap, eller det er å ta barna.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Sat Dec 19, 2015 4:11 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Denne passer vel i denne sammenhang for å vise voldshysteriet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 35587.html

Det var en konservativ som uttrykte seg veldig godt på Verdidebatt. Han hevdet at "helligheten" ikke forsvant fra samfunnet med at religion forsvant. Ideologiene og politikken ble psevdoreligion med nye "hellige" områder.

Det er ikke vanskelig å se "fundamentalistene" i politikken og offentlig sektor.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Sat Dec 19, 2015 8:43 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Vel, det er kanskje på tide at systemet blir mer realistisk, og mindre idealistisk eller ideologisk. Vi forsøker alle vårt beste som foreldre. Ja, noen ganger gjør vi ting vi ikke burde gjort. Noen ganger sier vi ting vi ikke burde sagt. Familien kan ha helseproblemer. Noen ganger trenger vi innspill fra noen som kan hjelpe oss å bli bedre foreldre.

Slik fungerer ikke den barneverntjenesten jeg har sett og opplevd.

Å kriminalisere eller mistenkeliggjøre foreldre for relativt ufarlige ting, hjelper i alle fall ikke barna.

Når jeg selv har lagt alle kortene på bordet til barnevernet, så har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring, stigmatisering, latterliggjøring, moralisering og umyndiggjøring.

Jeg er ingen filosof, samfunnsviter eller antropolog, men vil likevel prøve meg på en liten analyse:

Barnevernet skal tjene fellesskapet. Det er ikke ingeniørkunst, og det er ikke legevitenskap. Det handler om barnas oppvekstvilkår, ett fag som har eksistert siden tidenes morgen, som finnes i alle land, og som svært mange av oss befatter oss med. Vi er alle meningsberettiget innenfor dette faget. Altså kan vi og bør vi alle være med på å bestemme innholdet i tjenestene. Vi bør ikke overlate til dem som lever av å problematisere oppveksten til barn å definere hva som er "barnets beste", like lite som vi bør la psykologer som lever av vold, få definere hva vold er.

Demokrati og frihet er ikke noe vi fikk i 1814 eller 1905, eller fikk tilbake i 1945 for den saks skyld. Alt vil korrumperes, om vi ikke kjemper for det til daglig.

Velferdssamfunnet skal tjene enkeltmenneskene. Som fellesskap har vi gått sammen om å opprette institusjoner for å hjelpe den enkelte innbygger i forskjellige situasjoner. Så begynner institusjonene å leve sitt eget liv. Fylkesmannen glemmer at de er til for å hjelpe den som klager, og har lojaliteten sin hos de andre offentlige institusjonene. Barnevernet glemmer at de er en tjeneste, og definerer selv hvilken hjelp familien trenger, uten å spørre om behovene. Når den som skal hjelpes ikke lenger er interessert i hjelpen, fordi hjelpen ikke gis på mottakerens premisser og derfor heller ikke virker, vedtar man tvang, og gjør det til og med umulig eller vanskelig å komme seg unna.

Demokratiet går dermed i totalitær retning, og byråkratiet arbeider etter hvert kun for sin egen eksistens, og ikke for enkeltmenneskene som det skulle tjene. Det er forsåvidt ikke noe forferdelig ved dette. Et hus vil gradvis forvitre og falle sammen om det ikke vedlikeholdes. Demokratiet vil gå til grunne om man ikke hele tiden kjemper for det.

Akkurat nå står kampen om barnevernet, som har gått langt utover sine enemerker, og som derfor må presses tilbake til en posisjon hvor de bedre kan tjene og samarbeide, hvor de er ydmyke i møtet med folk som kan være i en vanskelig situasjon, og hvor de gir hjelp basert på tillit og uttrykte behov.

Barneverntjenesten må også anerkjenne den samfunnsinstitusjonen som til tross for alle slags utfordringer som kan oppstå, også gir barna de desidert beste oppvekstvilkårene, representerer en beskyttelse både for barn og voksne gjennom hele livet, og som også er den grunnstenen som hele samfunnet er bygget på: Familien.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Thu Feb 18, 2016 7:26 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Det ser ut til at vi nå tør å ta debatten rundt foreldres bruk av vold, og at all vold ikke er like farlig:

Bergens Tidende:
- Klaps er ulovlig, men ikke nødvendigvis skadelig
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Klaps ... 39323.html

Advokat Sylte:
Ikke alt er skadelig for barn! Vold er bare forbudt!
http://www.advokatsylte.no/barn/ikke-al ... g-for-barn

Det beste er det godes fiende. Noen ganger kan vi i vår iver etter å skape det perfekte, ødelegge det gode. Istedenfor å hjelpe barna, kaster vi dem ut med badevannet. Hvor mange ødelagte familier ligger tilbake i rennesteinen som resultat av en fundamentalistisk holdning til prinsippet om "nulltoleranse" og foreldre som har klapset eller kløpet barna sine?

Vi må nå snart også ta debatten rundt barnevernets virkemidler, og diskutere i hvor stor grad tiltakene i seg selv kan defineres som vold.

(Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert vold som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe, når denne handlingen resulterer i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Uhyre, voldsmann eller far av kjøtt og blod?
PostPosted: Thu Feb 18, 2016 8:46 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Ja, det er en interessant debatt.

Igjen vil jeg vise til:

1. Hvordan har det vert i alle tusen år. Historien, arkeologien, antropologien osv.
2. Biologien. Finnes det sammenhang mellom kropp og psyke. Kan evolusjonen lage fullstendig motsetninger mellom hva kropp og sjel tåler? Som om det skulle være adskilte evolusjoner mht sjel og kropp. Eller at Vår Herre ikke var helt stødig når han skapte mennesket. :-)

I vår tid har man mistet Det Store Bildet. Til fordel for oppkonstruerte samfunn og enda mer oppkonstruerte ideologier.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 7 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 12 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]