It is currently Sun Nov 18, 2018 9:10 am



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: Våre egne barn som kontrollgruppe
PostPosted: Wed Oct 28, 2015 10:05 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Jeg vet det. Vår egen lille familie, som forlot Norge i forkant av forhandlinger i Fylkesnemnda for noen år siden (som en av flere familier som flyktet fra kommunen samme året), er ikke statistisk signifikant. Likevel, som et tankeeksperiment, la oss tenke oss at vår lille barneflokk er kontrollgruppe jmf. de som blir plassert i fosterhjem. Halvparten av de som blir plassert i fosterhjem skal utvikle psykiske lidelser.

Barna våre går p.t. på norsk skole i utlandet. Ingen av oss foreldre har omsorgsevne, dersom vi skal stole på vår hjemkommunes kartlegging av familien, som riktignok er lite tillitvekkende, som belyst i andre tråder her på forumet.

Uansett: Dersom barneverntjenesten hjemme har rett, lever barna våre daglig i en svært skadelig og alvorlig situasjon. Situasjonen er så alvorlig at vi risikerer akuttvedtak når vi kommer hjem, også fordi historikken gir inntrykk av en familie som ikke frivillig lar seg taue til slaktebenken.

Lærerne på skolen her forteller oss at barna er ivrige, de er sosiale, de får venner, de er harmoniske, de er høflige. Ingen av dem har noen som helst tegn til psykiske problemer, så langt jeg kan se, eller så langt vi hører fra skolen. Men ifølge statistikken må minst to av barna våre utvikle psykiatriske diagnoser for at de skal komme dårligere ut enn fosterhjemsbarna.

Dersom barneverntjenesten i vår hjemkommune har gjort en forsvarlig og nøytral vurdering, noe de ifølge alle klageinstanser har gjort, må vi likevel stole på at barna våre ville hatt det bedre i flere forskjellige fosterhjem hjemme i Norge, uten kontakt med hverandre, med minimal kontakt med oss som foreldre, uten kontakt med slekt osv.

Dersom barna våre i disse fosterhjemmene hadde begynt å utvikle angst, depresjon, aggresjon eller andre adferdsproblemer, noe som etter mitt skjønn ikke ville være usannsynlig, ville dette dessuten være min egen og min kones skyld, om jeg har forstått rett.

Dersom vi i en slik situasjon hadde gjort alt vi kunne for å få barna våre tilbake fra fosterhjemmene, hadde dette også blitt tatt som et tegn på at vi ikke tenker på barnas beste, men kun på våre egne foreldrerettigheter.

Er det rart at foreldre ikke har tillit til barneverntjenesten i Norge?

PS: Dersom mine egne observasjoner likevel skulle ha statistisk signifikans, ville det bety at barn har det bedre hos foreldre uten omsorgsevne, enn i fosterhjem.

Det ville i så fall være alarmerende.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Våre egne barn som kontrollgruppe
PostPosted: Wed Oct 28, 2015 2:32 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Kommenterer litt her, mest for leserne.
familien-er-samlet wrote:
Dersom barna våre i disse fosterhjemmene hadde begynt å utvikle angst, depresjon, aggresjon eller andre adferdsproblemer, noe som etter mitt skjønn ikke ville være usannsynlig, ville dette dessuten være min egen og min kones skyld, om jeg har forstått rett.

I Norge er vi oppflasket med tenkning beslektet med Freuds psykoanalyse, miljødeterminisme, behaviorisme, osv. Altså at miljøet skaper karakteren.

Det skal finnes flere hundre år gamle historier om sønner som ble lik som borteværende far. Dette er jo nå vitenskap om arv. Norsk tvillingforskning hevdet at psykisk helse ble arvet fra gener med 80%. Senere ble vel dette korrigert på verdens største (tyske) database for slikt og mere, til rundt 70%.

Miljødelen ble vel ikke mye korrigert, men noe ala egne valg, og - muligens - "vet ikke-gruppe" ble lagt til. Husker ikke helt.

Det er også en del forskning på hvordan venner påvirker barna. Foreldre er altså bare EN av flere miljøfaktore innenfor 20%-påvirkningen. Som alle vet er også venner en påvirkning. Vi har alle hørt uttrykk som "Han kom i dårlig selskap."

Dramatiske miljøpåvirkninger som venner som ruser seg, voldtekter, langvarig vold, etc skader selvsagt barn. En av de verste miljøpåvirkningene er omsorgsovertakelse. Det skader barn mer enn foreldres død, viste signifikant israelsk forskning.

familien-er-samlet wrote:
PS: Dersom mine egne observasjoner likevel skulle ha statistisk signifikans, ville det bety at barn har det bedre hos foreldre uten omsorgsevne, enn i fosterhjem.

Ja, faktisk viser jo dansk forskning at det ble dobbelt så mange rusmisbrukere under barnevernet som hos f.eks rusmisbrukere. Sammenligner man med sekkekategorien psykisk syke, så er forskjellene enda mer dramatiske.

La oss si at foreldre mangler omsorgsevne (hvilket er svært sjeldent) - vil da barna mangle evne til å ta til seg trygghet fra familien? Er trygghet og biologisk tilhørighet noe som KUN konstrueres sosialt? Eller er det "bakt" inn i barnet genetisk, å oppleve mindre stress hos sine EGNE?

Det er her barnevernet går fem på i sin ideologi. De tror man enkelt kan flytte barn som potteplanter plantes om. "Ny familie - nye tilknytning." Så enkelt er det ikke!

Her er en kort variant om Flinn & England-undersøkelsen fra Vest-India.. 13 sider.

http://www.academicroom.com/sites/defau ... onment.pdf

Eksempel:
Stressnivå hos barn relatert til type familie

Image

Som man ser er det et biologisk mønster.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Våre egne barn som kontrollgruppe
PostPosted: Wed Oct 28, 2015 11:52 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6866
Location: Oslo
  

Det hører med til studien av barn i Vest-India å si at det ikke var noen barn i undersøkelsen som bodde hos bare ikke-slekt/ikke-familie. Alle i samfunnet hadde slektninger som barn oppholdt seg hos.

Rubrikken som viser at barna har lavere enn middels stressnivå også når de bor hos mor og far men faren er borte mer enn 50% av tiden, er der fordi dette er samfunn (øyer) hvor det er lite arbeid, slik at voksne menn må reise bort på sesongarbeid deler av året. De er altså fraværende i de periodene, men de hører fortsatt med i familien, og det vet barna.
    Dette stemmer godt med de israelske undersøkelsene som viste at barna ikke ble ulykkelige eller mistilpasset når fedrene var fraværende, såfremt de var fraværende fordi de var i det militære eller på arbeid og kom hjem som planlagt.
    Det minner også om at i de israelske studiene ble barna mere skadet når foreldre manglet av ANNEN grunn enn død. Altså: Hvis en forelder er død, forstår barn at det er uforskylt og ikke kan være anderledes, og får kanskje mere fred enn hvis de vet at forelderen er ett eller annet sted men "hvorfor kommer han ikke hjem? Hvordan kan han glemme meg på denne måten?"
    Både Israel og Vest-India minner her vel om Norge for noen tiår siden (og tidligere), hvor mange menn var borte lenge av gangen fordi de var sjøfolk i utenriksfart. Sjømannsfamilier var vel likevel bra for barn å vokse opp i.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 12 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]