I denne rapporten om såkalt fattige barn i Kristiansand står det at en av metodene bruker for å få innpass i familier er ved å betale for goder som mobiltelefon og karateklasser til barna. Det materialistiske jaget brukes av sosionomene i barnevernet til å friste foreldre til å takke ja til hjelpetiltak. Slik skapes avhengige og hjelpesløse mennesker. Foreldre blir lurt til å tro at de er "fattige" dersom de ikke har like flott levestandard som landets statsminister og andre rike. Alenemødre uten jobb betaler for SFO, som først og fremst er et tilbud til foreldre i jobb. Deretter klager de over at de har så lite penger til rådighet etter at alle "utgiftene" er betalt.

Et av poengene til elendighetsforskere er at det er så "skamfullt" å være "fattig". Så skamfullt er det at mange mødre heller prostituerer seg for å gi barna playstation, egen PC, ny mobiltelefon hvert år. Det slår meg at vårt inngrodde misunnelsessamfunn skaper langt flere problemer enn det løser. Da får "hjelpeinstanser" som barnevernet gode vilkår.

Barns levekår i fattige familier

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

En annen side er at nå de har fått innpass og finner ut at familien trenger mer hjelp, f.eks foster/barnehjem, fortsetter presset!

Unge kjøpes med utelandsturer, fine klær og/eller andre aktiviteter som familier normalt ikke har anledning til. På den måten vil en unge faktisk ikke ha et reelt valg om det vil tilbake til sin familie.
Vi kan ikke forvente at en unge som gjennom mange år har hatt det bekymringsløst på alle områder untatt hvordan foreldre og eventuelle søsken har hatt det skal kunne "velge" når de får spørsmålet og samtidig gjøres oppmerksom på hva de da vil tape!