"Public servant" betyr rett og slett en "servant" som jobber offentlig, "public". Og vi ser det samme på norsk, altså at "offentlig tjenesteperson" rett og slett betyr en tjenesteperson som jobber offentlig.
Vi vet hvem som ansetter disse.
I navnet sies det at de tjener offentlig. Og det stemmer. Men det sies virkelig ikke i navnet, på noen måte, at de tjener "folket".
Nei. Det sies faktisk ingenting i navnet, i det hele tatt, om hvem de tjener. Kun vanlig elskelig menneskelig optimisme leser inn en betydning om at det er "folket" disse tjenerne tjener.
I virkeligheten er en offentlig tjenesteperson, eller en "public servant", en person som i offentlighet utfører sitt arbeid med å tjene ...staten.Han tjener ikke meg. Han tjener ikke deg. Og det er heller ikke hans "job description". Han tjener staten. Og utfører sitt yrke i kontakt med "the public", altså i kontakt med offentligheten.
En litt "morsom" illustrasjon er den om han som ringte politiet og fortalte at noen menn var i ferd med å bryte seg inn hos han, og ba om hjelp fra politiet. Politiet svarte at de ikke hadde mulighet til å komme. Et minutt etter ringte mannen igjen, og fortalte at politiet ikke trengte komme likevel, for han hadde skutt og drept innbryterne. Fem minutter etter sto flere politibiler med fulle sirener utenfor hjemmet hans...
Poenget med den historien, slik jeg vil tolke det, er at politiet er ikke der for å tjene meg eller deg, men er der for å tjene staten. Dersom jeg eller du blir angrepet, er dette relativt ubetydelig for politiets arbeidsgiver. Med dersom borgervern og utfordring av statens voldsmonopol skjer, da er dette en direkte trussel mot statens posisjon, og politiet vil slå hardt ned på det.
Enhver er seg selv nærmest. Så også denne organisasjonen som kalles staten.
Dette er nå en påstand jeg kommer med. Kommentarer tas gjerne imot.