Språklige krumspring i norske historieverk fordekker nordmenns rolle i arrestasjonene og deportasjonen av norske jøder under okkupasjonen, mener historiker Synne Corell.
I beskrivelsene av norske politimenn som gikk til massearrest av jøder i Norge, blir språket passivt: I stedet for å bruke et aktivt språk med subjekt og objekt, står det «... ble arrestert». Ved å skrive på denne måten, går det ikke frem av teksten hvem overgriperen er, sier Corell.
Forskeren mener de disse strategiene bidrar til en ansvarsforskyvning:
- Både forfatteren og leseren sitter igjen med inntrykket av at det var jødene selv som har ansvaret for at det gikk som det gikk. Forskerne må være etisk bevisste over det ansvaret de har. Det handler ikke bare om hva man forteller, det handler også om hvordan man forteller, sier Corell.
Kommentar: Bruken av passivt, istedenfor aktivt språk er svært vanlig i såkalte "barnevernsjournaler". Det skrives, for eksempel, "jenta ble hentet i barnehagen" uten at det fremgår hvem som hentet henne. Det derogatoriske uttrykket "jenta" brukes forøvrig systematisk, istedenfor navnet. Slik tingliggjøres et lite barn. Barnet blir gjort til objekt for overgrepskvinnene i "barnevernet".
Noe som også er vanlig i "barnevernsjournaler" er anonymisering av de ansatte i barnehage og skole. Det skal ikke fremgå av journalen hvem som var ansvarlig for å kontakte "barnevernet" da moren leverte barnet for siste gang. Det står "barnehagen ringte", istedenfor Kari Larsen ringte og fortalte at nå er barnet ankommet og kan hentes.
Deportasjonen av barn følger samme mønster som jødedeportasjonene under krigen. Barna og deres foreldre anses som mindreverdige, uskikket. Barna sendes ut på en reise som de aldri vil komme hjem fra, og deres fortvilte foreldre blir tvunget til et samarbeide med torturistene som har røvet deres barn.
Norge tok aldri noe egentlig oppgjør med nazismen. Mange nordmenn frydet seg over at deres jødiske naboer ble hentet av norske "staute" politikarer i nattens mulm og mørke høsten 1942, slik barna våre blir hentet i barnehagen idag, for da åpnet det seg muligheter for økonomisk gevinst. Penger er drivkraften bak forfølgelsen og barbariet til "barnevernet". Familier splittes med tvang for at andre skal få økonomisk gevinst i form av høye offentlige lønninger eller andre overføringer fra det offentlige.
De ansvarliges rolle blir kamuflert. Sjelden eller aldri brukes navn på de ansatte i "barnevernet". Det heter seg alltid at "barneverntjenesten har bestemt" istedenfor "barnevernsleder" Kari Slesk & Ond eller saksbehandler Trude Stor & Feit har bestemt at barnet skal anbringes i fosterhjem.
Legg merke til den passive språkbruken i journalene neste gang dere mottar såkalte "saksdokumenter" fra halvanalfabetene i "barnevernet". De er veldig flinke til å kamuflere sin egen rolle i overgrepene som begås mot sakesløse barn og foreldre. Frykter de kanskje historiens dom?
Jeg vil råde alle til å offentliggjøre navnene på drittkjerringene av noen barnehagetanter, grådige barnehageeiere og de perverse ansatte i "barnevernet", som er ansvarlige for deportasjonene av våre barn. Disse feige kvinnene og mennene fortjener å få navnene sine offentliggjort. Det er det de frykter mest av alt. Det er ikke for ingenting at journalene er anonymisert og skrevet i passiv form. Det gjøres helt bevisst fra saksbehandlers side etter påtrykk fra angiverne, som kanskje frykter å måtte stå til ansvar for sine kriminelle handlinger? For det er grov kriminalitet vi snakker om. Deportasjonene av jødene under krigen var bare lovlige så lenge krigen varte. "Barneverns"-loven er en lov som tillater staten å anholde barn og holde dem som slaver med det formål å kontrollere befolkningen og straffe dem som er ikke er lydige mot det bestående maktapparatet. "Barneverns"-loven mangler legitimitet. Det er ikke nødvendig i et demokratisk samfunn at barn skal tvangsfjernes fra sine hjem og vokse opp hos fremme, som har "forsterket fosterhjem" som yrke. "Fostermor" er like lite et yrke som "prostituert", og like moralsk forkastelig.
Behovet for hemmeligholdelse er årsaken til at alle retttssakene mot barna og foreldre går for lukkede dører. Ingen skal få vite hva som som legges frem av såkalte "bevis" (vurdering, synsinger, annenhåndsopplysninger) i en "barnevernssak", for det dreier seg om statlig kriminalitet muliggjort av ryggesløse og avstumpete norske kvinner og menn.
Alle ofre for "barnevernet" bør lage et sammendrag av saken sin. Dette sammendraget kan sammen med saksmappen gjøres tilgjengelig for journalister som ønsker å bidra til å kaste lys over overgrepene mot barn og foreldre. Der hvor navnene på ansatte i barnehager og skoler er tatt vekk, foreslår jeg at dere setter inn navnene. Når dere skriver brev til "barnevernet", så vær nøye med å bruke egennavn. Dokumentér hvem som er personlig ansvarlig for overgrepene. Overgriperne forsøker å gjemme seg bort i mengden. De ønsker at ansvaret for overgrepene skal pulveriseres. Ikke la dette skje. Den eneste måten å stoppe barbariet på, er at det gjøres kjent.
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep
