Her kan man få inn frynsegoder i fleng, med en elv av penger, klatring på den sosiale rangstigen, og havne i sentrum for omgangskretsens oppmerksomhet og nysgjerrige spørsmål. Som en av de innvidde kan man hviske hemmelighetsfullt, -jeg har taushetsplikt. Og tiske-hviske noen lekre detaljer i øret da.


Blant annet utropes To søte småsøsken. Og så videre reklamerer man for den ene lekkerbiskenen etter den andre. Det fremstår som den tids slavehandel hvor auksjonarius ropte slavene ut fra et podie, og viste fram den enkeltes fortrinn. Hvis man klikker på linken ser man at fosterhjemstjenesten glemte å rope ut Oscar, 14 år, kvisete og uhøflig, svingende i humøret. Han slenger fra seg stinkende fotballsko i gangen, ditto gjørmete treningstøy i en sur haug på badet. Han rydder ikke asjettene fra bordet, griser til brødfjøla, lar smøret og osten stå fremme, og tømmer kjøleskapet. Rommet ser ut som en svinesti.

Når jeg klikker på linken får jeg opp:

Bufetat - Fosterhjemstjenesten Bergen

Du er ikke autorisert til å se denne ressursen.
Du må logge inn.

Jeg er enig med deg i at Bufetats såkalte "fosterhjemstjeneste" er vår tids slavehandel. Det kan også sammenlignes med Lebensborn fra krigens dager. De mest ettertraktede barna er under skolealder, har blå øyne og lysblondt hår. Kvisete unggutter som denne Oscar, står ikke høyt på de potensielle "fosterforeldrenes" ønskeliste.

Bufetat lokker med en sikker, høy inntekt for å oppdra barna som "barnevernet" har stjålet fra andre gode foreldre. Slik skaffer de involverte seg et sugerør ned i statskassen. "Barnevern" dreier seg om å profittere på offentlige overføringer. De ansatte i "barnevernet" sikrer seg overføringene i form av høy lønn og trygge arbeidsplassers. Bufetats formidling av bortførte barn er moderne slavehandel, ingen tvil om det. Bufetat formidler barneslavene til fosterpersonene, "barnevernet" stjeler dem fra mødrene og fedrene, selv om det er helst enslige mødre som blir blinket ut av "barnevernet" som egnede leverandører av slavebarn.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Merkelig. Ved å klikke på linken, en mangler autorisasjon. Jeg googlet “fosterhjemstjenesten i bergen hjem til barn“ - uten hermetegn, og kom rett inn hvor man utroper søte barn i ulike aldre.

Salgsannonsene er fra 2009. Mon hva føler barna ved å ligge ute på nettet slik? Hvilken maktesløshet må ikke foreldre føle, de er frarøvet enhver mulighet til å beskytte sine egne barn.

Mere nettkyndige enn jeg kan uttale seg om det skyldes manglende datakyndighet, eller de forsøker å stenge ned adgang til siden. Jeg har hørt det ikke er lett. Uansett, det er mye som ikke tåler allmennhetens lys i barnevernsindustrien. Skal de absolutt selge barn, kan de gjøre det internt blant grådige fosterpotensielle med bestått PRIDE-kurs. De kan sende ut jevnlige skriv, “månedens tilbud“. Det burde være straffbart å legge ut våre aller svakeste slik, barn har krav på samfunnets beskyttelse, hensynet til barnets beste må alltid gå foran hensynet til den voksne, barnets interesser må veie tyngst. Det er ikke i barns interesse å bli lagt ut for salg på nettet.

Barnevernet pleier å ivareta taushetsplikten ved å gi ut lett gjenkjennelige, konfidensielle opplysninger, “anonymiseringen“ består av å kalle jenta “snart ett år“, mens hun vitterlig er fjorten måneder. Også fjorten mnd gamle babyer er uimotståelig søte og deilige å ha på fanget. Å bade de, høre deres første forsøk med nye ord. Og disse gullklumpene av noen hjerteknusere, er svært hengivne. Det eneste de ønsker er å bli elsket. Eller som barnevernstjenesten uttrykker seg, “har god kontaktevne“. De fosterpotensielle vil neppe føle seg lurt når de får varen levert i fanget.

Fordelen med at de selger barn på nettet er at allmennheten får innblikk i deres fremferd overfor barn. Deres totale mangel på hensyntagen, respektfullhet og varme er ikke-eksisterende. Barn trenger kjærlighet. Får barn kjærlighet er det utrolig hva de tåler. Overgrep og vold mot barn er motbydelig og straffbart. Hvis noen mener det Bergen kommune gjør, ikke kommer inn under begrepene overgrep og vold, har de et problem. En bør da titte seg selv i speilet, mens man leser ICD10, legenes diagnostiserings-bok. Der finner man en diagnose kalt asosial personlighetsforstyrrelse. Den peker mot hensynsløshet overfor andre mennesker, manglende innlevelsesevne og manglende impulskontroll. Disse som står oppgitt med telefonnummer kan neppe være i besittelse av veldig mye innlevelsesevne.

Jeg gjorde det samme, og da fikk jeg opp en historie om "Anders", som "er en gutt på 15 år som ønsker seg et hjem." Men det står at alle foto er illustrasjoner og at sakene er anonymisert eller omskrevet:

Alle foto er illustrasjoner og sakene er anonymisert/omskrevet selv om saken som sådan er fremstilt reellt.



Jeg tror de aller fleste såkalte "barnevernsledere", de menige "saksbehandlere" og deres ulike samarbeidspartnere blant psykologene og psykiaterne, dommere, ulike ansatte i "hjelpeorganisasjoner" etc. preges av hensynsløshet overfor andre mennesker og manglende innlevelsesevne.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Faen, dette er jo rent slavemarked, de blir behandlet som de svarte ble på slavemarkedet og lagt ut for salg. Dette er rein menneskehandel.

Fru Sveen Andersen digger hardporno og trenger et hjem

Fru Sveen Andersen er en kvinne på 57 år som ønsker seg et hjem. Hun er en likandes kvinne som har klare mål for livet sitt: Tvangsfjerne flest mulig barn fra gode hjem. Hun går nå siste året på en VO-skole i Bergen Nord og klarer seg bra "barneverns"-faglig, men ikke ellers. Ved siden av skolen jobber hun som barnevernsleder, liker shopping, p0rno-film og å være ute på byen med venner. Fru Sveen-Andersen er en kvinne som er flink til å følge opp avtaler om hjemmebesøk, opptatt av å få nok alkohol og en stabil tilførsel av nye klienter. Hun er gjerne først på jobb om morgenene, også i helgene, selv etter en natt med hard festing, for på hjørnekontoret har hun en myk sofa hvor hun kan sove ut rusen, og hun lar sine unge saksbehandlere gjøre jobben for seg.

Fru Sveen Andersen har gjennom livet opplevd vanskelige ting som å bli hardt tilsnakket av mødre som ikke vil gi fra seg barna sine frivillig. Hun er selvstendig og ser helt bort fra vitenskapelige utredninger men ønsker å bruke sin egen manglende kompetanse til å vedta "omsorgsovertagelser" helt på egenhånd kun i samråd med de andre sladrekjerringene på "barneverns"-kontoret.
Fru Sveen-Andersen synes det hadde vært kjekt med en familie som likte hardporno og at de noen ganger ville se henne spille inn slike filmer. Hun er imidlertid en nokså uselvstendig kvinne som er helt avhengig av at andre tar seg av henne. Hun har behov for en familie som først og fremst har tid og plass for henne, og hun tar nokså mye plass, ikke bare fysisk. Videre må familien tåle at fru Sveen-Andersen er en kvinne som er ikke er vant til å klare mye på egenhånd, men forventer å bli vartet opp til alle døgnets tider samtidig som hun og vil ha behov for å bli sett og bekreftet som den autoritet hun så gjerne ønsker å være.

Fru Sveen-Andersen ønsker å fullføre voksenopplæringsklassen i Bergen Nord, så det hadde vært fint om fosterhjemmet bodde i Bergen Nord. Dette er selfølgelig ikke et krav, så andre som synes dette virker som en interesant oppdrag må og ta kontakt. Fru Sveen-Andersen er lite innstilt på å måtte flytte på seg.
Dersom dette høres ut som en kvinne DIN FAMILIE kan hjelpe, vennligst ta kontakt med

Lene Eilertsen på tlf 466 19 063

Fritt etter den anonymiserte/omskrevne historien om Anders som "fosterhjemstjenesten" i Bergen forsøker å selge.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Slik kan man også søke etter fosterhjem:





Annonsen er saklig og fokuserer på hvordan fosterfamilien kan være. Gjennom dét gis alle opplysninger som trengs før en vet om det er verdt å ta kontakt. Det gis ut kun én opplysning om barnet: “Ungdom“.


“Bergen“ utlyser i samme slengen samme ungdom:

Mette, 12 år, søker fosterhjem på Rjukan. (Annonsen en anonymisert/omskrevet).

Mette er en snill og blid jente, men hun har hatt det litt vanskelig i livet. Hun trenger derfor en ny start i en familie som kan ta vare på henne. Mette vil like å komme i en fosterfamilie hvor det er mindre barn. Hun trenger en del hjelp med lekser og sosialt med venninner på sin egen alder. Men fosterforeldrene kan godt være i full jobb. Mette liker å bake, spille ishockey, se på tv, være på pc. Mette har ikke fått anledning til å lære alle arbeidsoppgaver jenter på hennes alder kan. Hun trenger derfor en familie med god struktur som har tid til å gjøre ting sammen med henne. Godtgjøring etter KS gjeldende satser, avlastning i noen helger og i ferier. Noe kontakt med biologisk familie må påregnes.

Kontakt barnevernstjenestens salgsavdeling 777000999.


Sitat Wikipedia:

.


Annonser hvor det søkes etter fosterpotensielle er også en form for journalistikk. De informerer ikke bare de potensielle, men allmennheten. De kan gjerne være til forlystelse for fler. Disse barna har ikke engang bedt om, å stille opp. Derav ordet Slavehandel, det er det eneste ordet som er beskrivende for hva de driver med overfor disse ungene.

“Bergen“s utlevering av Mette, 12 år, er pirrende og representerer sosialpornografi på sitt ypperste. Hvem er det de leter etter? Hvem er det som besvarer slike annonser?

Mayday skrev:



Dersom jeg bodde på Rjukan, og dersom det ikke var for Den Norske BarnevernsTjenesten. Dersom Den Norske Barnevernstjenesten inngikk en skriftlig kontrakt, på at hver krone fra KS gikk til ungdommen selv, på en sperret konto for at ungdom i likhet med våre egne barn, skal ha noe egenkapital den dagen ungdom ønsker å skaffe seg egen bolig. Dersom jeg ble satt ut på anbud blant en drøss andre fostersøkere, og ungdom kunne velge eller vrake oss ut.


Hvis jeg bodde i et stort hus med altfor mange rom. Og diger kjellerstue. Og ungdom var en spydig tenåring av hankjønn, som ringte annenhver helg midt på natten, og må hentes to mil, fordi han hadde mistet siste bussen. Som slenger skittentøyet fra seg på badet. Jeg elsker slike barn. Og likte hunder - for det må han gjøre hvis han skal passe inn i vår familie. Dersom familien hans og han selv fant oss verdige. Dersom hans familie og alle de han har hatt i alle år har fritt leide inn till oss uten noen reguleringer fra Den Norske BarnevernsTjenesten. En ungdom som står på døren er ikke bare én person. Han har med seg en rekke personer, de står bak ham likefullt om de fysisk ikke er synlige. De har krav på plass i huset i kraft av sin egen eksistens, og i respekt for ungdommen selvfølgelig.


Da, ville jeg ringt til Tinn kommune, og sagt at vi på disse betingelser kan sette døren vidåpen, hvis vi faller i smak. Ikke for BarneVernTjenesten, men for ungdommen selv og familien og venner. Og regne med at vi har en venn for resten av livet. Hvis han finner oss verdige da. Vi er jo en familie med “omfattende hjelpebehov i uoverskuelig framtid“. Ikke sikkert han vil bo i en slik familie, men fordelen med oss er at det er uttalt og sagt, vi har en psykologerklæring vi kan vise til, i motsetning til de fleste andre fosterfamilier.

[url=http://www.fosterhjem.no/Din_lokale_fosterhjemstjeneste/Region_Vest/Stavanger/Disse_barna_trenger_fosterhjem_na/]44 barn/ungdom trenger fosterhjem nå:

Nå er det 44 barn/ungdommer som trenger fosterhjem, derav flere søsken. [/url] Gør søkningen på google uten Bergen..

_________________
Mormor Anna Balsgaard
(Eksil i Danmark. Spør dersom du har problem me språket )

Det jeg lurer på er hvorfor denne jenta skal i "fosterhjem"? Hun har angivelige hatt det "litt vanskelig i livet" og "har ikke fått anledning til å lære alle arbeidsoppgaver jenter på hennes alder kan". Skal dette virkelig være tilstrekkelig til å rettferdigjøre et så inngripende tiltak som "fosterhjem"?

Det er utrolig hvor lettvint det er å frata barn friheten deres og kaste dem inn i ufrivilig trelldom. I den amerikanske konstitusjonen står det uttrykkelig at slik ufrivillig trelldom er forbudt:

USAs grunnlov - 13 Amendment
1. Verken slaveri eller ufrivillig trelldom, unntatt som en straff for forbrytelse herav partiet skal ha blitt behørig dømt, skal finnes i USA, eller et sted underlagt deres jurisdiksjon.

2. Kongressen skal ha makt til å håndheve denne artikkelen ved gjeldende lovgivning.

I Norge omgås forbudet mot slavehold ved å omdøpe det til vern eller beskyttelse. Det er tillatt å holde slaver så lenge man kaller det for vern av barn eller voksne.

Måten man går frem på for å skaffe seg en slave i Norge er ved å få stemplet "spesielle behov" på en person. Da er det rimelig lett å gjøre personen til en trell uten rettigheter. Enhver barnehagetante med respekt for seg selv kan stemple "spesielle behov" i mappen til et av barna i barnehagen. Da blir dette barnet automatisk fratatt rettighetene og overført til slavebefolkningen. Det vil bli hentet av de lokale slavehandlerne og solgt. Det vil aldri mer få se sine foreldre uten streng bevoktning og under svært nedverdigende forhold. Både mor og datter vil bli underkastet ufrivillig trelldom. I praksis er det lite man kan gjøre for å oppheve tilstanden. Slavedriverne har full kontroll over sine subjekter og bestemmer når og hvor mor og barn skal få se hverandre. Det er ikke mange minuttene som blir utmålt. De skal kun ha kjennskap til hverandre. Statens treller har ikke krav på familieliv.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Visse barn kan provosere førskolepedagoger og gjøre dem aggressive. Assistenter vet ikke så mye, når en unge er uskikkelig får han upedagogisk kjeft. Kommer han smygende og vil sitte på fanget og kose, blir han kost med og assistenten tar han oppi armene, de går ut i garderoben og finner kosebamsen hans. De setter seg i sofaen og koser seg like mye begge to, for hun vet ikke bedre, den stakkars assistenten.

Førskolepedagogen har studert og gjort eksamener, og har meget høy kunnskap om barn. Når gutten kommer smygende oppi fanget, begynner pedagogen og tenke på hvorfor han gjør det akkurat nå - får han nok omsorg hjemme? Dessuten må hun studere måten han tar kontakt på. Er den innsmigrende, skjer den naturlig, er han kontaktsøkende? Det siste er viktig for i såfall må det meldes til barnevernet.

- Hei, vil du sitte på fanget, sier hun vennlig og forståelsesfullt. Gutten trekker seg litt og ser på henne, i pedagogens hode raser tankene i hundreognittikilometer i timen. Er han unnvikende, eller har han dårlig kontaktevne! Så ser hun gutten springe rett bort til assistenten, og klemme seg rundt leggene hennes mens han ler, og de begynne å le begge to mens hun tuller for å slite seg løs.


Barn med spesielle behov, kan være hva som helst. En gutt ble et slikt barn, han lekte bare med de eldste barna, og avviste de på egen alder. Han ble etterhvert et forstrekt barn (i følge pedagogen), med “mye motorisk uro“. Det var ingen grenser for oppmerksomhet den gutten etterhvert skulle få, med utredning på ppt og kartlegging, you know! Foreldrene ble til slutt forbannet, og barnehageoppholdet fikk en brå slutt. Det foreldrene i dag vet, er at gutten deres ligger innenfor de 2% med høyest IQ. Ekstremt intelligent. Det sunne i dette barnet - han søkte til eldre barn på sitt eget nivå, han dunket bakhodet i veggen da de satt i garderoben og sang “hvilken dag er det i dag, hvilket dag er det i dag“ (han var mer opptatt av antall dager siden nyttår, antall igjen av året o.l.). Det kalte pedagogen mistilpasning. Når en fireåring dunker bakhodet i garderobeveggen er det selvsagt ikke pedagogen og situasjonen det er noe galt med, det er foreldrene.

Hvem ville likt å jobbe i et slags laboratorium, hvor en utsettes for det som unger utsettes for i en barnehage? Unger trenger liksåvel som voksne å ikke bli vurdert hele tiden, unger trenger det særlig. Unger barnevernet har tvangstatt, eller NB barn foreldre har overlatt, er ekstremt utsatte, de er under 24t/365 dager i året vurdering.