Først:
Bufetats mediestrategi har gitt resultater. Barnevernet har sett viktigheten i å håndtere pressen. Journalister blir henvist til den barnevernets pressekontakt, ansatt for å "serve" pressen, og for å fremme egne saker, sette dagsorden med positive barnevernsarbeid.
Barnevernet i dag har pressen i sin hule hånd, og møter ingen kritikk. Det er ikke politisk korrekt å kritisere barnevernet i media. Når journalister spør om årsaken til den dramatiske økningen i antall bekymringsmeldinger, mener barnevernet at den POSITIVE utviklingen kan være et resultat av at folk bryr seg mer.

Nestleder i Barneombudet, Knut Haanes uttalte til NRK 7. august:
«Det er bedre å beskylde foreldre for vold enn å la være å melde».

Heller ikke denne uttalelsen vekker presse- Norge. Å bli mistenkt for noe man ikke har gjort, føles urettferdig og sårt. Jeg begynte å tvile på meg selv som omsorgsperson, selvtilliten min forsvant sammen med troen på systemet. Da det hele var over for min del, og jeg var «frikjent», meldte det seg et enormt behov for å vite mest mulig om denne institusjonen, historikken, lovverket og fakta.

Puh, det var deilig med litt utblåsing. Over til mitt "mission".

New journalism: Sjangeren som ikke tilstreber objektivitet. Journalisten er åpen om sin subjektivitet. Det skaper nye muligheter for å nå frem til "de-som-ikke-vet-bedre-fordi-de-ikke-har-opplevd-det".

Endelig kan jeg fortelle om hvordan det føles å bli anklaget for omsorgssvikt for sitt barn. Krenkelsen ved å bli invadert. Maktløsheten som ga meg angst, som gikk utover skolearbeidet, som igjen førte til at jeg ble psykisk syk. Jeg var en bedre mor før barnevernet tok seg til rette. I perioder tvilte jeg til og med på mine egne omsorgsevner.

Kjærligheten til barn og familie er en felleskapsfølelse. Virkemiddelet er sterkt tilstede i den journalistiske fortellingen. Fremfor den distanserte, "objektive" nyhetsartikkelen, går journalisten tett og nært. Det er lov til å beskrive virkeligheten slik man opplever den, dramatisk og ekstatisk.

Hvis noen har noe de vil bidra med, så blir jeg veldig glad. Alt fra synspunkter, tips, og selvfølgelig intervjuer/samtaler/diskusjoner. Jeg bor i Bærum, men Oslo er et naturlig sted å ta en kaffe og prate. Som student er jeg fleksibel i forhold til tidspunkt.

Hilsen Sanne

_________________
Sanne