Sanne wrote:
.....jeg trenger ikke deres "hjelp".
-Men vi vil gjerne være sikre på at forholdene i hjemme er godt nok for fireåringen.
-Han har det bra, er sosial og glad. Alle sjarmeres av showene han lager, synger og danser. Hvorfor er barnevernet er bekymret for at han lider under omsorgssvikt.
-Vi vil alle bb (barnets beste). Hvis du ikke vil renvaske våre bekymringer, så blir saken henlagt med bekymring...
-Takk, men nei takk. Jeg trenger ikke hjelp. Adjø.
Noen erfaringer med å å si nei på et tidlig stadiet?
Jeg har faktisk god erfaring med å si nei på et tidlig tidspunkt. Faren er at dersom det senere skulle komme nok en falsk melding om bekymring, så vil de kaste seg over deg med ekstra glupsk appetitt.
Men da har fire-åringen din forhåpentligvis rukket å bli noen år eldre. Dess yngre barna er, jo mer er de i faresonen for å bli bortført. Især blonde og blåøyde barn er ettertraktet, akkurat som i nazi-organisasjonen Lebensborn.
Det er en enorm belastning å ha kontakt med den organiserte mafiaen "barnevernet". Det er skremmende og ubehagelig. Jeg synes ikke du under noen omstendigheter bør ta sjansen på å møte dem alene. De vil sannsynligvis søke å fremprovosere en reaksjon hos deg som de vil misbruke til å ta barnet ditt. De kan når som helst fatte et at sine vanvittige akuttvedtak og komme hjem til deg (eller til barnehagen) og bortføre barnet. Det skjer stadig vekk, men avisene skriver ikke om det, for alt dysses ned av advokater som feilaktig innbiller seg at det gavner ofrenes sak.
Aller helst ville jeg ha forlatt landet, dersom jeg var deg. Barnet ditt er det mest dyrebare du har - ikke la de ondskapsfulle førkjene i "barnevernet" ta det fra deg.
Selv sitter de i sine rekkehus og koser seg med inntekten de får fra den skitne geskjeften sin. Hadde jeg hatt tilstrekkelig guts ville jeg kløpet dem hardt i hengepuppene og stukket et kosteskaft opp i røven på dem. De fortjener å bli satt på stake for sine onde gjerninger.