Politiet i Sandnes i Rogaland la seg i natt på hjul etter en personbil som ikke stoppet til kontroll.

- Bilføreren viste seg å være 13 år gammel. Han hadde tre passasjerer med som var fra 13-15 år gamle. De ble alle tatt med inn til politistasjonen.

- I tillegg vil det bli sendt en bekymringsmelding til barnevernet, opplyser operasjonsleder i Rogaland politidistrikt, Geir Gjessdal.

Kommentar: Politiet har tilsynelatende usvikelig tro på at "barnevernet" er en vidunderkur mot ungdomskriminalitet. I mangel av bedre tiltak sender politiet rutinemessig meldinger til "barnevernet". Sitter politiet på statistikk som viser at det har positiv effekt å kontakte "barnevernet" eller er det noe politiet gjør utelukkende fordi de er blitt pålagt å gjøre det av justisministeren? (Justisminister Storberget som nylig kom tilbake på jobb etter et mentalt sammenbrudd, er kjent for sin nære liaison til "barnevernet". Mentalt ustabile personer har ofte tett tilknytning til "barnevernet", både som angivere og ansatte.)

Et annet spørsmål er om det er riktig å institusjonalisere (les: fengsle) 13-åringer frem til myndighetsalder på grunn av overtredelse av veitrafikkloven? Politiet burde vite at barna risikerer frihetsberøvelse og fengsling når "barnevernet" kontaktes. Barna vil miste kontakt med familien og vokse opp sammen med andre ungdomskriminelle. Høyst sannsynlig blir det starten på en kriminell løpebane - takket være kvinnene i "barnevernet" og de fjottede politimennene som sender alle barn deres vei.

Istedenfor å kontakte furiene i "barnevernet" kunne politiet konfiskere bilen. Da ville nok barnas foreldre sørge for at ungene tyvlånte bilen for siste gang.

Den tette alliansen mellom politiet og "barnevernet" er bekymringsfull. Almenheten mister nødvendig tillit til politiet når politiet agererer som "barnevernets" løpegutter.

Trauste politimenn har latt seg redusere til tøffelhelter for "barneverns"-furiene. Alt i den såkalte "kvinnefrigjøringens" navn. Til gavn for barna og ungdommene er det neppe.

"Barnevernet" har blitt en konkurrent til politiet. Hvert år bevilges milliarder av kroner til "barnevernet" uten at det stilles krav til resultater. Klarer virkelig "barnevernet" å løse ungdomskriminalitet eller kaster samfunnet hvert år milliarder av kroner ut av vinduet? Jeg vil anta det siste. Det hadde vært langt mer fornuftig å bruke "barneverns"-milliardene på å styrke politiet. Det er nemlig ikke slik at en samtale med en sosialarbeider løser alle problemer, selv om det er nettopp det furiene i "barnevernet" ønsker å innbille oss.

Barn har dessuten ikke godt av å bli tvangsskilt fra familien. Dette virkemiddelet misbrukes så til de grader av "barnevernet". Hadde politiet hatt like stor frihet til å fengsle borgerne ville halvparten av Norges befolkning sittet innenfor murene. "Potensielle" kriminelle ville blitt fengslet før de fikk anledning til å iverksette sitt antatt kriminelle forsett, jf. "barnevernsloven" § 4-12, litra d. Alle kunne sende "bekymringsmeldinger" til politiet, og politiet ville iverksette etterforskning av mulig kriminalitet uten å spørre om motivet for "bekymringsmeldingene". Politiet ville troppe opp uanmeldt på døren og si: - Vi er bekymret for at du kan ha begått et lovbrudd. Ingen ville få opplest sine rettigheter før avhøret, og avhøret ville bli nedskrevet slik politibetjenten fant det for godt, uten mulighet for rettelser der og da. "Melderen" ville bli informert av politiet om at etterforskning var iverksatt og kunne gni seg i hendene av fryd dersom motivet var hevn, noe det dessverre ofte er, også i såkalte "barnevernssaker.

Dessverre synes det mindre alvorlig når grove brudd på menneskerettighetene begås av offentlige ansatte i sivil. Uniformert politi må forholde seg til et helt annet og strengere regelverk enn de sivilt kledde ansatte i "barnevernet". Men det er like alvorlig å bli fengslet av kvinner i sivile klær og bli kjørt bort i en sivil bil som å bli hentet av Svartemarja og kjørt bort av uniformert politi. Et tidsbegrenset opphold i en fengselscelle kan de fleste akseptere, men et mangeårig fengselsopphold i et av "barnevernets" lukkede hus er en skjebne som er tung å bære. Især for foreldre som frarøves kontakt med sine barn.

Når "barnevernets" myndighet overgår politiets, bør det stilles ekstra strenge krav til varsomhet.

Min bønn til politiet er derfor at det lar være å sende melding til de sivilt kledde kvinnene i "barnevernet". Selv om du risikerer jobben din, så gjør det som er moralsk riktig: La være å kontakte "barnevernet"". Ikke vær en fjott og en dott, men oppfør deg som en mann. Barna og barnas familier vil takke deg for at du lot være å sende barna inn i "barnevernets" gulag. Er barna under den kriminelle lavalder, så skal de heller ikke sone i et av "barnevernets" fengsler, selv om det kalles "trygt, stabilt og forutsigbart fosterhjem", aldri så meget. Et fengsel er et fengsel, samme hva det kalles.


Styrk politiet, desimér "barnevernet".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det er veldig sprøtt politiets OVERTRO på barnevernets kunnskap om barn og unge. Forde sannheten er at barnevernet er en gjeng med inkompetente tullinger.