Du skriver to ting: Det er tilgivelig at foreldre tar livet av sine barn--samtidig er det feighet?
Feigheten - jeg går ut fra at du mener selvmordet? Og at det ikke er tilgivelig?

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Å foreta et valg om å ta sitt eget liv - og sine barna er langt fra lettvint. Det synes jeg det bør være en viss forståelse for.
Et slikt valg er tatt i den dypeste fortvilelse, i noe av det dypeste mørke en kan finne..føler jeg.
Og ingen skal fortelle meg at det IKKE har vært kamp forut et slikt valg. Da gjelder det også kamp for å opprettholde seg selv ift. opplevelser.
Det er også en kamp å komme til et slikt valg.
Om mulig en dobbel kamp.
Og å kreve at det skal tenkes på "etterlatte" er en variant av egoisme.
Og mangel på empati...Det er ikke lett å kunne sette seg inn i andres erfaringer,opplevelser og valg uten å ha vært der selv.



Til Turid:
De som tar livet av seg selv er IKKE syke. De er som du sier: sønderknuste. Pga. andres mørke. Her: barnevern.

Det bør være/BEGYNNE å være veldig ok å ikke betrakte folk som syke, men som et knippe reaksjoner som er temmelig knallharde. Det er ikke sykdom.
Det er stat og barnevern som påfører dette...Om de er syke? Nei, de foretar "reaksjoner"- aksjoner- motaksjoner - voldshandlinger. En spade er fortsatt en spade.

Ellers var hovedvinklingen ift. å publisere- lenke til artikkelen nettopp...medias "sammensvorenhet" med staten.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Horer med staten.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Jo, naturligvis er det tilgivelig å være feig.........men særlig ærefyllt er det jo ikke..........
Og om hvorvidt jeg har vært der, eller har gode kunnskaper om problemfeltet er det ikke noen av dere som vet noe som helst om.........
Det alle vet er at de etterlatte av en selvmorder blir påført en smerte som aldri blir borte...........

Staten kan meget godt gjøre mennesker syke, uansett er det naturstridig og ta sitt eget liv. Det strider og i mot naturen og først sette barn til verden gjennom en hard fødsel og svangerskaps proses for så og drepe barna. Staten påfører ved å ta barna fra mennesker reaksjoner de aldri ville fått uten et makt sykt barnevern. Det er helt sikkert en privat kamp for et menneske og gå til det steg og ta sitt liv. For den døde kan ingen snakke.
Alle som truer med selvmord er langt vekke fra en som virkelig har tatt sitt liv.
Ofte dreier det seg om et rop om hjelp.
Hjelp barnevernet ødelegger livet.
Noen tar sitt liv for at kjæresten gjorde det slutt. Da er ikke staten skyld i det. Men mennesket klarer ikke takle bruddet,da er det noe annet som skjer. KJærlighets sorgen kan forblinde personens øvrige tanker rundt de smerte han påførte de nermeste. Men trolig var det rettet som eneste hevn mot kjæresten som gjorde det slutt, alle fremtidsplaner ble brått revet ut av tanker og liv og alt ble stummende mørkt. Det er nok veldig indeviduelt hva som kan skje når et menneske tar sitt liv.

Det er svært vondt og var ikke ment fra naturens side at en skulle drive å bytte partner til stadighet.

Mord av barn kan ikke forsvares som noe foreldre bare kan gjøre. Gir de opp finns der slekt og familie. Tror mange barn ville sloss for livet sitt om far bestemte seg for at nå skulle de alle skytes, til sist han selv.
Arild hadde stukket av eller gått til kamp mot døden som liten gutt det tør jeg påstå om det hadde hendt han.

Men her var det stefar og ikke pappa som drepte gutten.(fosterfar blir mer likt)

Hvem kan si om noe er feigt eller æresfylt?

såkalt "feighet" k a n ses på som det å ivareta seg selv. En løper ikke nødvendigvis rett i armene på overgriperen heller. En søker som regel å beskytte seg og sine. Hvordan det gjøres, er opp til den enkelte. Å kalle selvbeskyttelse feighet er litt drøyt.
Jeg har vært "feig" maaaange ganger jeg. I ettertid skal man liksom skamme seg da? Det nekter jeg. Å unngå,omgå er like livsnødvendig som å gå rett på.


Alle dødsfall etterlater spor, men av ulik art. SElvmord er verre? - er det fordi en kan klandre seg selv for andres valg og ikke kan leve med det?

Det spiller ingen rolle hvor du har vært, Bestemamma., men det kan hende at det spiller en rolle hva du mener. Hvilken holdning du har.

Hvorvidt du har sorg eller erfaringer på dette eller andre områder, er noe du selv bærer. På den måten du selv velger. Hvilket er helt ok.
Alle lever og bærer på sitt vis.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

????????

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Kjære fru Holta:

Kan du vennligst slutte å omtale REAKSJONER som sykdom?
Alt som omtales om barnevern( og annet) er IKKE SYKDOM,men reaksjoner ift. påførte/ erfarte opplevelser.

Del ordet sykdom. Det blir? Syk dom. Det låter temmelig annerledes, gjør det ikke? Det låter temmelig ille. Ville du hatt en syk dom?
Det er egentlig hva vi får, bla. annet av barnevern...


Og kan du med sikkerhet påstå at staten ikke har en finger med når det relateres til selvmord som følge av kjærlighetssorg?
Staten er jo veldig flink til, f.eks. i skolesammenheng, å lære bort hvordan en skal leve. TEnkesett- etikk/moral er lagt inn i undervisningen. Av staten. Jfr. lovverk m.m.
Det samme er trossamfunn også.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Folk definerer sykdom forskjellig. De siste årene har jeg gått i rettning av å ikke kalle alle mulige psykiske reaksjoner og avvikende adferder for syke. Likevel henger det litt igjen i språket mitt og reaksjonene. Hører jeg om en galning som har gjort noe forferdelig, så kan jeg spontant kalle vedkommende syk, selv om jeg egentlig ikke mener det.

Om man definerer det å oppleve indre lidelse, som sykdom, så kan dårlig samvittighet være sykdom... Og da skjønner vel de fleste at noe skurrer.

Man har også problemstillingen med at avvikende adferd - orginalitet - sykliggjøres av legemiddel- og adferdsindustrien. Mye penger og makt å tjene på slik.

Sykdomsbegrepet blir altså lett et problem.

Nå er det jo også slik at man har over 300 påståtte psykiske sykdommer, som man ikke kan finne i kroppen eller hjernen.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det ligger vell mye i språket det å kalle noen syk. Kan godt definere det noe anderledes. Så jeg tror om vi bare hadde snakket godt nok igjennom tingene er mere enig med hverandres tanker der enn uenig. Man blir lett missforstått. Men så vist er ikke naturlige reaksjoner sykt. Staten kan godt drive mennesker til det utroligste uten at de er syke. Hadde vært mange ganger enklere å snakke enn skrive. Vi ser ikke hverandres kroppsspråk og ting mye lettere missoppfattes. Kroppsspråket skal jo være en stor del av språket.Ofte hører jeg folk si: Det er helt sykt. Uten at de legger sykdom i det hele men er mere språk. Men uansett så kommer man aldri fra at det også finnes virkelig syke mennesker. Men det er nok ikke så mange.

Orginalitet er ingen sykdom spessielle personligheter er heller ikke det. Anderledes og spesiell annen oppførsel og liknende er ikke sykdom osv. I dag diagnoserer man alle ikke a4 mennesker.

På den ytterste spiss er vi trolig mye mere enig enn uenig selv om enkelte ting må man kunne være uenig om. Man treng ikke enighet i alt.

Kampen mot å få nedlagt barnevernet tror jeg står øverst på lista til brukerne på forumet i alle fall. Der er vi enig.

Man kan jo ofte si at barnevern og ansatte her og der, staten osv er sykt et sykt samfunn. Man mener gjerne ikke syk i den forstand som sykdom. Men det de gjør er så grusomt og ille de røver barn de dreper mennesker i flere land det er jo "galskap" Sykdom mener vi ikke alikevell. Men jo vist er staten syk som røver barn

Hvorfor svarer du for Turid, Arild?
Det er svært forvirrende for leserene.

Jeg syns nok du tillegger meg for mye inflydelse her, Svane......

Men nå skal du høre....
Jeg hadde noen venner som valgte den lette veien ut. Det tok hardt både på meg og andre venner å vite at vi ikke var nok til stede for dem som valgte døden. Vi klandrer oss selv ennå for det vi kanskje gjorde. Tankene er vonde og påvirker livskvaliteten i stor grad.
Jeg har også venner som spør seg selv om det var deres skyld at mamma/pappa tok livet sitt. Det er så vondt å høre dem fortelle om alle tankene de gjorde seg som barn og ungdom etter at deres kjære mamma/pappa var borte at tårene bare drypper her jeg sitter.

Når jeg ser som mørkest på livet og ikke ser en eneste lysning må jeg ta medisinen min (mørk sjokolade, som jeg egentlig hater) for å komme meg opp igjen. Når jeg er på topp emosjonellt kan jeg ikke begripe at jeg var så langt nede at jeg ikke så noe lys, alt var mørke - før sjokoladen tok til å virke........
Alkohol har en lysst på når et visst hormon er på topp, sex har en lyst på når det samme hormonet er regjerende, men sex kan like gjerne erstattes med mat eller alkohol......
Dette forteller meg at hormoner styrer alt av psykisk aktivitet i en menneskekropp og at vi i sannhet blir hva vi spiser....

Nei nå er jeg lei av å snakke om selv-og familiemord. La oss heller nyte våren dere.......

Gjør ikke det.

Oppklarte her, og utenom forumet. Oppklaringen ble oppfattet - og uenighetene var dermed mye mindre.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Drap er stor synd, både selvdrap og drap på andre. Det er viktig at mennesker som vurderer selvdrap eller drap på andre blir forhindret fra å sette planene ut i livet. Barn skal ikke behøve å dø fordi foreldrene er fortvilte. I slike tilfeller vil jeg faktisk si at det er bedre at "barnevernet" tar dem (enn at de blir drept). En barndom går så fort - vips er barna voksne. Da er det trist at de skal bli drept. Drap er den alvorligste forbrytelsen man kan begå, jf. Bibelens bud om at man ikke skal drepe.

Det finnes alltid håp, selv når det ser som svartest ut. Selvdrap utsletter det håpet.

Det er viktig at foreldre ikke truer med selvdrap. Da vil "barnevernet" garantert tvangsfjerne barna på akuttvedtak. Det har skjedd tidligere. Ikke kom med tomme trusler. Det er destruktivt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Man kan definere barnevernet som drapsmenn/kvinner.
Skal man sende barn til mordere? Sjelsmordere?
Så den dagen barna begynner å spørre om opphav, eller minner evt. hva da?
Skal barnevern og fosterpersoner få adgang til å "håndtere barnas traumer" etter tap av sine foreldre?
Det kaller jeg for tortur. Eller langvarig og sakte drap?

Det betyr ikke at jeg ikke syns at man skal forsøke å opprettholde livet. Det betyr heller ikke at jeg ser på selvdrap som en "synd".
Om noe er synd? Det er ihvertfall å utøve "domsfellelse".

Å si at selvdrap utsletter håp er vel litt drøyt? Lyset er over alt, det eneste det kommer an på, er om man ser det.Og hvordan man "tar det".

Barnevern utsletter lys og håp. Deres mørke biter seg fast i de de jager.
Da får vi heller støtte opp om hverandre, yte det beste for å finne lyspunktene.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -