Jeg er veldig delt i dette spørsmålet, for selvfølgelig skal man ikke ta livet af ungerne..- eller?, det som får det til å skrike til himmelen, er derimot alle forældres ønske om at intet ondt skal ske med barna, og når man ikke får lov eller kan passe på dem, hvad blir det av dem da ?
Fandt dette inleg fra ei 13 år gammel jente på forum for plejebørn :
http://www.boernetinget.dk/brevkassen/brev/410/
og det er så stærkt at det er for galt til å være sant..
Quote:
Hej alle sammen.
For to år siden døde begge mine forældre pga. selvmord.
Og jeg er så nu kommet i en plejefamilie sammen med min lillesøster.
Det gik fint den første uge, men hver dag, jeg så kom hjem fra skole, misbrugte min plejefar mig seksuelt. Kæmpede jeg imod, så slog han mig.
Jeg fik hurtigt ansvaret for min lillesøster. Skulle selv få hende op om morgenen, selv følge hende i børnehave. putte hende og endda selv tjene penge til mad.
Min plejemor begyndte kort tid efter at slå mig. Lavede jeg ikke mad til tiden, slog hun mig. Satte jeg ikke mit hår op, som hun ville have det, var der igen vold.
Min plejefar er først nu efter hele to år stoppet med at misbruge mig seksuelt… Men nu gennemtæsker han mig… Lægger mig ned på gulvet og sparker og slår mig i maven og i hovedet…
Min plejemor forlanger, at jeg betaler husleje og mad herhjemme… Så jeg har arbejde osv. Synes bare ikke, det er helt fair?
Hvad gør man i det hele taget, når sådan noget sker?
Vil helst ikke melde det.
Er det normalt at græde over det, eller skal jeg være ligeglad?
Mvh.
Uelsket pigebarn
resten kan leses på siden.
Så hvordan går det de efterlatte børn etter selvmord ? Ingen familie får lov til å overta, ninej..- alternativet er barneværnet på "godt" og vondt.
Resten av brevkassen er ein blanda fornøjelse. Utover ein gutt som bor hos mormor er det ikke mye positivt å finne. Ungene sliter med savnet av det gode i foreldrene mod den indoktrinering de er utsat for i plejefamilier og fra børneværnet.