Denne saken din er bare så trist, at de kan gjøre slik mot dere.

Takk for så mange tilbakemeldinger....den siste sjønte jeg ikke helt, som ikke norsk...

Hva jeg vil si er at vi 1) har et barn med en diagnose - en syndrom som er medfødt, og 2) at vi nå har gått gjennom denne omsorgsvurdering, tvunget, og den gikk bare galt...

Advokaten vi har, en veldig god en, Ola Lunde, sier at han ALDRI i sin 25-års karriere som advokat har kommet over en sånn absurd sak!!! Og det sier han nå til alle - det sier vel alt om oss og situasjonen. Han ba oss også til å ta det opp med en stortingsrepresentant som han ser som eneste utvei for å få dette ordent opp - også for alle dere på en måte, slik at man får en ordentlig kontroll på hele apparatet. Vi har formulert vår sak både som enkeltsak og mer generelt, men ulike svikt i systemet som bør følges opp med kritiske øyer. Håper at saken nå skyndes frem, dvs neste uke, ellers må vi velge andre, mer alvorlige skritt som vi ikke ønsker å velge.... Min sjef som kjenner stortinsrepresentant veldig godt - en god venn av henne, sitter i kontrollkommisjonen og er prest i tillegg, men så langt har vi ikke fått mer detaillert svar siden han er på en begravelse...
Alt er så fullstendig absurd, ingen bryr seg lenger om vår datter, det er det aller verste, nei, ikke "ingen", men BV i alle fall ikke. Både BUP, Rikshospital, Autismeforeningen i Norge og flere støtter oss ubetinget, og vi har jo også en sakskyndig Joar Tranøy, som har vurdert oss som foreldre - i mange observasjoner sammen med barna (noe som **** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin) IKKE har gjort, han har bare snakket med oss om at vi er sikkert dårlige foreldre (han undrer seg bare at vi er så oppegående, høyutdannet folk, men han sier, alt er mulig!!!!), skal gjør det samme med fosterforeldre, og så har han sett noen bilder av datteren!!!)

Jeg er sååååå fortvilet, i morgen skal jeg holde igjen en stor foredrag, det håper jeg å klare, neste uke skulle det være en til foran et eller annen tilsyn, kontrollorgan - husker ikke, men i alle fall noe stort, men jeg bare ørker ikke....ønsker bare at vi overlever dette uten større men...

hjelp, hjelp, hjelp....jeg går i alle fall ikke i fylkesnemda i februar...det klarer jeg ikke med så mange løgn, jeg tar dette alt for tung...

Men vær forsiktig så dere ikke retter krigen mot tertnes som bare selv har kritisert barnevernet og faktisk kommet med støttende ord til dere her på forumet i deres sak. tertnes er et offer for barnevernet de har fratatt henne datteren og hun trenger støtte i dag i sin sak hvor hun nettopp har vært i rett og alt har gått galt for henne. Da gråter man med henne slik dere andre vil bli grått for å blir det her på forumet. tertnes har bare angrepet barnevernet og hennes sak er nyttig for forumet. Hun lider som dere andre.

Jeg vil si at det mest vanlige er å vurdere sin egen sak som "spesiell". Folk begrunner det utfra sin egen kontekst: "vi er ikke psykiatriske pasienter", "vi bruker ikke stoff", "vi er ikke voldelige", "barna våre er ikke utsatt for neglekt eller seksuelle overgrep" eller også "vi har jo fast jobb og bor trygt i eget hus", "min mann leder en stor bedrift...", "vi har solid utdanning", "ingen i vår familie..." osv osv. Det er ikke rart at man tenker og argumenterer på den måten; man er utsatt for noe som er absurd, uvirkelig - og ufattelig smertefullt. Likevel skal man være oppmerksom på at en slik argumentasjon i realiteten legitimerer omsorgsovertakelse, men i andre familier enn ens egen.

Men vær forsiktig så dere ikke retter krigen mot tertnes som bare selv har kritisert barnevernet og faktisk kommet med støttende ord til dere her på forumet i deres sak.