Men av og til bør vi reflektere over hvordan vi bruker ytringsfriheten. Enkelte opplever å bli uthengt offentlig. Da er det ikke lett å gå ut og møte sine kolleger eller medelever igjen. Heldigvis arbeides det aktivt med å verne enkeltpersoner mot respektløse angrep - og uansvarlige avsendere mot seg selv.

§ 100.

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Uttalelse fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg:
Domstolen vil gjenta at pressen spiller en essensiell rolle i et demokratisk samfunn. Skjønt den ikke må overskride visse grenser, spesielt vedrørende andres rykte og rettigheter, påhviler det den ikke desto mindre å spre informasjon og idéer om Ikke bare har den til oppgave å bibringe slik informasjon og slike ideer: publikum har også en rett til å motta dem.

Presseetikk

desto mindre å spre informasjon og idéer om....... Ikke bare har

Kong Harald angriper
ytringsfriheten og menneskerettighetene



Problemet med dette er at det passer inn i en samfunnsituasjon med undertrykt debatt, hvor Norge, som er dømt for brudd på ytringsfriheten flere ganger, forsøker å begrense ytringsfriheten for barnevernsofrene.

Man hindrer ikke ytringsfriheten til mennesker som får ødelagt sine familier av makten.


Grunnloven kan med
en slik uttalelse fornektes



"Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse."

"Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte."

Mener kongen at folk ikke skal få rope: <i>- Hjelp, Anne Lise Bangsund ødelegger livet vårt?</i> (Min, og flere på forumet, sin situasjon.)

Kongen skrev:
Heldigvis arbeides det aktivt med å verne enkeltpersoner mot respektløse angrep - og uansvarlige avsendere mot seg selv.

Har vi ikke lov å opplyse om tingenes tilstand, statsstyrelsens forlengede arm og dens ledere?

Har vi ikke lov til å spre meningene våre - sannhetssøkingen - dokumentert med vitenskap, som forteller at Anne Lise Bangsund og andre ledere ødelegger våre liv og våre barn?

Har vi lov å rope om hjelp, og å rope ut vår fortvilelse og sinne over de som ødelegger våre liv - offentlige ledere, offentlige utredere etc?

Ytringsfriheten er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og i FN.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

(...)

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Dette er også veldig interessant i Grunnloven § 100:


Myndighetene bryter grunnloven når de ikke hjelper barnevernsofrene til å spre sitt budskap om undertrykkelse og lidelse.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for [ytringer] som lar seg forsvare ut fra begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Det siste må handle om sensur, som hindrer fri meningsdannelse, da informasjon holdes tilbake, og individet frarøves info og manipuleres til å mene... ?

Kongen er altså lurt av hindringene for fri meningsdannelse. Sensuren har manipulert meningene hans. Han er altså et offer for grunnlovsbrudd.

Eller... ?