Anne Brit Raaen wrote:
Å blande seg inn i utøvelsen av "tjenestene" er det slutt på etter nedleggelsene av skolestyrer, barnevernsnemder og andre organ som tidligere sikret en viss demokratisk styring med den offentlige barneoppdragelse.
Jeg synes ikke barneoppdragelse bør være et offentlig anliggende.
Altfor mange tror at "barnevernet" bare gjør sin plikt når det iverksetter undersøkelser på grunnlag av falske meldinger og truer foreldrene til å samarbeide.
Barnevernsleder har utrolig stor makt. Det er hun som beslutter hvorvidt kommunen skal bruke rettsmidler og fremme 4-12 sak. Hun kan også fatte administrative vedtak, både om akuttvedtak og sperret adresse. Det er ikke riktig at et menneske skal ha så stor makt over andre. Avgjørelsene om iverksettelse av undersøkelse kan heller ikke påklages, for det er ikke et enkeltvedtak. Slike undersøkelser kan iverksettes gang på gang mot uskyldige mennesker, og de kan intet gjøre dersom kommunens barnevernsleder har bestemt seg for å trakassere familien.
Politikere kan dog spørre om det er rett det som foregår. De kan ikke kreve å få blande seg inn i såkalte "enkeltsaker", men de kan spørre på generelt grunnlag om det er riktig at en familie utsettes for ørten undersøkelser.
"Barnevernet" har en forkjærlighet for å undersøke. Selv lesbiske som søker om å adoptere partnerens barn, blir undersøkt av "barnevernet". Den biologiske morens omsorgsevner blir utredet, selv om det ikke har kommet inn noen "bekymringsmelding".