Norges fremste kompetansesenter mot vold og overgrep viderebringer konspirasjonsteorier.
[...]
Det finnes ingen undersøkelser som dokumenterer noe slikt som forfatterne, en barnelege, en klinisk sosionom, en spesialpsykolog og en barnevernskonsulent, påstår.

Flere av kapitlene utdyper temaer av en slik karakter at det ikke kan forventes at ansatte i hjelpeapparatet, eller andre som arbeider med barn, skal ha kunnskap om dem.

Vi ønsker å rette en

spesiell takk til psykolog Anne Poulsson og forsker Kari Killén, som har lest og

kommentert manuskriptet før den endelige versjonen ble utarbeidet.

Nasjonalt ressurssenter vil også takke:

Direktør Erik Normann, forsker Svein Mossige, sykepleier Safia Abdi,

psykolog Amalia Carli, faglig rådgiver Marianne Lind, psykolog Trine

Anstorp, professor Eva Lundgren, sosiolog Marianne Sætre og kriminolog

Ragnhild Hennum. Disse har lest og kommentert ett eller flere kapitler i boka

og gitt flere nyttige innspill underveis. I tillegg har flere kapitler blitt forelagt

ulike fora i Nasjonalt ressurssenters regi: Psykososialt forum, Forum for

fylkeskommunale team og Arbeidsgruppe mot seksuelle overgrep i døvemiljøet

(AMSO).

En særlig takk også til bibliotekar Hege Eriksen Oswald og sekretær Elin

Bukier Thorsen ved ressurssenteret som tålmodig har hjulpet til under hele

prosessen.

NRSB håper boka kan være til nytte for alle som kommer i befatning med

barn som har blitt utsatt, eller alle som bekymrer seg for at barn kan være

utsatt for seksuelle overgrep.

Oslo, november 2002

Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn

Carin Nordenstam Geir Borgen Marit Ihle Morten Johansson

Klinisk sosionom Barnelege Spesialpsykolog Barnevernkonsulent

Prosjektleder

EN BETYDELIG ANDEL av fortellingene om satanistiske overgrep så ut til å ha blitt produsert som et resultat av denne terapien.
Terapeuter og pasienter ledet hverandre inn i et løp der symptomer måtte forklares med stadig nye og verre traumer. Siden pasientene gjerne ble dårligere heller enn bedre av behandlingen, «personlighetene» ble flere og «minnene» verre og verre, fikk man betraktelig tid til å utvikle bisarre elementer

I en e-post skriver Kavli at hun er skeptisk til forskning.nos vinkling, fordi forskning.no er "opptatt av om overgrepsoffer er troverdige. Og om behandlere er troverdige." Kavli skriver også at hennes anliggende er å tilby behandling der pasienten blir tatt på alvor, og at hun "ønsker å prioritere dialog med media" som har samme perspektiv på hennes virksomhet som hun selv har.

http://www.forskning.no/artikler/2007/j ... 9634583.89