|
Kjære Ama, jeg har lest hva Raven Emerald skriver, og det er så godt og klart at jeg nøler med å gjøre ferdig dette her og legge det inn etter hennes. Men jeg gjør det, og det er skrevet mest til deg.
Uansett hva du selv i denne stund mener, vil jeg uttrykke min støtte til det at du har publisert dokumenter slik du har gjort. Det gjør jeg også overfor andre som publiserer sakene sine, med smått og stort om hva de har gjennomgått.
Det er den eneste måten barnevernsofre kan kjempe mot det skadelige barnevernet på. Alt annet er tatt ifra dem. Alle rettigheter til en rettferdig, åpen rettergang, all mulighet og makt til å få brakt frem i lyset hvordan barnevernet holder dem i en skruestikke og blackmailer dem og skyver barna foran seg, tråkker på barns og foreldres naturlige samhørighet. Det er også nødvendig at hver eneste familie, hver eneste forelder som rammes av barnevernets overgrep, står last og brast med de andre, at alle publiserer, for at det muligens en gang begynner å synke inn hos befolkningen at det ikke er barnevernets ofre som har noe å skamme seg over.
Det at foreldre er blitt forfulgt, trakassert, kuet og utpint av barnevernet er derfor heller ikke noe som skal holdes skjult overfor barna. Barnevernet er mestere i dette: i å foranstalte at barn under deres "omsorg" oppdras til å forakte eller hate sine egne foreldre, og få fosterforeldre eller andre med på dette. Men det er ikke til noe barns beste å bli forledet til, og få lov til, å ta avstand fra sine foreldre, og voksne som fremmer noe slikt, gjør galt mot barna. De biologiske foreldrene er de eneste foreldre barna har, ingen andre kan erstatte dem.
Å stadig fokusere på at barnevernets ofre ikke skal publisere, er galt, det støtter opp om tyranni og fryktelige forfølgelser utført av barnevernet, mot nye familier hele tiden. De som eventuelt lar det "gå ut over" barna, er de det er noe svært galt med, og som man bør ta til motmæle mot og sette på plass. – Det er på tide å beskjeftige seg med dette istedenfor med å holde en kunstig fasade av misforstått stolthet eller pietet.
Alle Norges familier som ikke rammes av barnevernet er absolutt ikke mere perfekte enn dem som rammes, og har intet å være stolt av i den anledning. Enhver av oss kunne like godt som Ama fått sjikanøse barnevernsrapporter på halsen, med etterfølgende rasering av vår familie og hele vårt liv. Enhver av oss kunne også ha opplevet at våre egne foreldre ble revet fra oss i den organiserte ondskap barnevernet utøver. Jeg har kjent fullstendig gode, varme, kjærlige familier som er blitt ødelagt av barnevernet. Mest av alt er det vanligvis barna det går ut over, som lengter seg syke og er redde og fortvilet, der de blir holdt under tvang langt borte fra alle sine. Din sønn og hans besteforeldre er ikke bedre enn de fleste men bare usedvanlig heldige, Ama. Mot de fleste andre er barnevernet mye verre, uten den minste grunn.
Ingen av oss har noen som helst rettighet til å dømme om hvorvidt noen skal ha rett til å ha barn og andre ikke. Det er en menneskerettighet å ha de barn man får med "naturmetoden", og det er kun mishandling av barnet som kan berettige at barnet må beskyttes mot sine foreldre og kanskje vokse opp annensteds enn i foreldrenes hjem.
Foreldre som blir fratatt sine barn og holdt borte fra dem, er hverken prestisjeredne, sure, fornærmet, sinte eller noe av det øvrige som så nedlatende sies om dem rundt om. De er desperate av fortvilelse. At dette, og deres nødskrik gjennom publisering, skal brukes av barnevernet og av fosterforeldre til ytterligere å frata dem både egne dokumenter og samvær med sine barn, taler for seg selv om hvilket ondt system barnevernet er. Det barnevernsofrene skriver, enten det er hjelpeløst eller velformulert, hjelper andre, også i saker der barnevernet bruker det imot dem selv. Ytringsfriheten er det eneste våpen vi har tilbake; myndighetene har fratatt mennesker i barnevernets grep alt annet.
Marianne
_________________ Hjemmeside http://www.mhskanland.net
|
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep
