26. ANAKLITISK DEPRESJON.Hørt i svensk reisebyrå: -Jeg vil gjerne ha en billett jorda rundt. -En vei? BSV. Hvor mange ganger sa jeg ifra at barn ikke har godt av å skilles fra moren sin? Og hva skjedde? Jo, Mats avviste meg da jeg kom til beredskapshjemmet, v/ Linda og Rune Joensen. Jeg ble sjokkert og helt utav meg, fordi at jeg ikke kjente igjen mitt barns oppførsel. For Mats kastet seg alltid over meg når han hadde vært på tur med Renate Jaunsen. Men dette var noe annet: Når små barn avviser foreldrene sine på denne måten, mistolker ekspertene disse signalene, som et tegn på at barnet ikke er interessert i sine foreldrene. Og det blir også tolket som et tydelig tegn på at foreldrene visselig har mishandlet barnet.

Alle tegn tydet på at Mats hadde det mye bedre hos Linda og Rune Joensen. Men, Linda sin observasjon av Mats er "for øvrig sammenfallende" med en anaklitisk depresjon. Mats var "slapp og trøtt". -Jeg fant ikke igjen den gamle kilden, men Henry Egidius sin beskrivelse er enda bedre, eller riktigere, for min del - verre. Psykologisk Leksikon: ”ANAKLITISK DEPRESJON. En tilstand av likegladhet og likegyldighet (apati) som kan ramme spedbarn og småbarn som opplever tap av omsorgsperson i alderen 8 måneder-2,5 år. Termen anaklitisk depresjon ble lansert i 1946 av den østerriksk-amerikanske psykologen Rene Spitz (1887-1974), som, sammen med en assistent, Katherine Wolf, studerte 70 spedbarn og fant ut at 34 av disse utviklet symptomer som lignet depresjon hos voksne. Disse barna ble rykket bort fra omsorgspersonen (foresatte) som de hadde festet seg ved, og fikk ikke noen permanent erstatning som de kunne binde seg til. Spitz tolket symptomet som en regresjon, en tilbakegang til barnets første stadium av selvfordypelse og manglende kontakt med omverdenen. Med tanke på om man i dag stiller spørsmål ved denne tolkningen av depresjonens natur og årsaker, særlig innen barnepsykiatrien, brukes i dag termen spedbarnsdepresjon. Dersom barna får tilbake sin opprinnelige omsorgsperson eller får en ny person de kan knytte seg til innen et halvt år etter separasjonen, gjenvinner de som regel raskt vanlig kontaktevne og utvikles siden normalt.

Årsaken til spedbarnsdepresjonen antas å være a) at barn og omsorgspersonen skilles i løpet av den følsomme tiden for dannelse av hengivenhet og tilknytning, mellom 6-12 måneder (hospitalisering) eller b) vanskjødsel i hele spedbarnsalderen som er så viktig for tilknytningen mellom barn og omsorgsperson".

Linda og Rune Joensen var grei nok de. Jeg fikk ta bilder og de skal inn i foto-albumet. Mats skal etter hvert få vite om alt som skjedde "den gangen". Men gjennom Linda sin beskrivelse av Mats, skjønner vi at det ikke var sunt for ham å bli adskilt fra meg. -Når "det krevde litt fra beredskapsfamilien for å få frem smilet og latteren" så skyldes det nemlig en midlertidig depresjon: Likegladhet og likegyldighet. Ved barnesykehusene er de klar over denne stressfaktoren, så derfor får foreldrene lov til å være mest mulig sammen med sitt barn under oppholdet. -OG DERSOM BARNEVERNET VIRKELIG DRIVER MED BARNEVERN TIL "BARNETS BESTE", SÅ SKULLE JEG HA VÆRT MED SOM NISSEN PÅ LASSET, ELLER SÅ SKULLE DE HA BEVILGET SEG EKSTRA MANNSKAP TIL Å "OVERVÅKE" MEG I HJEMMET MITT SAMMEN MED BARNA MINE. -FOR Å UNNGÅ AT BARNA MINE SKULLE PÅDRA SEG ALVORLIGE DEPRESJONER, I TILLEGG TIL ALL DEN MISHANDLINGEN SOM DE HADDE VÆRT UTSATT FOR TIDLIGERE.