Om man har gått ut av et tidligere forhold ,blitt fratatt sine barn
av barnevernet.
Er det ikke da en fare for at det samme kan skje på nytt,om
man starter opp i et nytt forhold og velger å få egenproduserte
barn igjen?
Dette blir vel nærmest som russisk rullett?
Man blir vel fulgt med argusøyne av bv og helsestasjon?
Selv om det ikke skulle dukke opp bekymringsmeldinger.

Har man først blitt stemplet som en dårlig mor/far,så er det
vel omtrent umulig å bli kvitt det stemplet?

  
Dette refererer vel blant annet til Svanhild Jensen-saken, jf

Nytt liv for Svanhild

Jo, ganske riktig: Det er alltid stor fare for at barnevernet vil gå på igjen, og bruke som "bevis" at de tidligere barna er tatt. Og det vinner de normalt frem med både i fylkesnevnd og rettsapparat. Enkelte fortvilede familier har fått barn etter barn og stadig håpet på at de skal få beholde hvert, på tross av at alle er blitt tatt i tur og orden. Familiene trodde i en bestemt sak – og ga uttrykk for i retten (sitert i dommen) – at det er en forfølgelse fra et bestemt barnevern og bestemte psykologer (her Knut Ragnar Knudsen og Fredrikke Lynum) det dreier seg om, og at bare andre kom til, ville familien bli behandlet anderledes. Men det ble de jo ikke.

I Svanhild Jensen-saken er det allikevel en viss sannsynlighet for at barnevernet lar dem i fred, ihvertfall i noen tid. De vet at det blir mye bråk hvis de tar det nye barnet også. Og hvis de lar være, kan de late som om det er et bevis for at en uheldig IQ-test ikke var grunnen, eller den eneste grunnen, til at de tok de eldre barna, men at det hadde sammenheng med at en rusmisbrukende, voldelig barnefar skulle vært farlig for barna. Det er det de kjørte på i media i de tidligere sakene, og media og all verdens snusfornuftige, overlegne bedrevitere trodde ukritisk på det.

Det er imidlertid helt usant. For det første var den IQ-testen som tidlig ble tatt på henne fullstendig misvisende. Hennes IQ ligger på 90-tallet, så hun er helt normal. Det vet alle som kommer i kontakt med henne. Saken er i realiteten en helt vanlig barnevernssak: Da Svanhild Jensen avslo å sende barna i barnehage, var det nok. Barna fikk heller ikke lov å bo hos Svanhilds foreldre, eller fortsatt ha noe med Svanhild å gjøre, trass i at mannen da var ute av bildet. Fosterhjemmet barna ble sendt til, var så vidt vi vet meget dårlig for barna. Det var Svanhild barnevernet ville ha vekk, og de brukte hva som helst de kunne finne eller finne på av argumenter. I tillegg til det vanlige makt- og omsorgsovertagelses-begjæret hos barnevernere bunnet saken snarere i ren sjalusi: menn finner Svanhild Jensen tiltrekkende. Barnevernet er svært ivrige til å gi seg på unge, frodige kvinner som kanskje har hatt flere samboere, for ikke å snakke om på dem hvis barn har forskjellige fedre. Det kan nok være dydighetsforestillinger eller moraliserende snerperi til stede, men aller tydeligst er det enkel misunnelse.

Uansett hva man synes om seksualmoral, er det høyst umoralsk å hevne det på barna ved å tvangsskille dem fra moren/foreldrene slik barnevernet gjør, og som vi vet, er resultatet forutsigbart til stor tragedie for de aller, aller fleste av disse barna.

Se hva Joar Tranøy, som kjenner saken godt fra innsiden, har skrevet selv samt refererer til:

Media og barnevern (klikk inn, og klikk så igjen på "Media og barnevern"). Her sier Tranøy, som selv var sakkyndig vitne for Svanhild Jensen, klart ifra:
*******
Usanne påstander fra media i Svanhild-saken.
7/4-2004: I følge Aftenposten 21/3-2004 uttaler sjefredaktør i avisa Nordlys følgende om Svanhildsaken: "Vi burde kjørt denne saken anonymt. Vi fikk dermed ikke lagt vekt på den volds -og russituasjonen som denne familien hadde levd under,"---
Det har aldri vært påvist omsorgsvikt overfor barna til Svanhild Jensen. Det er ikke registrert vold og rus i barnas hjem.
*******

Forøvrig:
Spekulative rapporter som må underkjennes
Hard kritikk mot RedaksjonEN
Mediaskapt IQ?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Etter min ringe erfaring med IQ -tester er de ikke noe annet enn en test på om en skjønner hva slags merkverdig logikk som ligger bak - det går an å lære seg å mestre dette - hvis en ikke har noe bedre å forta seg - noe de fleste heldigvis har.


Jeg tenker på den svenske filmen av Hasse Alfredson Den enfaldige mördaren som handler om en foreldreløs gutt med hareskår og dermed talefeil som blir bortsatt til en stor gård og passert i stallen. Sønnen på gården spør hvordan det føles å være idoit, og gutten svarer : Det heter idiot.

_________________
Don't hate the media, become the media!