Anne Brit Raaen wrote:
Vi prøver å erstatte de mekanismer som var basert på naturlige fellesskap med lover og byråkrati. Slik blir antall inspeksjoner og pålegg viktigere enn hva det faktisk var ment å ivareta.
Første vil jeg si at det er altfor mange dyretragedier i Norge.
Dernest vil jeg si at du har rett i at troen på kontroll og pålegg er stor. Det er ikke nok med den frivillige kontrollen. Noen er ikke fornøyd før de har klart å ilegge foreldre tvungen kontroll i form av barnevernstiltak. Det faktum at slike tiltak vil gå utover trivselen og livskvaliteten bryr de seg ikke om, for "hensynet til barna" går først. Det forutsettes feilaktig at det er et motsetningsforhold mellom foreldrenes trivsel og barnas trivsel.
I Norge har alle foreldre rett til gratis helsetjeneste. Det er faktisk ikke behov for tvungen barnevernskontroll i tillegg. Hva er det de innbiller seg at barnevernet kan gjøre, de som melder ifra om sin store bekymring? Det er liksom som om kontroll og pålegg er svaret på alle livsproblemer, men barnevernets inngripen gjør bestandig alt verre. Det er en slik nedverdigende institusjon at foreldre og barn må skånes for uvesenet. Det er det verste man kan gjøre mot et barn å melde foreldrene til barnevernet.
Anne Brit Raaen wrote:
dag er jo fokuset vendt fra underernæring til overvekt....
Jeg vil prøve meg på en sammenlikning med landbruket.
I de fleste tilfeller av dyremishandling, er det sult og tørst som dreper dyra.
Og årsaken er at bonden ikke lenger er mentalt i stand til å sørge for dem. Dette skjer raskt og hovedproblemet er at vedkommende er alene når han blir syk (kanskje han ikke hadde blitt syk ellers?).
Så blir han fradømt retten til å ha dyr -og så er alt bra? Helt til neste tragedie inntreffer.
Tenk da på hvor sterk en bekymringsmelding som går på undervekt vil virke på barnevernet. Det må jo forestille seg at moren er i samme tilstand som bonden, som ikke lenger er mentalt istand til å sørge for dyrene sine. Når så hele "undervekten" er basert på synsing og manglende tiltro til helsesøster, så blir det hele nokså trist. Isteden for å ha avverget en barnemishandlingssak har vedkommende sørget for å sette rettssikkerheten til familien i fare, og det kan aldri gjøres godt igjen, for en barnevernssak hefter ved familien i uoverskuelig tid. Familien vil alltid være utrygg i møte med den offentlige helsetjenesten.