Følgende argument fra DLF's forum er gjenganger:
Quote:
Hvorvidt dagens barnevern handler korrekt skal jeg ikke kommentere, men de burde sikkert like ofte vært strengere i utallige saker og nektet flere foreldre å beholde sine barn grunnet overgrep.
Det er langt på vei 68-erne som har lært oss dette. F.eks lærer vi det fra lærestedene med 70% røde. Ellers er det avisene med 70% røde som står for propagandaen.
Det er ikke primært liberalister som har innført barnevernet. Det er ikke dem som har forkynt budskapet om familiens og spesielt fedres forferdelighet. Budskapet er militant dunket inn i hodene på folk, til hele befolkningen tviler på familien og ser på barnevernet som Frelseren.
Spesielt de som vil være litt intellektuelle, faller på kne når de hører budskapet - evangeliet om barnets beste. Det føles jo så godt å få anerkjennelse fra autoritetene. Papegøyene har det også slik.
Barnevernet driver for det meste ikke med å ta barn fra rusmisbrukere, psykotiske og pedofile.
Nylig var det en utenlandsk jente på 19 år hvor barnevernet hentet barnet helt uventet på sykehuset. Ankepunkt: Tja, ikke godt å si. Hun hadde mottatt sosialhjelp og ble rapportert av sosialkontoret...
Barnevernet hadde ingen samtale med jenta. Ingen psykologisk utredning. Ingen gransking av nettverk. Pakket bare hentet barnet rett etter fødselen!
- Da får hun nok barnet tilbake, sier de fleste. Folk lever jo i den naive troen som Gro satte ord på: «Det er typisk norsk å være god.» I Norge har rettsvesenet status en plass over Gud Fader, ja, til og med over politisk korrekte politikere og enhver faglig autoritet.
Staten beholder «sine» barn. I ettertid hevder forstå-seg-påerne at tilknytningen barnet har til "sine" nye "foreldre" må ikke brytes. Det er skadelig for barnet, må vite. Man må jo tenke på barnets beste.
- Noen må jo stå til ansvar da, sier man lettere frustrert. Om man ikke har låst seg i virklighetsfornektelsen. - Man kan ikke bare ta andres barn sånn helt uten videre.
Hvorfor ikke? Alle kan jo feile. Så stiller arbeidsgiver (kommunen) opp som støtte for sine ansatte. Som rådmannen i Bodø hevdet, kan man jo ikke såre disse menneskenes følelser. For en dag kommer også vår vakre organisasjonskultur: Et rørende og fornektende samhold med resurssterke kolleger og barnevernsledere. Fagforeninger og LO støtter sine. Disse menneskene har jo også brukbare lønninger og kan skaffe seg gode advokater. Ofte har de også en IQ som ligger 30% høyere enn motparten. Enkelte barnevernsutdanninger trekker jo skoleflinke mer enn møkka trekker fluer. De har gjerne også sittet på skolebenken 6-8 år mer enn motparten og fått blåst opp selvfølelsen. I tillegg er de skolert og kurset i mediabehandling.
Hva har motparten å stille opp med? Røde aviser hvor over 90% er barnevernsvennlige? Nå nei! Tro ikke avisene stiller opp for en stakkar nervøs pusling. Puslingen kan være så dominert av overmakt og fordømmelse at vedkommende mister troen på seg selv - og saken enda mer. Det som er tynt og tamt øker ikke avisenes fallende opplag!
Den stakkar overkjørte forelderen har noen få timer gratis rettshjelp hos en barnevernsvennlig advokat som forteller at det er best å gjøre som barnevernet vil. Han tjener seg rik på slike saker. Godt skjult av taushetsplikt og foreldrenes sønderrivende sorg og engstelse for sine barn. Skamfølelse fra samfunnets automatiske og kyniske fordømmelse tyster ned ytterligere. Ofte blir de knekt for livet.
Foreldrene har ingen muligheter. Det er normalt å tape saken i 80-90% av tilfellene i fylkesnemnda... Ingen andre rettsinstanser kan vise til slike tall. Heller ingen andre urettsinstanser kan vise til like mange selvmord i kjølvannet.