Nå var det ikke nødvendig av bvt og benytte seg av splitt og hersk metoden mellom meg og mine foreldre da permanent atskillelse med null kommunikasjon for lengst var gjeldene. Denne metode benyttet de kun mellom meg og min sønn, da vi fortsatt var meget knyttet til hverandre, tiltross for at jeg ble innlagt på psykriatisk sykehus.
De klarte nå det også til sist, da selvfølgelig med god hjelp av mine foreldre. Når det kommer til mine foreldre så har de aldri respektert meg som et like verdig menneske og allerminst som en voksen og myndig person, tvert om har spesielt min far gjort alt som står i hans makt for å få meg erklært umyndiggjort og dette har vært en kamp siden jeg fylte 18 år.
Videre har de null respekt for menneskeliv og årsaken til at jeg bodde på mødrehjem da min sønn ble født i 1992 var at mine foreldre kastet meg ut fra boligen deres (og utstøttet meg fra resten av familien) da jeg ikke ville ta abort, som var deres krav alene.
Ellers gir jeg en link
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=2191 til egen saksfremstilling av mit liv som er sendt til Advokat Knut Manngår i Bergen i forbindelse med det gruppesøksmål vi i dag seter sammen for å sende EMK.
Jeg vil tilbake til det som opprinelig var poenget med dette innlegget. Fødselsgave og andre merkedager og høytider er spesielt vondt når situasjonen er som i dag for meg og min sønn. Jeg har ingen kontakt med han lenger og får heller ikke beskjed om han faktisk mottar de gaver og brev jeg sender ham, med unntak av denne gang, da jeg altså får beskjed om at posten har rotet den vekk. Lurte på om andre har noe å bemerke angående dette med nettopp fødselsdager til unger som er fjernet fra sine biologiske foreldre og da selvfølgelig med minimalt samvær og kontakt – da dette er jo farlig (sier barnefjernekontoret).
Tenker her litt på det biologiske symbiose forhold som er mellom mor og barn fra fødsel av og fødselsøyeblikket som senere symboliseres ved en merkedag kaldt fødselsdag. Her kommer alle minner sterkt opp hos meg så spesielt disse dager er tunge når situasjonen mellom oss er blitt som den er blitt, totalt fraværende. Barnevernerne er jo merkverdig engstelig for å gi mulighet til samvær i disse type situasjoner, lik det aldri er anledning til å få kontakt og samvær i julehøytiden, som for meg også blir en spesiell tung tid.
_________________
AMA
Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:
http://www.freewebs.com/amasbvt/