FORUMET REDD VÅRE BARN
http://forum.r-b-v.net/

Fødselsdagspresang
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=160&t=2218		 Page 1 of 1
Author:  Ama [ Sat Mar 10, 2007 2:51 am ]
Post subject:  Fødselsdagspresang
Ble litt trist å lei i dag. Fikk en mail fra fosterfar for min sønn.

Email fra ØMA:

Vi har i dag fått i posten en konvolutt fra deg uten innhold.
Da du må kjenne til hva som mangler må du ta dette opp med posten i Danmark.
Se vedlegg; Konvolutt og innlagt informasjon.


OT har problemer med å kunne holde kontakt til deg, da han har sett noe av det du har lagt ut på nettet, og føler seg utilpass ved at også venner har eller skal kunne få kjennskap til dette.

Et koselig brev uten angrep, på verken den ene eller andre, vil være det som muligens kan gå inn der. Ta det som ett tips.

Vi håper du finner deg til rette i Danmark.

Hilsen

Pappa

Dette er mitt svar sendt direkte til min sønn som jeg pga fosterfamilie og barnevern ikke har hatt kontakt med på 3 år, etter 2 år med en voldsom barnevernsak der egne foreldre hva motpart "fordi de de ønsker seg min sønn, men skulle ønske jeg ikke eksisterte" (Min fars siste uttalelse til meg)..

Til OT Email

Jeg er informert om at din fødselgave er forsvunnet i posten. Dette er jeg lei for da det ikke er tid til sende deg ny hilsen til din dag, det har jeg heller ingen økonomisk anledning til. Opplyser at om at gaven som er forsvunnet er en bok "Songs of Honour" der eget dikt er utgit i USA og penger. Jeg antar det heller ikke vil være mulig å finne bortkommen presang via posten, men skal ta kontakt med dem. Jeg håper allikavel du vil ha en fin fødselsdag, og at du ikke finner min mail som et "angrep" da jeg ikke ønsker deg noe vondt. Bakgrunn til at jeg offentligjør egen saksdokumentasjon og personlig fortelling om hvordan psykratrien og barnevern med offentlig forvaltning er hocvedsakelig for å hjelpe andre ved å selv stå offentlig frem. Dette har også sammenheng med pågående gruppesøksmål som vi i disse dager sender til Europeisk menneskerettdomstol. Du får spøre dem som har skrevet saksdokumenter om du vil vite hvorfor de skriver det de gjør, da disse selv best kan forklare dette - jeg skriver som sagt kun av det andre alt har skrevet for å frata meg omsorg og mulighet til å ha kontakt med deg.

Vennlig hilsen

mamma
Author:  agrippa [ Sat Mar 10, 2007 11:05 am ]
Post subject:  Re: Fødselsdagspresang
Ama wrote:
Opplyser at om at gaven som er forsvunnet er en bok "Songs of Honour" der eget dikt er utgit i USA og penger. Jeg antar det heller ikke vil være mulig å finne bortkommen presang via posten, men skal ta kontakt med dem.


Så leit da at boken med ditt eget dikt forsvant i posten! Det var en veldig fin gave til sønnen din, synes jeg.

Jeg skjønner godt at e-mailen fra din far føltes sår. Han kunne jo selv sagt noen vennlige ord til deg, sin egen datter, istedenfor å "tukte" deg for at du ikke er vennlig nok mot OT. Han skjønner tydeligvis ikke hvor grusomt det er for deg å bli avskrevet av familien mens de gjerne vil ha sønnen din. Faren din burde forsøkt å sette seg i ditt sted, men han har nok i likhet med Gerd-Liv Valla og andre maktpersoner, vanskelig for å forstå hvordan oppførselen hans virker på andre. Derfor legger han all skyld på deg uten å innse at han kanskje bærer hovedparten av skylden for at konflikten er blitt så stor. Foreldre må respektere voksne barns rett til eget familieliv.
Author:  Ama [ Sat Mar 10, 2007 11:36 am ]
Post subject:  takk
Takk for at du forstår...
Author:  agrippa [ Sat Mar 10, 2007 1:00 pm ]
Post subject:  Re: takk
Ama wrote:
Takk for at du forstår...


Jeg er i en lignende situasjon selv.
Author:  Nina [ Sat Mar 10, 2007 2:50 pm ]
Post subject: 
Men som foreldre vil man også en dag være foreldre til voksne barn, som vil vurdere ens handlinger og prioriteringer utfra sitt ståsted. Det er ikke sikkert at vi vil komme godt ut av denne vurderinger. Våre motiver kan bli endevendt og snudd på hodet. :shock:

Konkret ble jeg selv tillagt motiver jeg ikke hadde (eller har) da jeg forsøkte å hjelpe og redde situasjonen for min datter som ble gravid da hun var under barnevernets "beskyttende vinger". Barnevernet hadde bestemt lenge før fødselen at hun ikke skulle få barnet med hjem fra sykehuset, og jeg (sammen med min daværende mann) meldte oss på banen: barnet måtte få bli i familien. Jeg innså (eller trodde) at dersom det verste skulle skje, at de lyktes med å ta barnet fra moren like etter fødselen, så ville veien tilbake være kortere dersom barnet var blitt plassert i familien. Men nå het det seg at jeg ikke ville ha min datter, men derimot hennes barn. Selvfølgelig var ikke noe av det sant; det var av kjærlighet til henne at jeg tilbød meg å avslutte studiene mine for å ta meg av hennes barn (man elsker dem begge!). Nå ble ikke det nødvendig, for en god advokat som jeg kontaktet tok tak i saken og lekset opp for barnevernet Europakonvensjonen om retten til respekt for familieliv. Fødsel og amming gikk strålende, og mor og barn forlot sykehuset sammen - til min store lettelse. (Imidlertid (som dere vet) så hang gribbene i helene hennes, og ved første ubevoktede øyeblikk - og ved hjelp av min da fraseparerte ektemann - ble Kristoffer til sist tatt. Men det var 3 1/2 år etterpå. Og jeg hadde ikke lenger posisjon til å verge og verne dem. :cry: )

Det var veldig vondt å bli beskyldt for å ha et selvdrevet ønske om å ta barnet fra min datter, for situasjonen var tvert om, og jeg ville bare hjelpe de to i en ekstremt vanskelig situasjon. Jeg har sett av dokumentene at tanken ble presentert min datter av barnevernet, åpenbart for å bedrive splitt-og-hersk og selv gå av med seieren. Min datter og jeg har måttet ha lange avklarende samtaler i etterkant for å rydde opp i alle misforståelsene.
Author:  Antipsykopaten [ Sat Mar 10, 2007 3:23 pm ]
Post subject: 
Splitt-og-hersk-adferden, som er så vanlig, forteller noe om psykopatnivået i bv. Normale mennesker er ikke så manipulerende og løgnaktige. Vi har jo møtt denne galskapen veldig mange av oss.
Author:  Ama [ Sun Mar 11, 2007 11:38 pm ]
Post subject:  Fødselsdagen
Nå var det ikke nødvendig av bvt og benytte seg av splitt og hersk metoden mellom meg og mine foreldre da permanent atskillelse med null kommunikasjon for lengst var gjeldene. Denne metode benyttet de kun mellom meg og min sønn, da vi fortsatt var meget knyttet til hverandre, tiltross for at jeg ble innlagt på psykriatisk sykehus.

De klarte nå det også til sist, da selvfølgelig med god hjelp av mine foreldre. Når det kommer til mine foreldre så har de aldri respektert meg som et like verdig menneske og allerminst som en voksen og myndig person, tvert om har spesielt min far gjort alt som står i hans makt for å få meg erklært umyndiggjort og dette har vært en kamp siden jeg fylte 18 år.

Videre har de null respekt for menneskeliv og årsaken til at jeg bodde på mødrehjem da min sønn ble født i 1992 var at mine foreldre kastet meg ut fra boligen deres (og utstøttet meg fra resten av familien) da jeg ikke ville ta abort, som var deres krav alene.

Ellers gir jeg en link http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=2191 til egen saksfremstilling av mit liv som er sendt til Advokat Knut Manngår i Bergen i forbindelse med det gruppesøksmål vi i dag seter sammen for å sende EMK.

Jeg vil tilbake til det som opprinelig var poenget med dette innlegget. Fødselsgave og andre merkedager og høytider er spesielt vondt når situasjonen er som i dag for meg og min sønn. Jeg har ingen kontakt med han lenger og får heller ikke beskjed om han faktisk mottar de gaver og brev jeg sender ham, med unntak av denne gang, da jeg altså får beskjed om at posten har rotet den vekk. Lurte på om andre har noe å bemerke angående dette med nettopp fødselsdager til unger som er fjernet fra sine biologiske foreldre og da selvfølgelig med minimalt samvær og kontakt – da dette er jo farlig (sier barnefjernekontoret).

Tenker her litt på det biologiske symbiose forhold som er mellom mor og barn fra fødsel av og fødselsøyeblikket som senere symboliseres ved en merkedag kaldt fødselsdag. Her kommer alle minner sterkt opp hos meg så spesielt disse dager er tunge når situasjonen mellom oss er blitt som den er blitt, totalt fraværende. Barnevernerne er jo merkverdig engstelig for å gi mulighet til samvær i disse type situasjoner, lik det aldri er anledning til å få kontakt og samvær i julehøytiden, som for meg også blir en spesiell tung tid.
Author:  Nina [ Mon Mar 12, 2007 12:40 am ]
Post subject: 
Ja, jeg vet hvordan merkedager er ekstra tunge når man lever avsondret fra mennesker man er sterkt knyttet til. Barn i fosterhjem oppmuntres ikke til å vise foreldrene oppmerksomhet på slike dager. Heller ikke får man ringe for å gratulerer, med mindre merkedager sammenfaller med de gjerrig tilmålte "telefon-dagene". Min egen erfaring er at situasjonen i så henseende er verre ved fosterhjemsplassering enn når barnet bor i institusjon. Jeg tror det skyldes at fosterforeldre raskt føler sin posisjon overfor barnet truet av de biologiske foreldrene - en følelse som er høyst reell; barnet elsker sine foreldre. Ved institusjonsplassering er slike elementer ikke like mye present.

*

Med fare for at noen føler seg tråkket på, men uten at det på noen måte er min intensjon: Det er ikke mulig for andre å ta stilling til interne forhold i familier, enten det dreier seg om forhold mellom ektefolk eller forhold mellom foreldre og barn. Med mitt innlegg over forsøkte jeg å fokusere nettopp på dette problemet. Jeg ønsker at man toner ned slike interne konflikter i den grad det er mulig, for uansett hvor vanskelig slike konflikter kan være, så er det statens angrep på foreldre (og barn) som utgjør den aller største trusselen, og som utgjør menneskerettighetsbruddet.
Author:  agrippa [ Mon Mar 12, 2007 6:55 am ]
Post subject:  Presses til abort
Nina wrote:
Med fare for at noen føler seg tråkket på, men uten at det på noen måte er min intensjon: Det er ikke mulig for andre å ta stilling til interne forhold i familier, enten det dreier seg om forhold mellom ektefolk eller forhold mellom foreldre og barn. Med mitt innlegg over forsøkte jeg å fokusere nettopp på dette problemet. Jeg ønsker at man toner ned slike interne konflikter i den grad det er mulig, for uansett hvor vanskelig slike konflikter kan være, så er det statens angrep på foreldre (og barn) som utgjør den aller største trusselen, og som utgjør menneskerettighetsbruddet.


Familiekonfliktene blir store som følge av statens involvering. Barnevernet griper ofte inn i det som er rene familiekonflikter og gjør konflikten adskillig verre. Hadde ikke barnevernet vært der for å rote i barnefordelingssaker og andre konflikter så ville konfliktnivået vært lavere, ikke høyere.

Til Ama så vil jeg bare si at det er grusomt av faren din å legge press på deg for at du skal abortere. Hva er det fyren tror han er? Gud? Abortloven er en barne- og kvinnefiendtlig lov som misbrukes av mannfolk til å fornedre kvinner og det ufødte liv. Den skulle aldri ha vært vedtatt. Ekstremfeministene har gjort oss en ordentlig bjørnetjeneste. Det er dessverre en del ektefeller og foreldre som presser kone og barn til å ta livet av fosteret i mors liv. Det er også mange kvinner som lar seg forlede til å drepe sitt eget foster fordi det er mulig og tillatt.

Jeg er forøvrig enig med Nina i at rene familiekonflikter bør nedtones. Det er barnevernet som er den største skadevolderen fordi det har makt til å tvinge.
Author:  r-b-v [ Mon Mar 12, 2007 7:50 am ]
Post subject: 
Det er ulovlig å sende penger i posten. Det kan være grunnen til at pakken ble stoppet. Eller utro tjenere i posten har åpnet den for å ta pengene.
Author:  Mona Lygre [ Mon Mar 12, 2007 12:16 pm ]
Post subject:  Variasjon over samme tema
Det jeg har lest her er bare variasjoner over samme tema. -Og familiekonflikter er helt vanlig, selv i de beste familier. Men, konflikten blir 10 ganger verre når barnevernet blander seg inn.

Barnevernet er ikke med på å bygge broer over ulikheter, men tvert imot så er de bare med på å grave grøften enda dypere.

Til deg Ama, vil jeg si at jeg føler med deg.

At presangen har forsvunnet i posten er som å strø salt i såret. Foreldre som mister sine barn går rundt med åpne sår i hjertet. Og selv den minste lille skuffelse blir kjempestor fordi at vi er så skadeskutt fra før av.

At det ikke er lov til å sende penger i posten, vet jeg, men du skulle i det minste blitt tiltalt for overtredelse av loven dersom det var et lojalt postbud som hadde hukket ditt brev.

Jeg har en veldig gammal bok ett eller annet sted, hvor det står noe sånt som dette, og nå skal jeg bruke meg selv som eksempel: Jeg kan ikke sende min mor en oppskrift hvor jeg forlanger at hun skal gjøre sånt og sånt og si sånn og sånn for jeg skal godta henne. Og vice versa, min mor får ikke lov til å gi meg en oppskrift om hvordan jeg skal være for at hun skal kunne akseptere meg.

Heldigvis for meg nå, så har jeg et godt forhold til min mor (min far døde da jeg var 18 år). Da jeg var yngre kunne det riktignok gnistre litt. Psykolog Svein Magnar Hansen mener at jeg har et "ambivalent" forhold til min mor, men det er ikke tilfellet, vel, jo, kanskje da jeg fikk mensen (PMS) og i et par år etter det...

Barnevernet har klart å rive i stykker og ødelegge mange bånd i min familie, det er sikkert og visst. Så Ama, jeg kan godt forstå at du har det vondt nå.
Author:  Arild Holta [ Mon Mar 12, 2007 2:42 pm ]
Post subject: 
Nina wrote:
...Med fare for at noen føler seg tråkket på, men uten at det på noen måte er min intensjon: Det er ikke mulig for andre å ta stilling til interne forhold i familier, enten det dreier seg om forhold mellom ektefolk eller forhold mellom foreldre og barn. Med mitt innlegg over forsøkte jeg å fokusere nettopp på dette problemet. Jeg ønsker at man toner ned slike interne konflikter i den grad det er mulig, for uansett hvor vanskelig slike konflikter kan være, så er det statens angrep på foreldre (og barn) som utgjør den aller største trusselen, og som utgjør menneskerettighetsbruddet.


Familiekonflikter er ikke TEMA på r-b-v. Det ber jeg om respekt for.

Hvilken mulighet hadde foreldre hatt til å overta barn om ikke statsmakten gav de den muligheten?

Vi kjemper altså mot at "systemet" skal kunne gripe inn mot familier.

Så jeg ber alle kjøre knallhardt mot de som gjør fastlåste og sementerte omsorgsovertakelser mulig. Nemlig maktpakket: Barne"vernet", politiet, staten.

Jeg har all forståelse for at man lufter ut frustrasjonen. Imidlertid må jeg bremse dette for at ikke r-b-v.net skal ende opp som en krangleplass mellom fortvilte og frustrerte familiemedlemmer og slektninger. Det er ikke DET som r-b-v er til for.

Skaff dere en blogg, og henvis til bloggen. Det som er fordeler med at mange har blogg, er at da blir det vanskeligere for makten å hindre internettarbeidet. Det blir mangfoldig og vanskelig å bruke makt mot.

Siden som tidligere het writely.com er en fin plass å skrive. Da kan man sende det direkte til en blogg. Blir bloggen stengt av sensurister, så ligger det fremdeles på writely og kan sendes til en ny-opprettet blogg.

Mvh Admin.
Author:  agrippa [ Mon Mar 12, 2007 6:06 pm ]
Post subject: 
Arild Holta wrote:
Hvilken mulighet hadde foreldre hatt til å overta barn om ikke statsmakten gav de den muligheten?


Enig, det er dette vi må fokusere på. Det er myndighetenes inngripen i familielivet som skaper de største problemene. Alt det andre kan man verge seg mot, men myndighetene kan om nødvendig sette inn politimakt. Derfor er myndighetene representert ved barnevernet den største trusselen om man ser bort fra rent kriminelle forhold.
Author:  Anne Brit Raaen [ Tue Mar 13, 2007 10:36 am ]
Post subject: 
Mona skrev:

Quote:
Psykolog Svein Magnar Hansen mener at jeg har et "ambivalent" forhold til min mor


Unnskyld meg, men er ikke det ganske normalt da?

De som hevder at de aldri har hatt åpne eller skjulte konflikter med sine nærmeste er enten følelsmessig døde eller løgnhalser.
Page 1 of 1 All times are UTC [ DST ]
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
http://www.phpbb.com/