Her er den hensynsløse kidnapperenpå vei inn på sykehuset. Kort tid senere stikker hun av med en nyfødt jente under armen.

Enhver mors mareritt ble brutal virkelighet da tre dager gamle Mychael Darthard-Dawodu ble bortført fra Covenant Lakeside Hospital i den amerikanske delstaten Texas.

Kommentar: Det er mindre enn ett år siden barnevernet kidnappet et nyfødt barn fra et sykehus i Karasjok. Moren, som nettopp hadde ammet barnet, kjempet imot to politikonstabler som vrengte barnet ut av morens armer. For denne "forbrytelsen" mot offentlige tjenestemenn ble moren - ikke politikonstablene - dømt til betinget fengsel.

Samfunnet tar lett på at det offentlige barnevernet og politi kidnapper barn fra mødrene. Det blir ikke en gang betraktet som den forbrytelsen det faktisk er. Når kidnapping begås av barnevernet, kalles det misvisende for "omsorgsovertagelse".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

3 x hurra for mammaen som får babyen sin igjen etter en dag og to i det uvisse!!!

Når folk utkledd som "til barnets beste" går inn på norske barneklinikker og stjeler babyer, så får ikke mammaen se babyen sin igjen før etter 18 år. Hvis hun er så heldig da.

Jeg ser ingen forskjell på denne amerikanske raneren og de norske barnevernspedagogene som spaserte rett inn på sykehuset og stjal Astrid Irene og John Magne Markus sin nyfødte baby i sør-Trøndelag.

Det var Astrid sitt førstefødte barn, en gutt, og de stakk av med babyen rett etter det ufrivillige keisersnittet.

Jeg skjønner bare ikke hvilke forbrytelser Astrid Irene hadde gjort seg skyldig i, når hun ikke en gang fikk lov til å bevise at hun kunne være en god mor for sitt barn.

At Astrid Irene har et lite handicap, men det har ingenting med saken å bestille (hun er litt psykisk utviklingshemmet), og nå kan du lure på hvilken forbrytelse den lille hadde gjort seg skyldig i - som ikke skulle få lov til å være sammen med mammaen sin.

Og jeg kan bare ikke skjønne hvorfor Astrid Irene og John Magne ikke får lov til å være foreldre for sin lille sønn.

Det kan jo ikke være et spørsmål om penger, vel, for fosterforeldrene får jo slengt penger etter seg for å ta seg av den lille. Hvorfor kunne ikke Astrid få slengt det samme beløpet og hjelpen etter seg? For det heter seg jo så fint at "det er typisk norsk å være god?"

Nå har det seg sånn at Astrid og John var på besøk hos meg i et par dager for noen år siden, og jeg kan bare ikke med min beste forstand skjønne at de ikke skal få lov til å stifte familie på lik linje med alle andre mennesker her i verden.

Mange ganger misunner jeg mennesker som lever i sumpskoger, over alt i verden, og i ørkenstrøk, og i fjell-landsbyer; de er fattige og sultne ja, men de får i det minste leve i sammen med hverandre. De er engstelig for sin små barn de óg, for dødelige sykdommer og sånt. Man skulle tro at vi slapp den slags engstelser, for vi er jo så rike, ja, og friske, men er vi frie?

Nei, ett fritt folkeslag, det er vi langt ifra. Ikke så lenge som vi har barnevernet som dirigerer oss hit og dit og bestemmer over hvem av som skal få lov til å være mor og far her i dette landet.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Jeg leste akkurat at babyen var funnet i god behold i New Mexico.

Det er enhver mors mareritt å miste babyen sin. I dette tilfellet gikk det bra til slutt, men barnevernet i Norge fortsetter sin terrorisering av mødre. Ingen som ikke har vært utsatt for slikt, kan helt fatte hvor grusomt det er å leve med trusselen om at barnet ditt hvilken dag som helst kan bli ført bort av barnevern og politi.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)