Kilde



I hvilke tilfeller kan barnevernet gå inn i saker på egen hånd?

Jeg vet jo at fagleder Anne Lise Bangsund i Vefsn ringte rundt til en mengde mennesker. Dette forvrengte hun på det verste. Så hevdet hun at det var bekymringsmelding.

Dette var etter at prof dr philos Kirsten Rasmussen og lokal lege hadde utredet og godkjent oss som foreldre. De hadde utredet oss på oppdrag fra barnevernet.

Anne Lise Bangsund likte ikke konklusjonene. Hun lagde derfor falske barnevernsmeldinger.

Politipakket i Vefsn nektet å etterforske. Til tross for at det i psykologutredningen (utredning nr 3!) står: "Anne Lise Bangsund skårer høyt på psykopati."

Er det bare slik barnevernet går inn i saker på egen hånd?

Barnevernet kan åpne nye saker konstant, også på eget initiativ, men de er avhengig av informasjon. Det er nok derfor damen i deres tilfelle ringte rundt til deres bekjente - for å skaffe noen holdepunkter som kunne brukes i en ny bekymringsmelding. Det er så lite som skal til. De trenger egentlig bare et påskudd, men dersom du ikke samarbeider med dem så er det jo bare sløsing med tid og penger. Da må de ha forventninger om at de enten kan klare å presse deg til å akseptere de krenkende hjelpetiltakene sine eller de har tro på at de kan få medhold i fylkesnemnda. Barnevernsfolkene er jo som igler når det gjelder å forfølge familier, så de vil ikke nøle med å melde inn sin egen bekymring dersom de føler for det. Det er mulig at de føler seg krenket og istedenfor å brenne ned huset ditt, så tenker de at de kan plage deg litt ekstra med å innkalle deg til nye samtaler. De har jo formell autoritet som gir den enkelte saksbehandler stor myndighet til å gjøre som hun synes.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Ja..barnevernet gjør som de vil..
De henter inn informasjon fra de mest utenkelige steder, kun for å ha noe å bygge en historie på.
Jeg ringte rundt til alle jeg hadde hatt kontakt med de siste årene, mennesker som jeg ikke var helt på godfot med, skole osv...osv..
Alt for å hindre mer informasjon komme barnevernet til gode.
Jeg har ingenting å skjule, men man vet jo at en liten feilkonstruert setning fra en eller annen kan få en dramatisk betydning.

I mitt tilfelle har ikke barnevernet kommet noen vei på sine 10 mnd med snodig utdredning.
Men de kan simpelthen ikke slippe taket.
Nå er det duket for samarbeidsmøter med skolen, hvilket skolen eller jeg kan skjønne hvorfor...?
Men dette var et forslag fra min advokat som en rolig avslutning på saken.
men jeg tar ingenting for gitt, jeg vet at de kan finne på hva som helst , når som helst. Alt det står på er om saksbehandleren liker deg eller ikke..Det er mildt sagt for jævlig.. Her skal vi med pålegg fra en maktsyk instans las oss bli nedverdiget og utredet ned til den minste detalj.
Det hele er et stort psykisk spill, om man ikke spiller kortene sine riktig så er det med barna som innsats.
Vi har ingen mulighet til å rettferdigjøre oss , selv om vi kan dokumentere at barnevernet tar feil. De står på sitt og lager nye trumf kort underveis.

Dette er så sykt og enda mer sykt er det at dette ikke blir gjort noe med. At politikerne ikke tar affære når de gjentatte ganger ser hva barnevernet i virkeligheten gjør.. Hvor mange dokumentarer trenger de for å bli overbevist???

" Å få barn er den største lykke i verden, men det kan også bli ditt største mareritt"

I begynnelsen trodde jeg også at en innkallelse fra barnevernet betød at jeg hadde plikt til å møte. Nå vet jeg bedre, men det voldet meg mye hodebry om jeg skulle møte eller la være. Selv om man ikke har møteplikt så er dilemmaet hva de kan tenkes å finne på dersom man lar være å møte. Vil det bli oppfattet som fiendtlig og dermed gi dem et påskudd til å stramme tommeskruen eller vil de slippe taket når de ikke kommer noen vei?

Problemet var at de påstod at de hadde "stor bekymring" grunnet en ubegrunnet påstand som jeg visste var rent vås. Likevel tvang denne påståtte bekymringen meg til å foreta skritt for å renvaske meg. Samtidig ønsket jeg ikke å måtte fortsette med å informere barnevernet om alt jeg foretok meg i livet mitt. Slik kunne jeg ikke ha det. Så hvis jeg gav dem informasjon nå, så ville det kunne gi dem inntrykk av at det var slik det skulle være i fremtiden også. Dilemmaet var å gi dem akkurat så mye at de kunne slippe å bekymre seg uten at de nye opplysningene ville gi dem mer vann på mølla. Likevel kom det plutselig innkalling til nye møter.

Advokaten min gav meg råd men gjorde det helt klart at det var jeg som måtte ta konsekvensene. Heldigvis hadde jeg uttrykt såpass klart over lengre tid at noe samarbeid med barnevernet var helt uaktuelt for meg, så advokaten visste at dette var noe jeg ikke ønsket. Dermed forsøkte ikke advokaten å presse meg til samarbeid mot min vilje slik din advokat tilsynelatende har gjort. Ingen samarbeidsmøter ble foreslått, for jeg ønsket ikke ha noe samarbeid med den etaten, og hva var da hensikten?

Min avvisende holdning førte til at saken ble henlagt, men jeg følte ingen lettelse. Jeg vet jo at de kan starte en ny sak når som helst, og da er marerittet igang. Likevel vet jeg at de er avhengig av at foreldrene samarbeider for å kunne ha en sak gående, i de fleste tilfellene. Dette vet jeg fordi hjelpetiltak tross alt er frivillige, juridisk sett. Og hjelpetiltak vil øke risikoen for tvangstiltak, slik jeg ser det. Den eneste grunnen til at foreldre samarbeider med barnevernet er at de frykter at barnevernet vil ta barna på et akuttvedtak. Jeg forstår det at det er derfor du samtykker til samarbeidsmøte mellom skole og barnevern. Det er bare for skremmende å vite at barnevernsleder kan komme hjem til deg for å fjerne barnet, som en ren hevnaksjon dersom du avviser dem fullstendig.

Det er en skandale at Stortinget har gitt barnevernet slik formell myndighet. Barnevernslovene er udemokratiske og grunnlovsstridige. Norge har blitt et halv-diktatur. Det er de totalitære kreftene som står bak. Se filmen "Gymnaslærer Pedersen" og bli klok. Idealsamfunnet til AKP-ml'erne er i virkeligheten et slavesamfunn, og det er til dels blitt virkeliggjort. Barnevernet tar fra borgerne en av deres mest grunnleggende rettigheter, nemlig foreldreretten. Det er tankevekkende at en film om totalitarisme møter slik beundring. Jeg lurer på om Ane Dahl Torp, den sexy skuespilleren som har mottatt slike ovasjoner for sin innsats, ville bli like beundret dersom hun hadde fremstilt en ung kvinnelig fascist som lå på knærne for Rinnan eller Hitler. Det hadde vært en karrieredreper for skuespilleren som synes det er helt greit å spille groupien til massemorderen Pol Pot.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg sitter igjen med mer enn en forundring over en merkelig saksgang fra barnevernets side. Jeg har kommet til et punkt hvor det er meg likegyldig om jeg blir trodd av barnevernet eller ikke. Min familie og jeg har rett til et privatliv.
Jeg ser at jeg har ligget for lavt i løpet av denne perioden, jeg har lent meg for mye til min juridiske bistand og latt egne vurderinger falle for råd som virket logisk der og da.
Imorgen er det duket av for møte med skolen, og det skal bli med det møtet. Jeg ser ingen hensikt i å kaste bort tida mi på rent tull og tøys.
Min advokat ville vi skulle kjøre hardt , jeg kaller ikke dette å kjøre hardt men å legge seg flat.

I min sak har det til nå vært 6 saksbehandlere. Saken har vært flyttet to ganger til forskjellige kommuner. Men ingen av disse saksbehandlerne har klart å bekrefte innholdet i bekymringsmeldingene.Allikevel klorer de seg fast i tilfelle noe kan dukke opp så de kan få igjennom noen tvangstiltak.

Det var flere saksbehandlere i min sak også. Fordelen var at da fikk jeg avstand til saksbehandleren, som ikke hadde truffet meg. Også min advokat mente at det kunne være fornuftig å ta et møte med dem, men jeg syntes ikke bryet stod i forhold til hva man kunne oppnå. Skriftlig kommunikasjon er uovertruffen. Bare tanken på å møte bødlene mine gav meg helt skjelven.

Jeg ønsker deg lykke til på møtet imorgen og håper at møtet vil sette sluttstrek for hekseprosessen. Dessverre så skal nok barnevernet tenke nøye over saken, så du blir nok liggende spent på pinebenken ennå noen uker. Hvis det ikke er grunnlag for å bruke tvang mot deg, så er de jo nødt til å henlegge, før eller siden. Hadde jeg vært deg, så ville jeg ha sykmeldt meg før møtet og fått advokaten til å skrive et brev hvor han ber dem om å avslutte saken. Slik blir de presset til å enten avslutte eller fremme sak for fylkesnemnda. Uten deg så har de ingen sak. De vil ha tak i din person. Det gir dem nemlig noe å fylle arbeidsdagen sin med.

Ellers så fatter jeg ikke at de kan holde på så lenge med deg. Har undersøkelsessaken i din nåværende kommune vart lenger enn tre måneder? I så fall har de overskredet fristen og plikter å avslutte undersøkelsen.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Saken ble overflyttet hit i August... Det er 7 måneder siden det...

Saken skulle ha vært avsluttet for lengst, men de begrunner dette med at jeg brøt kontakten og de ble bekymret.
Sannheten er at jeg skiftet advokat, som til enhver tid holdt kontakten med de så jeg slapp...
Vi bemerket også dette på siste møtet, men det var da denne fordømte avtalen om samarbeide med skolen kom på bordet, som en avslutning på saken.. AS IF!!!!!

De byttet saksbehandeler da den gamle sluttet, dette unge frøet virker farlig hyggelig så jeg holder bena godt samlet.
Hun lurte på å ta et hjemmebesøk siden skolen ikke skjønte hva det skulle samarbeides om.. Det var også snakk om å åpne en ny undersøkelsessak, som er UTELUKKET.
Jeg henviste henne straks til min advokat, som igjen ringte meg å sa at det ville bli med møtene på skolen..

Det blir med dette ene møtet idag.. Jeg setter meg på bakbena etter det, gidder ikke kast bort tida mi på dette tullet her...

Den nye saksbehandleren sa så fint på telefonene at hun undergravde ikke alvoret i bekymringsmeldingene. latterlig spør du meg , for hadde det vært tilfelle så hadde de vel ikke somlet bort tida slik de har gjort.
PSYKOPATER...

Men om det blir innkalt til flere møter skal jeg følge ditt råd og sykemelde meg... Jeg orker ikke mere barnevern i livet til ungene og meg..

Takk for råd og jeg tar med meg ditt "lykke til" på møtet idag...

Det å bryte kontakten kan være nok til at de får et bekymringsanfall og setter igang med ny undersøkelse. Men da må de ha hatt forventninger om at de skal ha kontakt med deg. Har du fått vite utfallet av den første undersøkelsessaken i nåværende kommune? Jeg vil anta at de har åpnet ny undersøkelsessak i og med at de har holdt på i 7 måneder. Det samme skjedde med meg. Det er derfor jeg kjenner meg litt igjen. Jeg fikk ikke vite at første undersøkelsessak var avsluttet med et vedtak til tross for at jeg hadde advokat, som bad om å få tilsendt alle sakspapirene.

Hvis det blir flere innkallinger etter dette, så bør du få advokaten til å skrive at du ikke synes det er hensiktsmessig, at du ber dem avslutte saken og at du ikke ønsker mer kontakt. Det med sykmelding kan brukes som et påskudd dersom du i siste liten ønsker å trekke deg. Alle kan jo bli syke på kort varsel, og barnevernet gjør jo at de fleste blir syke om de ikke var det fra før.

Faren i din sak er at de presser deg inn på hjelpetiltak, som er frivillige, og det er jo ikke akkurat det du ønsker, etter hva jeg har forstått. Et slikt samarbeidsmøte er jo et hjelpetiltak, så du bør sette foten ned dersom du ikke ønsker hjelpetiltak og du er ganske sikker på at de ikke har grunnlag for tvang. Det å motta såkalte hjelpetiltak mot sin vilje er uverdig, og det vil bare bli progressivt verre for dere.

Jeg synes du er kjempetøff, og det er fryktelig urettferdig at du og familien skal bli dratt gjennom denne kvernen. Jeg føler med deg, for jeg har vært gjennom det samme. Selv om jeg gir råd, så tenk for all del over din egen situasjon. Du kjenner best din situasjon, og det er du som må leve med konsekvensene, inkludert hjelpetiltak, dersom det ender med det. Jeg bare tillater meg å gi råd fordi jeg har tenkt så mye på denne situasjonen og har en viss erfaring. Det at det gikk bra for meg, i første omgang, er imidlertid ingen garanti for at det går bra for alle som bare følger mine råd. Dersom du overhodet ikke kan tenke deg et liv under barnevernet så må du sette foten ned, for de vil ikke stanse prosessen. De har signalisert at de ønsker å beholde dere innen systemet, jf. den unge saksbehandlerens uttalelser. Tenk å gi en lavutdannet ungjente myndighet til å frata andre borgere deres frihet.

Hvordan går det forresten med videoen til sangen din? Har du funnet noen frivillige?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Hei igjen agrippa...

Da var møtet overstått og jeg tok likseågodt opp hele samtalen med frøet fra barnevernet og læreren.
Etter møtet ba jeg om en kopi av møtereferatet, et til meg og et til læreren.
Så da får vi vente å se hvordan møte blir gjenfortalt via barnevernets elendige hukommelse når det kommer til dette med å føre ned fakta .

Læreren var bare positiv til oss, barnevernstuppa forsøkte å dra negative ting ut fra rapporten som læreren leverte barnevernet etter anmodning.
Men læreren hadde bare fine ting og si, det hele endte med en brå slutt fordi det ikke fantes noe å sette fingeren på.

Jeg fikk dessuten et konkret svar på at undersøkelsessaken nå var over, og at dette var et hjelpetiltak foreslått fra barnevernet sin side.
Om de sier noe annet i ettertid så kan jeg spille av lydopptaket og bekrefte noe annet.

Jeg mildt sagt hater barnevernet... Jeg kjente hjertet dunke bare ved å sitte i samme rom som et barnevernsansatt... Ja, jeg kaller det "et".. For det finnes ingen menneskelighet ved disse ...
De er vel den nye definisjonen på U.F.O..

Jeg har også ringt min advokat, jeg setter foten ned for godt.
Jeg blåser i andre juridiske råd, for jeg vet med 100 % SIKKERHET at barnevernet ikke har mulighet for å tvinge meg til noe som helst.Så jeg ser derfor ikke vitsen i sitte å smile til mennesker jeg har mest lyst til å sparke i ræva..

Jeg blir glad når jeg leser om slike som deg som har vært heldig å unnslippe de harde tiltakene.. Om jeg har forstått saken din riktig.
Men du som jeg, sitter igjen med bitre erfaringer som aldri vil kunne endre vår oppfatning av hvordan barnevernet arbeider.

PS: video, låten blir ferdig 20. mars... så da legger jeg den ut på nettet slik at man kan laste den ned i første omgang.
Vis starter med manuset så snart låten er ferdig.. Har du lyst til å stille opp på film eller hjelpe til med manuset, så er du hjertelig velkommen til det..
Er så glad for alle innspill og ideer...

Cassie, kanskje du i ditt eget referat fra møtet bør skrive klart at møtene med barnevernet på ingen måte er noe hjelpetiltak, at du ikke trenger noen form for hjelpetiltak og aldri har mottatt slike?

Marianne

Hei Cassie,

Det jeg merket meg var at barnevernet hadde sagt at samarbeidsmøtet var et hjelpetiltak og at undersøkelsessaken nå er over. Det betyr at du nå er på hjelpetiltak uten at du skriftlig har samtykket til det! Så nå må du komme deg ut av hjelpetiltakene; Vedtaket er selvfølgelig ikke gyldig dersom du ikke, mot formodning, har samtykket skriftlig.

Følg rådene til MHS og skriv at du aldri har samtykket til hjelpetiltak og dermed ikke ønsker flere møter. (Du bør få tak i vedtaket - er det mulig at de har påbegynt hjelpetiltak uten vedtak?) Hvis de nå blir bekymret fordi du ikke samarbeider om hjelpetiltak som du ikke har samtykket til, så vil de kunne åpne enda en undersøkelsessak. Dette viser jo bare hvor infame de er. Jeg vil tillegge at jeg tror du er en svært uegnet kandidat for hjelpetiltak når du har så sterke antipatier. Det vil ende med katastrofe.

Saken din er interessant fordi den illustrerer hvordan de forsøker å presse (lure!) mødre inn på hjelpetiltak, som altså skal være frivillige og som krever skriftlig samtykke.

Vennlig hilsen
en lidelsesfelle

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Cassie, har du fått tilsendt noe vedtak fra barneverntjenesten? Uansett bør du sette deg inn i Forvaltningsloven vedr. enkeltvedtak:
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html

Du må sette deg inn i saken din, hvor den står, og benytte deg av lovverket til din fordel (om du kan) slik at du slipper unna de blodiglene.

*

Vår sak har også hatt mange saksbehandler og ved flere tilfeller har vi faktisk ikke visst hvem vi skulle forholde oss til ! Siste saksbehandler var av ikke tørr bak ørene-typen og forsøkte å få til PRIVAT møte med ungen for nå var hun voksen!!! Samtidig skrev hun referat at ungen var svært umoden og måtte ha støtte etter fyllte 18! Begge foreldrene var til sted og forsøket fra "saksbehandleren" vitnet om svært liten empati for familiebegrepet.

Ellers støtter jeg samtlige over: IKKE GODTA NOEN FORM FOR TILTAK! Du trenger det ikke. Legg spesielt merke til Agrippas siste setning!

Jeg godtar ingen tiltak... Jeg trenger ingen tiltak..

Jeg skal fremsette dette skriftlig. Tusen , tusen takk for rådene og linker...takk..

Advokaten min mente at jeg nå hadde fått den oppreisningen jeg fortjente, barnevernet har tabbet seg ut ovenfor skolen til barna mine, de bare rister på hodet av de..
Godt er det.. men jeg er redd for at de nå finner på noe så uklokt som å produsere en ny melding for å få has på meg en gang for alle..
Dette er andre gangen barnevernet prøver å ta knekken på oss... Jeg frykter for en eventuell "neste gang"..