Ja, da sitter jeg her og grubler over hvorfor mine to søte små må tilbake til fosterhjemmet etter bare 3 timer med meg(mor). Det er 8 uker siden sist de så meg, og det er 8 uker til neste gang.

Sine søsken har de ikke sett på over 1 år. De begynner å glemme sin storesøster de var så knyttet til. Det føles så utrolig galt! Jeg er en fullt fungerende kvinne med masse omsorgsevne, jeg har eget hus, ordnet økonomi, jeg er hjemmeværende, så jeg har all verdens tid til å ta meg av 2 søte små.

Men nei, jeg er "psykisk syk", også sitter jeg i rullestol! Jeg kan da ikke fatte at min omsorgsevne sitter i bena? Det gjør kansje det hos disse idiotene av noen imbesile demoner i dette såkalte vernet. Vern trodde jeg var til noe nyttig. Men ordet "vern" står for overgrep i min verden. At jeg skulle være psykisk syk, da er det i såfall dette samme "vernet" som har gjort meg slik. Det er jo litt rart at det er kun "vernet" som ser at jeg er syk i hodet, ikke psykologen, ikke psykriatisk helsevern (der var dette j... ordet igjen), ikke mine venner og, ikke minst, mine større barn ser virkelig ikke dette som disse såkaldte "vernerne" ser.

Mine 2 søte små forstår ikke hvorfor de må til fosterhjemmet igjen, 3åringen sier til meg "hvorfor må jeg til I...... ? Det er jo her hos deg jeg hører hjemme" Hva svarer jeg da? At denne Demonica Gressberg er ei j.... f.... som ikke forstår en dritt og er totalt ubrukelig til det meste? Jeg vet jo at jeg ikke skal si slikt til små barn, og jeg gjør det ikke heller, men GUD det frister å brøle ut til hele verden at dette kvinnemennesket er det bare å skyte, hun er et skadedyr!!! Og det er jo ingen lov mot å utrydde skadedyr. Men nei, jeg er sivilisert og holder kjeft som vanlig.

Nå skal jeg i retten snart, det blir vel det samme marerittet som sist. Sitte der og høre på Demonica som legger ut om hvor lite jeg elsker mine søte små og hvor redd de er meg. Å få seg til å si at ungene er redd meg, vitner jo om hvor demonisk hun er. Men jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør om jeg taper på det grunnlaget at jeg sitter i rullestol, eller at jeg er psykisk syk.

Jeg lurer på om det er noen som kan forstå hvor vondt det er å bli beskyldt for å være psykisk syk og vite med deg selv at det er du jo så absolutt ikke! Og i tillegg måtte få høre at på grunn av at jeg ble født med en genetisk sykdom ikke egner meg som mor. Det som plager Demonica er vel at jeg i det heletatt ble født, slike som meg burde vel avlives i mors liv.

Jeg har det utrolig vondt i dag, takk for at jeg kunne få litt av smerten ut her. Takk for at denne siden finns, takk for at dere finns, takk for at jeg finns. Jeg vil ha ungene mine hjem!!!!!!!!!!!!!!

(Kommentar fra admin på r-b-v: Søk gjerne på skribentens navn i forumet og se hvilket helvete denne psykisk friskmelte personen har gjennomgått grunnet det såkalte barnevernet.)

-------------------------------------------

_________________
DU MÅ IKKE SITTE TRYGT I DITT HJEM OG SI:DET ER SØRGELIG, STAKKARS DEM! DU MÅ IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL DEN URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV! JEG ROPER MED SISTE PUST AV MIN STEMME:DU HAR IKKE LOV TIL OG GÅ DER OG GLEMME!

Jeg kan virkelig ikke forstå at bv kan få seg til å si at barn ikke er glad i sine foreldre, bv sier om mine to små at de er direkte redd meg. Men som du sier, hvordan kan da ungene si at de vil hjem og at de hører hjemme hos mamma, som mine sier til meg. Det er helt utrolig at bv kan ture frem slik, spre løgner og ødelegge barn og voksne slik, unskyld meg men slike folk fortjener å få en kraftig omgang med god gammedags juling. Det er de som er gale, barnemishandlere og rett ut onde. At jeg og du har havna i deres klør tror jeg ikke at det beror på at vi ikke tar godt vare på våre barn, det handler om makt og penger, desverre. Jeg skal nå i fylkesnemda snart for å prøve å få hjem ungene, men har vel egentlig ikke store håpet om å "vinne". Jeg vil jo komme til retten i "stolen" min og da er slaget tapt, for siden bena mine ikke fungerer så fungerer vel ikke hodet heller tenker dommerne. For slike folk er ikke mer inteligente enn det. Så selv om jeg har huset fullt av hjelpemidler slik at jeg fungerer tilnermet normalt, jeg klarer å holde huset rent og mat på bordet, så er ikke jeg egnet til å ta vare på ungene for de er så aktive sier bv. Ja jeg har sågar fått innvilget bil slik at jeg kan komme meg ut med ungene, selv ikke det hjelper. Nei, dette er virkelig ikke rett, verken for meg eller ungene.

Ja da var to timer gått og jenta mi dro atter igjen til "juniorfengslet" (barnehjemmet). Hun gråt og ville så gjerne være igjen, noe som hadde vært flott om hun kunne. Det er like vondt hver gang hun drar. BV tror at ting blir lettere om hun ikke får se meg eller være sammen med meg så ofte. Er jo "heldig" for jenta fyller år den 16 november og da har hun fått lov og invitere mamman i selskap. Hun fikk gaven fra meg i dag. Sender det jo likevel hjem (til oss, som hun sier). Et stakkars morshjerte blør.

_________
Inka

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Jeg klarer ikke å se at sånt er "barnevern", at det liksom skal være barnets beste? Man kan jo bare tenke seg hva dete gjør med et barnesinn. Men ved å ødelegge barn slik, kan jo bv sikre seg fremtidige klienter, for som Kari Killen sier: Har foreldrene opplevd omsorgssvikt, overføres dette til deres barn. Jeg husker ikke ordrett om det var slik det ble sagt, men slik jeg oppfattet det var det slik det var ment. Og da er det jo "logikk" i å ødelegge barn. Om det er moralsk forsvarlig, nei det er en helt annen sak. Min datter pratet en periode om å adoptere ett barn da hun har en meget arvelig lidelse, jeg fortalte da henne at det kunne hun bare glemme siden jeg er under bv åk. Jeg har fått vite det ved flere annlegninger at siden jeg opplevde omsorgssvikt, så kan man jo ikke forvente at jeg skulle klare å ta vare på mine barn. Jeg har jo ingen erfaring med hvordan et naturlig familie liv er. Jeg mener det er omvendt, siden jeg fikk føle på kroppen hvordan det er å ha det vanskelig så vet jeg ivertfall hvordan unger ikke skal ha det og det gjør meg til en meget emosjonell og god mor.

Men over til noe annet, jeg vet om en sak der jenta ble 16 år og pakket sekken sin og dro hjem. Bv var maktesløs! De kunne ikke gjøre noe uten jentas samtykke. Jeg vet at dette er fakta da jeg var vitne til dette. Jeg vil ikke råde dere til noe men bare informere om andre tilfeller, lignende som ditt.

Joda, det hender at unge rett og slett drar hjem til foreldrene sine uten barnevernets tillatelse:

Se: Flytter ut - barnevernet maktesløse (Aftenposten)

Vi skrev dette: http://www.barnasrett.no/samlemappe/flukt_flytter_hjem.htm

Men dere husker kanskje saken om 14-åringen som ikke ville la seg tvangsflytte fra fostermoren. Hun ble jaget og hentet av politi. Jeg samlet artikler om saken: http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/kirkeasyl.htm

Nå har det gått 2 måneder og jeg fikk lov til å se mine to små. Vi koste oss etter beste evne, spiste vafler, lagde julenisse og engler, pakket opp julegaver, vi måtte gjøre det nå da det er februar neste gang vi ser hverandre, så på en barnefilm og var bare sammen de få timene vi får. Det er ikke mye å rope hurra for 18 timer i året fordelt på 6 ganger. Jeg ser virkelig ikke barnas beste i dette. Hvorfor kan ikke jentene mine bo hjemme? Jeg er psykisk frisk, og hadde jeg ikke vært det trenger ikke det å bety at jeg ikke er en god mor,jeg elsker barna mine, jeg har eget hus, ordnet økonomi, bil, nettverk, mann, og støtte i nærmiljøet. Hva mer må til for å være en god forelder? Ikke vet jeg. Men det er fortsatt 2 måneder til neste gang. Ungene fikk ikke se sine søsken i år, grusomt, syns jeg.

_________________
"Sjefen" på eidskogen