tertnes wrote:
Takk for så mange tilbakemeldinger....den siste sjønte jeg ikke helt, som ikke norsk...
Hva jeg vil si er at vi 1) har et barn med en diagnose - en syndrom som er medfødt, og 2) at vi nå har gått gjennom denne omsorgsvurdering, tvunget, og den gikk bare galt...
Advokaten vi har, en veldig god en, Ola Lunde, sier at han ALDRI i sin 25-års karriere som advokat har kommet over en sånn absurd sak!!! Og det sier han nå til alle - det sier vel alt om oss og situasjonen. Han ba oss også til å ta det opp med en stortingsrepresentant som han ser som eneste utvei for å få dette ordent opp - også for alle dere på en måte, slik at man får en ordentlig kontroll på hele apparatet. Vi har formulert vår sak både som enkeltsak og mer generelt, men ulike svikt i systemet som bør følges opp med kritiske øyer. Håper at saken nå skyndes frem, dvs neste uke, ellers må vi velge andre, mer alvorlige skritt som vi ikke ønsker å velge.... Min sjef som kjenner stortinsrepresentant veldig godt - en god venn av henne, sitter i kontrollkommisjonen og er prest i tillegg, men så langt har vi ikke fått mer detaillert svar siden han er på en begravelse...
Alt er så fullstendig absurd, ingen bryr seg lenger om vår datter, det er det aller verste, nei, ikke "ingen", men BV i alle fall ikke. Både BUP, Rikshospital, Autismeforeningen i Norge og flere støtter oss ubetinget, og vi har jo også en sakskyndig Joar Tranøy, som har vurdert oss som foreldre - i mange observasjoner sammen med barna (noe som **** (Name censored due to Norwegian authorities. -admin) IKKE har gjort, han har bare snakket med oss om at vi er sikkert dårlige foreldre (han undrer seg bare at vi er så oppegående, høyutdannet folk, men han sier, alt er mulig!!!!), skal gjør det samme med fosterforeldre, og så har han sett noen bilder av datteren!!!)
Jeg er sååååå fortvilet, i morgen skal jeg holde igjen en stor foredrag, det håper jeg å klare, neste uke skulle det være en til foran et eller annen tilsyn, kontrollorgan - husker ikke, men i alle fall noe stort, men jeg bare ørker ikke....ønsker bare at vi overlever dette uten større men...
hjelp, hjelp, hjelp....jeg går i alle fall ikke i fylkesnemda i februar...det klarer jeg ikke med så mange løgn, jeg tar dette alt for tung...
Tertnes, jeg vet ikke hva du ønsker å oppnå her på forumet ved å insistere på at det er verre for dere å bli utsatt for barnevernet enn det er for oss andre, med henvisning til deres utdannelse og forbindelser. Jeg undrer meg over om du kan ha fordommer om "oss andre".
La meg si følgende:
1) Det er ikke mer smertefullt for foreldre med høy utdannelse å bli fratatt barn enn det er for foreldre med lav/ingen utdannelse. Og for barna spiller slike eksterne faktorer ingen rolle; de lider under atskillelse fra foreldrene uansett.
2) Ingen av oss her på forumet har frivillig gitt fra oss barna (og noen har fortsatt barna i behold), men har kjempet imot med alle midler. De fleste av oss har benyttet oss av offisielle og uoffisielle klage-kanaler, og vi har tatt opp saken vår med journalister, lokale og nasjonale politikere, ambassader, statsråder, forbindelser og kontakter. Stort sett har våre anstrengelser vært til liten hjelp, men det er likevel nyttig informasjonsarbeid...
3) Å ta barn fra foreldrene (uten at det foreligger kriminelle forhold som retter seg mot barnet) er brudd på menneskerettigheter, og menneskerettighetene er ikke bare de ressurssterkes rettigheter. Tvert imot er det særlig viktig å passe på at man ikke krenker rettighetene til de svakeste blant oss.
Tertnes, det er godt mulig at deres sak er ubsurd, som du skriver. Det ER absurd å skille barn fra foreldrene sine, og i blant fremstår saken mer åpenbart absurd enn andre ganger. Man forventer kanskje at ressurssterke mennesker skulle unnslippe barnevernet. Men hvorfor det, i grunnen? Fins det noen grunn til å tro at ressurssterke mennesker er bedre foreldre enn andre? Eller for å snu på spørsmålet: er alminnelige (og ressurssvake) mennesker dårligere egnet som foreldre? Personlig er jeg hellig overbevist om at barn trenger foreldrenes ubetingede kjærlighet uansett hvor dårlig stillet foreldrene ellers er. Angrepene på Familien som utspiller seg i den vestlige delen av verden (og Skandinavia i særstilling) er skremmende og skadelig, og vi må ta avstand fra disse eksperimentene på prinsippielt grunnlag.