mater familias wrote:
Fylkesmannes tilsynsvirksomhet har altså ikke anledning til å overprøve kommunens skjønnsutøvelse. Absolutt ikke anledning! Det er meningsløst!
Også fylkesmannens klagebehandling har begrenset myndighet til å overprøve skjønnet.
Hvordan i all verden skal vi, publikum, allmennheten, greie å finne ut hvilke begrensninger i kommunens selvstyre som er lovfestet? Hvor langt skal kommunen få gå i å utøve selvstyret?
Ubegrenset langt, og uten at noen kommunepolitiker eller stortingspolitiker skriker opp om problemet med loven og "ordningene". De "setter seg ikke inn i enkeltsaker".
Her blir dette problemet nevnt, i høringsuttalelsen som GFSR, RVB og BarnasRett sendte til FN:
Critical comments to Norway's fourth periodic report to the UN Committee on the Rights of the Child – 2008:
"The County Governor (fylkesmannen) does not have the authority to undertake any detailed evaluation of the working of the system. The figures referred to by the Norwegian state in these points conceal the fact that the remit of the County Governor is actually restricted to whether the formal prescriptions of the Child Welfare Act are being followed. It is not within the scope of the powers of the County Governor to take a stand on the quality of placement. Neither are the suggestions of the County Governor binding for the Child Protection authorities. BarnasRett.no, GFSR and RVB have received many complaints from members and users who inform us that even in cases where the County Governor has found breaches of procedure, and issued concrete recommendations to the Child Protection authorities, these recommendations were not followed up by the Child Protection authorities."mater familias wrote:
Går kommunens selvstyre så langt at de kan feildiagnostisere et traumatisert barn med personlighetsforstyrrelser? Et traumatisert barn har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, mens et personlighetsforstyrret barn (kronisk, varig skade) kan overlates til kommunehelsetjeneste og barnevern? (Ref. 15-åringen fra Små Enheter)
På en prikk, ja! Godt eksempel.
mater familias wrote:
Allikevel har Fylkesmannen gitt kommunen medhold og skrevet svarbrev med ... bla bla bla ... jatte jatte ... sitat sitat ... på en slik misvisende måte at jeg som klager har blitt forledet til å tro at saken har vært realitetsbehandlet.
De fleste lar seg nok forlede slik, så du er i godt selskap. Ikke for å være altfor snusfornuftig, men jeg har i årevis sagt til folk som står midt oppe i en barnevernssak og som fortrøstningsfullt klager til fylkesmannen, at fylkesmannen bare kan behandle rene formalia, hvorvidt loven er fulgt, og at barnevernet ikke retter seg etter det i enkeltsaker uansett om feil blir påpekt.
Men det er som å snakke til veggen. Det kan jo skyldes at jeg ikke har evnen til å få folk til å ta det jeg sier alvorlig, men tror dere ikke også det skyldes at den norske befolkning har en grunnleggende og fullstendig rotfestet tro på at offentlige "ordninger" her til lands er gode? Norge er jo "verdens beste land" i våre øyne. Jeg har iallfall aldri fått noe barnevernsoffer til å høre når jeg sier at det er bortkastet å klage til fylkesmannen, like bortkastet som å skrive til Barneombudet og til Departementet, og at de heller må dra med barna før det er for sent.
familien-er-samlet wrote:
Sakkyndig rapport vil jo bli grundig vurdert i Fylkesnemnda, påpeker Fylkeslegen som mener å ikke ha mandat til selv vurdere.
Rettsapparatet er jo ikke stort bedre enn fylkesnevndene. Se hva advokat Kvilhaug nylig sa om dem:
– Behov for lovendring om Barnevernet:
"For noen år siden eliminerte man langt de fleste overprøvingsmulighetene for domstolene. Foreldre har imidlertid rett til en runde i tingretten.
– Problemet er at også her sitter det ofte en eller to psykologer med samme bakgrunn som de forannevnte psykologene, enten som sakkyndige meddommere eller som rettslig sakkyndige som avgir sin sakkyndige vurdering av saken.
– Dommeren har ofte en sterk tendens til å bøye seg for psykologenes vurderinger – og mitt inntrykk er, selv om jeg ikke har undersøkt dette nærmere, at barnevernet også her i svært stor grad får medhold. Selv dyktige dommere lar seg altfor lett dominere av de sakkyndige meddommerne og de rettsoppnevnte sakkyndige.
– Jeg har også merket meg, både fra barnevernets saksutredning, de sakkyndiges rapporter, fylkesnemndenes vedtak og domstolenes dommer, at vurderingen av om omsorgsovertakelse er til barnets beste, i stor grad er fraværende."Om en annen, alt annet enn betryggende, "rettssikkerhetsgaranti", kommisjonen som er opprettet som skal være en parallell til den rettsmedisinske kommisjonen, sier han:
"– Det er innført en kontrollnemnd som skal gjennomgå rapportene fra de «sakkyndige» – og det arbeid jeg har sett fra den kanten, har jeg oppfattet som svært slett."Slik vurdering av kontrollen denne kommisjonen foretar av sakkyndig-rapportene fra psykologer, har jeg også hørt fra andre. Denne kommisjonen dreier seg om enda en omgang sandpåstrøing, og igjen koker det ned til formalia – det er så trygt og enkelt å holde seg til.
familien-er-samlet wrote:
Maktapparatet inntar den lite overbevisende rollen som hjelpeløs overfor et problem som i mange land ville blitt betegnet som korrupsjon, og som setter barnas fremtid i fare.
Det kan til og med sette barnas liv i fare, både fordi barnevernet "forklarer" reell sykdom hos barn som resultat av "omsorgssvikt", slik at barnet ikke får skikkelig diagnose og behandling for sykdom, og fordi faren for tidlig død, blant annet gjennom selvmord, er mange ganger høyere for barn som ikke vokser opp hos sine foreldre.
* *
Så hva skal vi si om norsk lovgivning og norske "ordninger" som skal ivareta rettssikkerhet?
Faktisk er vel dette nyeste fra Helsetilsynet en aldri så liten brannfakkel. Det vil si: Det
bør det være. Men det spørs om noen som helst av våre politikere som sitter i posisjon, er i stand til å kaste av seg instruksene fra sitt parti og de "kommunikasjonsbyråer" de bruker – som koster flesk – og se i øynene at keiseren Norge har usedvanlig lite klær som dekker denne kroppsdelen.