Ja etter undersøkelsen var ferdig var jeg jo på et oppsumeringsmøte der vi gikk gjennom undersøkelsesraporten. Det stod egentlig ikke noe bemerkelsesverdig negative ting, men det stod småting som at jeg virket ¨flat i følelsene¨og at de mente jeg ikke reagerte så sterkt som jeg burde da de fortalte at den som hadde skrevet bekymringsmeldingen var sikker på at faren min var pappaen til sønnen min og at jeg var blitt utsatt for incest. Jeg ble jo selvfølgelig sint inni meg, men klarte heldigvis å kontrolere meg.. Så jeg klarte å ta det rolig og så sa at det ikke stemte... Har en misstanke om at hvis jeg hadde reagert slik de sa jeg burde på konklusjonsmøtet så hadde jeg enten blitt tatt får å være agressiv eller ustabil (de mente at jeg enten burde banket i bordet og kjeftet på de eller gråte)... Og så sa de til slutt at når de observerte meg så gjorde jeg alt riktig, men de trodde at jeg ikke følte at morsrollen var naturlig (jeg føler selv at morsrollen går naturlig og da er det jo det som er rett) og så la de til at jeg var for teknisk, fordi jeg gjorde alt ¨riktig¨... De mente at jeg burde latt babyen ligge å grine litt istede for å ta han opp med en gang..
Er det flere som har opplevd slike usakelige begrunnelser?
Det gikk jo bra med meg da, saken er nå henlagt...