Det er denne ukritiske holdningen til eget arbeide og faglighet - som artikkelen demonstrerer - som gjør at det såkalte barnevernet er så farlig.

Påstandene om forskningsbassert faglighet er tøv. At man bruker dårlige "forskning" og dårlige "undersøkelser", og samler slikt i mengder, ER IKKE FAGLIG HOLDBART. Da kan jo bare motparten samle tilsvarende dårlig forskning. Men det vil ikke maktmenneskene høre på! Hvor er da objektiviteten.

Faglig kan man finne en mengde mangler eller holdninger som går på tvers av GOD forskning - forskning som DOKUMENTERER. (Det betyr ikke at man finner dårlig forskning man kan bruke som ideologiske eller liksom-faglige argumenter.)

Fylkesnamnda forholder seg til det såkalte barnevernets PÅSTANDER som sannheten selv. Foreldrene og BARNA sine påstander blir avfeid. Dermed vinner barnefjernerne i 90% av tilfellene. Vinner de ikke, så får de bare i stand en ny liksomrettsak. Fylkesnemda er IKKE barnas domstol. Fylkesnemda er barnefjernernes maktredskap og liksomlegalisering av overgrep. Ikke minst er fylkesnemnden ansvarspulveriserende, slik vi ser det typisk brukt i artikkelen.

Kanskje barnefjernerne skulle tenke over hvilke rettslige prosesser som gjorde ansvarspulveriseringen beryktet for godt 50 år siden! Er de helt uvitende, eller eier de ikke skam?

Vern mot barnevernet?
Av en navnløs herre avbildet med godslig smil

Den "navnløse herren" heter Kyrre Grimstad og er leder for barnevernet i Ørsta.

Barnefjernerne kjenner ikke forskningen som forkaster idéene deres

For mange år siden gikk jeg ut fra at det jeg visste om barn og familie, var slikt barnevernspedagoger og sosionomer kunne. Religiøse og ideologiske innvendinger trodde jeg de kjente til.

Men jeg ble stadig forundret over at de ikke kjente til almen kjente problemstillinger og innvendinger mot deres meninger. De hadde heller ingen respekt for det man hadde å komme med.

Når jeg de siste årene har diskutert med såkalte barnevernerne og barnevernsympatisører, på nett, så oppdager jeg at de ikke kjenner til forskningen som forkaster idéene deres.

Det finnes jo forskning som viser at det går verre for barnevernsbarn enn for barn hos påstått for dårlige foreldre.

Det finnes forskning som forteller at adskillelse barn og foreldre skader like mye som grov incest og mye vold.

Slik forskning sparker jo beina under effekten av det såkalte barnevernets arbeid. Hvorfor kan ikke såkalte barnevernsarbeider slikt?

Hvorfor kjenner ikke artikkelforfatter til dette?

Hva er meningen med å lære folk opp i å blande seg inn i familier, og å ta barn, uten å lære de om dokumenterte skadevirkningene av det de gjør?

Slikt skaper uunngåelig ukultur og tiltrekker seg alle mulige mennesker med usunn drivkraft.