Det straffer seg å stå på barrikadene for barna og familien!

Vi er to foreldre som det siste halve året har levd under et sterkt psykisk press. Vi er utsatt for ondsinnet ”bygdesladder” og offentlig maktarroganse. For oss er det sårende, men det gjør oss sterk psykisk fordi vi ser hvor uretten ligger. Vi har stilt mange spørsmål, men vi har ikke angrepet noen. Vi setter derimot ord på den urettferdighet mange opplever når de kommer i kontakt med det Norske ”barnevernet”.

- Den behandlingen vi får av barnevernet burde overhode ikke forekomme i dette ”frie demokratiske Norge”. Respekt er viktig for alle, så hvorfor kommer ikke flere politikere på banen?

Jeg kunne ikke brukt så mye krefter på denne saken hvis jeg lot anklagerne ødelegge sinnet mitt. Støtten fra min kone og ekte nordnorsk galgenhumor redder meg. Noen ganger kan jeg bli kvalm av presset, men jeg har ikke autoritetsskrekk. Etter en samtale med barnevernets saksbehandler kan jeg føle meg helt tom, og da er det godt å komme hjem til familien. Til barna mine og kjæresten. Men det spørs hvor lenge det fungerer..

Vi må videre!

– Min oppgave er å synliggjøre hvem vi er, men jeg kommer ingen vei uten å påpeke det som hindrer meg i å uttrykke min identitet, uavhengig av hva andre mener. Derfor må jeg stille alle spørsmålene. Jeg er søkende, men det er ikke viktig at alle er enige med meg. Det er utrolig viktig med åpenhet. Hvis vi ikke har åpenhet, får vi ingen utvikling og da stopper alt opp, også familien som en del av samfunnet. Jeg har kjent angsten, men jeg er ikke redd for å kjempe mot ”anklagerne”. De som jobber i barnevernet burde skamme seg over det de gjør mot familien, det er overhode ikke til ”barnas beste”

Noen vil forsøke å stemple oss som dårlige foreldre, det kommer til å bli forskjellige former for angrep på vår livssituasjon, men kanskje spesielt min person. Men hvis barnevernet tar saken til fylkesnemnda blir det flere som må svare for sine handlinger, og da blir det ikke bare meg det handler om. Det jeg er aller mest redd for, er at denne ”galskapen” skal fortsette. Det er en grusom offentlig arroganse som ligger bak. Alle vet dette, men allikevel sier de fleste, ”Dette skjer ikke i min familie, jeg trenger derfor ikke ta stilling til problemet” - Alle vet at det offentlige har makt, men hva skjer? Når skal vi slutte å se på mennesker som "svake grupper".

- I barnevernssaker handler det ofte om kjærlige foreldre som elsker sine barn. Dette angår derfor oss alle. – Det kunne like gjerne vært dine barn og din familie som ble angrepet. Angiversamfunnet har utviklet seg i takt med alle forsøk på å skape et inkluderende samfunn. Det skal derfor bare et ”anonymt” tips til, så er man i barnevernets søkelys. Barnevernssaker handler nemlig ikke bare om omsorgsovertakelser og fosterhjem, det handler også om kontroll og overvåking, og hvis du ikke tar imot den hjelpen barnevernet mener er nødvendig, så blir du straffet med subjektive fordømmende rapporter, hvor de mer enn gjerne fremstiller deg som et dårlig menneske. Ikke fordi du er det, men fordi du kjemper for barna og familien.

Jeg kan ikke si at jeg ikke ble advart, men jeg trodde som mange andre at fornuften skulle seire. - Jeg trodde ikke barnevernet var så ille, og håpet at de ville høre på det jeg fortalte. Derfor hørte jeg ikke på de som advarte meg..

Jeg er overbevist om at vi kommer til å vinne i det ordinære rettsystemet, men før vi kommer så langt, har vi vært igjennom det verste året i familiens liv. Et helvete som består av seks måneder med alle mulige angrep fra det offentlige, som mener at vi skal være ”lydige” borgere og godta det de mener er best for våre barn. I vårt tilfelle mener barnevernet at minstejenta på to skal i barnehage. Vi kommer kanskje til å ”tape” i fylkesnemnda, for så og anke til det ordinære rettsystemet, er dette fornuftig samfunnspolitikk. Det er tross alt ikke snakk om alvorlig omsorgssvikt. Barnevernet burde heller konsentrere seg om å ta de som misshandler og missbruker barn.

Jeg er skremt over det som skjer, og håper noen med makt og myndighet snart får opp øynene. Barnevernet gir seg ikke før noen har ”klubbet”. - Om noen år har vi lagt dette bak oss, og da vil vi tenke på alle de som ikke blir kvitt det ”snille barnevernet”.

Husk at vi er voksne mennesker med kompetanse på egne barn, og vi ofrer gjerne alt for våre kjære barn!

Se også min blogg http://www.vgb.no/2533


Pappa fra Troms

Sjansen for å vinne i det ordinære rettsvesenet etter å ha tapt i fylkesnemnda er ikke høy generelt.

Vi er opplærte til å tro på systemet. Den troen eller livsløgnen er farlig. Når jeg oppdaget at det ikke var noen i "systemet" som hjelp meg mot overgripere i barnevernet, føltes det som å miste fedrelandet. Det er ingen som hjelper.

Dersom man flytter til Sverige, et sted hvor det er veldig mye utlendinger OG sosialhjelpsmottakere, så er barnevernet så opptatt med reelle problem at de kan hende forkaster saken dere umiddelbart.

Vi flyttet til Bro ved Stokkholm for en tid. Rinkeby ved Stokkholm skal vist være full av mennesker som er anderledes... Rene gullgruven for maniske barnevernsfanatikere.

Det såkalte barnevernet i Sverige er ikke bedre enn i Norge, men bygdesladdere følger ikke med i større grad enn enn tåpelige barnevernsmeldinger. Og som sagt: Er de opptatte med reelle problem og mer avanserte inbilte problem så er det mulighet for å få fred...

Island og Spania er friområder i den grad barnevernet forholder seg til norske og spanske/islandske lover. Det gjør de ikke alltid.

Mange tenker skolen er et hinder. Imidlertid er det ikke skoleplikt, men undervisningsplikt i Norge:
http://undervis.r-b-v.net

Der finner du link til forskeren Christian W. Beck's hjemmeside og annet nyttig.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Denne holdningen skremmer meg, for det aner meg at "alle" tenker sånn: "Det skjer ikke meg, for jeg bedriver ikke alvorlig omsorgssvikt" eller "De som mishandler barna sine fortjener ikke å ha dem hos seg" osv. På den måten tillater man barnevernet å holde på.

Lovgiverne som har tillatt staten å frata folk barna sine, har gitt vide fullmakter til forvaltningen og unnlatt å definere begrepet "omsorgssvikt". Hva man ser er at begrepet ekspanderer. Nå kan det innholde nærmest hva som helst. Stadig flere foreldre blir beskyldt for å mishandle, misbruke og vanskjøtte ungene sine. Man får ikke føre ordentlig forsvar for seg. Man får kanskje ikke anledning til å renvaske seg, men blir fradømt barna sine på særdeles sviktende grunnlag.

Jeg unner ingen å komme ut for barnevernet. Heller ikke vanskeligstilte familier. Også ressurssvake foreldre elsker barna sine. Og også deres barn elsker og trenger foreldrene sine.

*

Jeg har tidligere skrevet at jeg mener alle saker som dreier seg om kriminelle handlinger, bør tas hånd om av politiet. Dette er fordi jeg har erfart at barnevernet ikke er kompetent til oppgaven. Men dette kommer dessverre ikke til å bli aktuelt, i hvert fall ikke med de holdningene politikerne våre har i dag. Derfor mener jeg at barnevernet må konsentrere seg om de alvorlige sakene, for de finnes. Det vet vi alle, men jeg er helt enig i at det er en overvekt av saker som bygger på psykologisk babbel. Dette startet i 1993 med den nye barnevernsloven, for da fjernet man det essensielle i loven, som ga barnevernet klar beskjed om at det måtte foreligge alvorlig omsorgssvikt før barnevernet kunne gripe inn i en familie. Jeg tror ikke politikerne egentlig mente at barnevernet skulle jobbe slik som de gjør, men det er nesten ingen politikere som tør å ta tak i dette problemet. Det er ganske ødeleggende for en politiker å ta tak i "barnevernet". - Motstanden er for stor.

– De aller fleste tror nemlig fortsatt at det norske systemet er det beste i verden … Det vil derfor ta år før vi blir tatt på alvor, og da vil politikerne skylde på at man alltid må omstille seg og si at det vi gjorde for 10 år siden, nødvendigvis ikke er riktig i dag. Hørt den før?

Pappa fra Troms

  
Det stemmer nok ikke at galskapen begynte i 1993. I alle de 100 år barnevernet har eksistert (det het først Vergerådet) har de gjort betydelig skade. Bare gå tilbake og les om hvordan barn under vergerådet hadde det både i fosterhjem og på barnehjem. Les om Bjerketun, hvor "vanartede" piker ble direkte torturert.

Psykobabbelet har økt på, i takt med at antall aktører som ikke har annet å livnære seg av, har økt – både psykologer og sosialarbeidere – men de har hele tiden drevet destruktiv virksomhet. Men for de barnefaglige spiller det overhode ingen rolle hva som brukes som argumenter – de tar det som er i vinden og som gir dem størst uttelling, dvs bringer dem flest barn og mest å gjøre.

Bjugn-saken ble forøvrig startet og drevet videre av barneverns-aktører, i uhellig allianse med tilgrensende profesjoner.

MHS
  

Jeg er blant dem som gir idéen om velferdstaten og til dels demokratiet skylden.

Troen på at man har rett til å gjøre hva man vil i demokratiets navn er veldig farlig. Velferdsamfunnet går ut på å blande seg inn i alles liv.

Det må settes klare begrensninger for hva regjering og lovgivning kan gjøre. Menneskerettigheter og grunnlov begrenser ikke styringsgalne politikere nok.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg er veldig enig med deg i at politiet burde håndtere kriminelle handlinger mot barn såvel som kvinner, eldre og andre. Det særskilte vernet som barn idag "nyter godt av" er i virkeligheten til stor skade for barna og deres foreldre, som blir fratatt en grunnleggende rettighet, nemlig retten til egne barn og familieliv.

Barnevernet er ikke kompetent til å etterforske krimininalitet. Slike forhørsmetoder som barnevernet benytter seg av, er under enhver kritikk, og "referatene" av forhørene er fulle av subjektive vurderinger og fordreininger av det som er blitt forklart.





Jeg tror jeg leste i Gerd Hagens bok "Barnevernets historie
– om makt og avmakt i det 20. århundret" at endringen i barnevernsloven fra 1993 bestod i å gi barnevernet myndighet til å gripe inn dersom det var mulighet for at barnet kunne bli skadet på sikt, det vil si, den beryktede 4.12 d paragrafen som gir barnevernet rett til å fjerne barna, ikke fordi de lider noen nød idag, men fordi det er sannsynlig at de kan bli hemmet i sin utvikling. Denne paragrafen ble brukt mot Svanhild, selv om barnevernet liker å bruke både paragraf 4.12 a og d. Dette er liksom "grunnstøtten" for deres inngripen i familiene.





Det er jeg ikke så sikker på. Jeg tror at intensjonen til politikerne kanskje nettopp var å gi sosionomene og barnevernspedagogene frie tøyler til å gripe inn i familiene. Dette skaper ganske mye terror i befolkningen, som igjen leder til frykt. Resultatet blir en lydig befolkningen, som ikke gjør opprør mot formynderstaten.

Samtidig er jeg helt enig med deg i at en politiker som våger å stå mot barnevernsmafiaen vil bli møtt med ekstrem grad av hån og trakassering. Barnevernsmafiaen vil skrike seg hese og feministiske kvinnemennesker vil skrive så blekket fosser over hvor grufulle politikeren er, som ikke vil "beskytte de svakeste blant oss, nemlig barna". Det er ingen som bryr seg med realitetene, nemlig at barna blir ofret for at kvinnegrupper skal ha gode, trygge offentlige stillinger og fosterforeldrene tjene seg rike på andres barn.




Vi blir tutet ørene fulle med hvor fantastisk godt vi har det her i landet. Det er bare å ta seg en tur over kjølen for å konstatere at levestandarden til den jevne nordmann ligger tilbake for hva man opplever i andre land. Hvor ofte har nordmenn råd til å spise ute på restaurant? Det er bare stortingspolitikere som kan meske seg på restauranter. Folk flest kjører rundt i gamle biler, kjøper klær på H & M og spiser brødmat til lunch. Dette er ikke akkurat rå luksus. Til gjengjeld har vi en armé av sosialarbeidere som holder oss i ørene og plirer nysgjerrig inn i alle hjem og pålegger familier kontroll og overvåkning. Livskvaliteten til mange blir svært lav som følge av denne uønskede sosiale kontrollen. Mange nordmenn blir behandlet som om de skulle være dyr av myndighetene og deres representanter. Vi får ikke lov til å ha et privatliv og våre kjære barn blir tatt ifra oss.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Befolkningen er skeptisk mot barnevernet. Politikerne vil få flere stemmer om de går mot det såkalte barnevernet.

Derimot vil de få mot seg de såkalte intellektuelle, media og helse- og sosialindustrien.



Maktmennesker vil ha makt. Familiene var det eneste som var igjen å spre makten i. Resten var allerede i maktpakkets kontroll.

Over 90% i normalbefolkningen er narsissistiske. Mennesket er ikke et objektivt, logisk og rasjonelt vesen m.h.t troen på egne prestasjoner. Mennesket har kun potensiale som rasjonelt vesen.

I USA har det vert spørreundersøkelser. De fleste bedømmer seg være litt over middels. Det er logisk umulig.

Psykopater er gjerne litt ekstreme i sin narsissisme og de elsker ofte makt.

I politikken får man leve ut både maktbegjær og innbilt storhet og overdreven tro på egne prestasjoner.

Dette setter ikke samfunnet systematisk og effektivt grenser for overfor politikerne. Dermed får man noen tosker på tinget som tror de kan løse alle verdens problemer på egen hånd.

Samme type tosker attraheres av barnevernet. Der kan de herse med andre, leke at de løser problemer og føle seg fantastiske.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<