Leirfjordjenta wrote:
TULL.Barnevernet og deres hjelpere kom med en fullstendig,og grov påstand at jeg liksom skulle ha sittet med barna på fanget hele tiden,men hvordan kunne di da lære seg å gå?I vår sak har di kommet med bare løyner,hypoteser,og sannsynelighet,og hele saken går ut på bare det.
Det er en kjent sak at barnevernet vrir og vrenger på alt det foreldrene sier. Alt blir snudd til noe negativt. Sitter barnet i lekegrinden, så er det galt og sitter barnet på fanget, så er det galt det også.
Jobben til barnevernerne er å finne feil ved foreldrene og barna, som alltid påstås å være "skadet" eller hemmet i utviklingen eller lide av noe annet som betinger at barnevernet skal involvere seg. Barnevernet er overhodet ikke interessert i fakta som "frifinner" foreldrene eller viser at barna har en normal og positiv utvikling. Alt som taler til foreldrenes og barnas fordel blir ignorert mens det negative blir forsterket og forstørret. I tillegg spes det på med, til dels, grove løgner, som skal tippe vekten i barnevernets favør. Her er psykologenes uredelige "utredninger" særdeles viktige. Redskapene psykologene bruker ville påvist omsorgssvikt i kongefamilien. Psykologenes såkalte kliniske ekspertise begrenser seg ofte til erfaring med egne barn.
Foreldrene er nærmest sjanseløse dersom barnevernet først har bestemt seg for å ta barna. Derfor skal man være uhyre varsom med hva man forteller til barnevernet og snakke minst mulig med dem. La all kommunikasjon være skriftlig, for da er det ikke så enkelt for dem å manipulere. Si for all del ikke ja til "hjelpetiltak", unntatt hvis dette er absolutt eneste mulighet for å unngå at de tvangsfjerner barna.