It is currently Thu May 24, 2018 8:15 pm



Post new topic Reply to topic  [ 7 posts ] 
Author Message
 Post subject: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Sun Dec 17, 2017 6:52 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6520
Location: Oslo
  

Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?

Etter at antall akuttvedtak har steget til himmels, begynner røstene også å heve seg, gjentatte ganger, mot den måten de gjnnomføres på. Flere sosialarbeidere, flankert av flere politifolk, gjerne i uniform, dukker uanmeldt opp i et hjem og tar barn med seg på øyeblikket. Barna blir redde, naturligvis, og bedre skal det ikke bli av at ingen hører på dem hvis de skriker at de vil hjem, og de blir nektet enhver kontakt med foreldrene i lange tider.

– Jeg trodde jeg hadde gjort noe kriminelt, og gråt i to timer mens de kjørte meg vekk
Hun var ti år og måtte flyttes fra fosterhjemmet. Da møtte barnevernet opp med uniformert politi. – Politi kan være nødvendig for å skape trygghet, mener barnevernet.
NRK Hedmark og Oppland, 16 desember 2017

Riktignok er dette en sak hvor barnet bodde i fosterhjem allerede, og ettersom barnevernet oftest har en utrolig tiltro til all verdens fosterforeldre, som de mener de har kurset og bedømt, virker det uklart hvorfor barnevernet mente barnet må fjernes så kvikt og dramatisk. Men i normaltilfellene skjer slik akuttfjerning fra foreldrenes hjem, uten at situasjonen der har vært akutt farefull i det hele tatt.

Det ropes nå om mykere måter å ta barna akutt på, kanskje politifolkene skulle være i sivil, kanskje ditt og datt. For barn får store traumer, som sitter i, av å bli tatt på den måten. Redd Barna, som har produsert en rapport, er ute og beretter – som om det var en stor nyhet – at barna ikke forstår hvorfor de hentes eller hvorfor det skal gå så raskt. Og vi hører at barnevernet mener de skaper trygghet ved sin måte å ta barn på.
    Barnevernslederen i Land mener at de skaper trygghet! "Barnevernsleder må avveie hensynet for barns behov for å ikke bli utsatt for unødvendig belastning mot behovet for å få gjennomført vedtakene på en trygg og god måte, skriver hun."
    Altså trygghet for barnevernerne og for at de får satt igjennom det de vil uten problemer for dem selv.

    Barnevernet vil flytte barn, ha makten over barn, og de gjennomfører det plutselig for å unngå at foreldre flykter med barnet eller barnet flykter fra barnevernet alene. Politi tas med for å skape trygghet, ja, trygghet for barnevernerne, og trygghet for at familien ikke klarer å sette seg til motverge.

*

Akkurat de samme typene aksjoner, og akkurat de samme argumentene mot det, husker jeg godt fra tidligere. Jeg husker også løfter fra justisministre og barneministre om at slik skal det ikke gjøres. Det rammet ikke like mange på 2000-tallet, 1990-tallet, og før, men foregikk på samme måte. Rundt år 2000 var blant annet daværende barnestatsråd Karita Bekkemellem (Orheim) så sjokkert over at politi og sosialarbeidere dro av gårde med en gutt fra Halsenøy:
En debatt om politi og presse som sporet av:
Hvorfor blir 2 av 3 barn fjernet fra sitt hjem uten at de selv eller foreldrene varsles om flyttingen på forhånd?

Slik som i Halsenøy-saken skulle ikke barn behandles i Norge, ytret hun.

Da hun så ble spurt hvordan det skulle foregå, sa hun at man måtte jo snakke inngående med barnet, forklare hvorfor og hvordan, gjerne la det gå over flere dager.
    Politikerne gav løfter om at aldri mer – nederst i "En debatt om politi og presse som sporet av" kan man lese om hvordan det gikk.

I en annen sak på Vestlandet snakket sosialarbeidere og lensmannsfolk med de to barna meget lenge, men fikk jo bare til svar at de nektet å bli med, nektet å bli tatt fra sin mor. Så da gikk lensmannsfolkene til slutt på med makt og slepte de kjempende og gråtende barna med seg. Gjennomføres skulle det!
    I ettertid ble det rapportert at kommunen måtte betale for psykoterapi etter barnefjerningen – terapi for lensmannsfolkene!

    Politiet henviser kun til sin plikt til å bistå barnevernet.
    Etter hvert må det være ganske mange polititjenestemenn som har gjennomført opprørende barnevernsaksjoner der barn ikke vil tas. Hvorfor er de uten motforestillinger eller protest med på det? Hvorfor går de ikke åpent ut og sier at det må komme en endring i reglementet fordi disse aksjonene er åpenbart urimelige og klart skadelige for barna som tas?

*

Så var det realitetene, da. Og den er at det overveldende flertall av barna som tas slik, ikke ønsker å flyttes, slett ikke uten å ha et ord med i laget. De ønsker ikke bare at man ikke skal ta dem uforberedt og plutselig, de ønsker ikke å tas.

Det er naturligvis derfor barnevernet opptrer som de gjør. De vet inderlig godt at de ikke får sin vilje ved å godsnakke med barna. De kommer aldri til å avstå fra å ta barn på akuttvedtak med overraskelse og bistand av politi i de sakene der de vet at det ellers blir umulig for dem å få tak i barna. Og det er ganske mange saker, etter hvert som flere familier i Norge ved å ferdes på sosiale media får kunnskap om faren som truer når barnevernet begynner å interessere seg for dem. Så lenge barnevernet får lov til å praktisere sin tro på at omsorgsovertagelse er godt for barn, vil det fortsette.

Det er ganske hult med dette pratet om at akuttvedtak skal gjennomføres mere silkemykt. Spørsmålet er ikke bare om barn skal tas akutt, og hvordan, unntatt i de tilfeller hvor det er overhengende fare for at de der og da blir mishandlet. Spørsmålet er om de skulle vært tatt bort fra sine familier i det hele tatt.

All pratingen om hvordan beslagleggelse av barn skal gjøres, brukes av våre myndigheter til å avspore folk fra enda mere essensielle spørsmål: Hvorfor i all verden tror folk at barnevernets vedtak om å ta barn har et grunnlag det er noe faglig hold i og bør gjennomføres?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Tue Dec 19, 2017 4:12 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
I vår egen sak gjorde saksbehandleren det klart at barna våre helt sikkert ikke ville ha "nye foreldre", da deres egne synspunkter skulle høres av en person som visstnok var oppnevnt av nemnda. Så det var tydelig for meg at barnevernet er svært vant til å overkjøre barnas egne ønsker. Og det er helt klart at dersom barnevernet skulle basere driften på å lytte til barn og voksne, ville de måtte omlegge driften totalt og redusere omsorgsovertakelsene radikalt.

Men barnevernet ønsker ikke å drive på familienes premisser. Politikerne lar dem da også definere premissene for sin egen virksomhet.

Barnevernsetablissementets strategi er forøvrig å stadig holde feil fokus. Man kan diskutere måten ting gjøres på, som f.eks gjennomføringen av akuttvedtak. Men ikke diskutere at det gjøres. Man kan være med på enhver diskusjon som fører til mer barnevern. Men aldri diskutere forhold som kan føre til at barnevernsnæringen strupes.

Til og med glassjenta-saken har barnevernet klart å utnytte til sin fordel: "Alle" var enige om at håndteringen av denne jenta var for dårlig. Likevel; barnevernet kom styrket ut av saken, og Mari Trommald klarte tidlig å vri saken i retning av behov for mer penger og ressurser til etaten.

Og et styrket barnevern har vi i sannhet fått; i ordets verste betydning. Antallet omsorgsovertakelser er økende. Barnevernet har under Horne blitt større og har fått mer makt enn noensinne. Vi som har vært utsatt for barnevernet kan også skrive under på at barnevernet er mer enn villig til å både bruke og misbruke denne makten.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Thu Jan 04, 2018 4:51 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Her ser vi et annet resultat av akuttvedtak, der en søskenflokk blir hentet på dagen i barnehage og skole:

Sønnen har mistet fem års skolegang
https://www.hadeland.no/barnevernet/nyh ... -43-396786

Historien handler kort og godt om et barnevern som slår med storslegga etter at de har fått rapporter om at far slår. Marerittet tar slutt etter noen uker, og familien får barna igjen. Men det blir begynnelsen på skolevegring og andre problemer.

Det står endel interessant i artikkelen, blant annet er der en psykolog som graderer vold i alvorlig og mindre alvorlig vold:

– Det er viktig at barn ikke lever med grov vold, samtidig som det er viktig å skille mellom lettere vold uten fysiske skader og grov, livstruende vold. Jeg får alltid kjeft når jeg sier dette, men det er sånn at selv om all vold er ulovlig, er ikke all vold nødvendigvis skadelig i et slikt omfang at man bør akuttplassere, sier van der Weele.

Her ser vi litt av det store problemet med barnevernet. Denne psykologen får altså "kjeft" når hun graderer vold, og det sier ikke lite om hvor vannvittig utsatt barn er for å bli skadelidende når barnevernet involveres.

Selv om Van der Weele kan virke rimelig nok, tror jeg det er viktig å erkjenne at hun indirekte er en del av problemet: Det er spesialiseringen, psykologene, utredningene og den håpløse barnevernfagligheten som gjør at fornuften går ut vinduet mens barna kastes ut med badevannet.

Det trengs kort og godt mindre såkalt faglighet i barnevernet, mens generell menneskekunnskap og empati ville vært en god erstatning. Begge deler virker ofte fraværende.

(Van der Weele har arbeidet ved stiftelsen Alternativ Til Vold, opplyses det. Jeg tviler imidlertid på at hun lærte å gradere vold der. Jeg var selv henvist til ATV av barnevernet, og min erfaring var at ATV ikke klarte å ha et annet perspektiv enn det barnevernet hadde gjort rede for i henvisning og telefon, og at de heller ikke graderte vold. Senere vet vi at lederen hos ATV har innrapportert en psykolog som har vært kritisk til barnevernet. ATV får en del av sine midler fra kommunene.)

Etter min mening viser denne og utallige andre saker at barnevernet er ute av stand til å foreta de nødvendige vurderingene i forhold til vold, og også i forhold til akuttvedtak.

I denne saken ser vi at barna fikk komme hjem igjen etter at foreldrene hadde vært i politiavhør. Det spørs om ikke barnevernet burde miste mandat til å drive egen etterforskning og avhør i sin helhet, noe de i praksis gjør når de driver sine undersøkelser og har samtaler med barna.

Barn må beskyttes fra skadelige foreldre, men jeg tror svært mange har en opplevelse at barn også bør beskyttes fra barnevernet, som i dag fungerer som en slags påtalemakt innenfor et kvasi-rettssystem på siden av det ordinære rettssystemet.

Mye tilsier at barnevernets kontakt med barn av rettssikkerhetshensyn bør underlegges strengere rammer, og at "samtalene" som barnevernet har med barna bør få status som avhør, og underlegges spesifikke krav som er relevante i forhold til de svært vidtrekkende konsekvenser disse "samtalene" kan få for barna. Se også:

viewtopic.php?f=156&t=8856

Det mest forsvarlige ville nå være å overlate vurderingene i forhold til akuttvedtak til politiet, og la konkret og politifaglig vurdert hensyn til liv og helse eller kriminalitet mot barn bli avgjørende ved akuttplasseringer.

Med en tung barnevernsindustri som i praksis styrer seg selv tviler jeg på at det vil skje med det første.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Fri Jan 05, 2018 7:59 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Innskjerping av barneloven et feilgrep?

Man kan spørre seg om innskjerpingen av barneloven i 2010 var et feilgrep. Loven ble endret for å beskytte barn mot vold, og det ble presisert at enhver vold mot barn var ulovlig.

Nå er det ikke lenger lov å klapse barn
https://www.dagbladet.no/nyheter/na-er- ... n/65066451

Har loven så gitt barn noen beskyttelse? Eller har den virket mot sin hensikt?

Mari Trommald problematiserer i denne artikkelen fra 2016 hva vold gjør mot barn. Klokt nok. Veloverveid. Og skremmende ensidig:

Vår stilltiende aksept
https://www.dagbladet.no/kultur/var-sti ... t/60603050

Det blir ikke sagt i klare ordelag. Men Trommalds budskap mellom linjene er egentlig at siden enhver form for vold mot barn er skadelig, har barnevernet full rett til å aksjonere hvordan de så enn ønsker og finner hensiktsmessig. Det gjør de da også til gagns, ofte utenfor enhver proporsjonalitet.

Hva gjør et akuttvedtak med et barn? Barnevernet gjør seg få refleksjoner rundt dette. Man skyter spurv med kanon og påberoper seg retten til dette fordi målet helliger middelet. Barnevernet praktiserer en konsekvensetikk der virkemidlene i realiteten aldri blir for sterke, så lenge hensikten er "barnets beste". Vi vet at barnevernet rykker inn i hjem og skole nærmest daglig på det minste varsel om at oppdragervold muligens foregår i hjemmet. Og da snakker vi ikke engang om mistanke om alvorlig vold. Familien og barn går i sjokk. Noen ganger gjenforenes familien, andre ganger ikke. Det kan være tilfeldigheter og små marginer som skiller når barnevernet slipper løs barnevernfagligheten som er like suveren som den er uforståelig, og som familien i praksis ikke kan argumentere imot.

En sulten barnevernsindustri, som har sin næring i å hjelpe barn selv når hjelpen beviselig ikke hjelper eller direkte skader, må begrenses av lovverk og myndigheter, og ikke gis en blankofullmakt til å intervenere fritt.

Fordi tabuisering av vold og demonisering av foreldre som har utøvd enhver form for vold mot barn er minst like skadelig som volden i seg selv. Familien Bodnario som i dag lever i eksil i Romania, er et levende bevis på at hysteri og galskap herjer både i barnevern, politi og også i deler av den norske befolkning.

Lovfesting av nulltoleranse mot vold mot barn i barneloven var kanskje godt ment. Tanken om at barn ikke skal utsettes for enhver form for vold er også et godt ideal. Lover kan imidlertid utnyttes, og dessverre kan man frykte at loven har gitt barnevernet nok en brekkstang for inngripen i og angrep på familielivet.

Og det store paradokset med norsk barnevernspolitikk er som nevnt over: Helt nøkternt har vi faktisk ingen beviser som tyder på at denne inngripenen totalt sett hjelper mer enn den skader. Tvert imot har vi sterke indisier for at det motsatte er tilfelle.

Når barnevernet likevel gis stadig mer makt, og får bevilget stadig mer penger, kan vi trygt slå fast at det ikke er hensynet til barn som styrer næringen.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Sat Jan 13, 2018 6:13 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Redd Barna med lojal analyse av akuttvedtak

Redd Barna har publisert en rapport angående akuttvedtak. Et sammendrag av rapporten er gitt på hjemmesidene deres:

Det å bli akuttflyttet av barnevernet
https://www.reddbarna.no/nyheter/barna- ... arnevernet

Redd Barna har dessverre lite nytt å komme med.

Hvorfor?

Vel, Gro Harlem Brundtland sa noe klokt engang: Alt henger sammen med alt! Og alle finansierer alle i norsk offentlighet og organisasjonsliv nå for tiden.

Og denne rapporten er like godt finansiert av Bufdir. Da forstår man hvorfor Redd Barna ikke spør om akuttvedtakene var nødvendige. De tar tvert imot for gitt at barn som hentes på akuttvedtak har opplevd omsorgssvikt:

"Barn som allerede har vært utsatt for omsorgssvikt er svært dårlig rustet til å forstå og senere behandle brå, uventede og uoversiktlige hendelser som er typisk for akuttsituasjoner."

Redd Barna blir litt som Fylkesmannen, som elsker fokuset på formalia og frister, men som tilsynelatende ikke realitetsbehandler klager på barnevernet. Eller som Stavanger Aftenblad, som skriver side opp og side ned om Glassjenta, men legger lokk på diskusjonen om hvorvidt omsorgsovertakelsen i det hele tatt skulle funnet sted.

I et samfunn der en kommune kan lønne den personen som vil avgjøre utfallet av en omsorgsovertakelsessak, er det heller ingen bombe at Bufdir kan finansiere en rapport levert av det som skulle være en fri og uavhengig ideell organisasjon.

Jeg har lest mange rapporter finansiert av Bufdir allerede. Felles for dem er at de alltid unngår de viktigste problemstillingene, og unnlater å stille de viktigste spørsmålene. Derfor spør ikke Redd Barna om barna selv har noen forståelse for at de måtte hentes akutt, eller at de måtte adskilles fra mor og far i det hele tatt. Referatet av rapporten viser at det tilsynelatende bare er måten akuttvedtaket skjer på, som problematiseres.

Jeg velger å tro at Redd Barna er en organisasjon som i utgangspunktet skulle ha muligheter til å kunne foreta en reell evaluering av norsk barnevern. Når de tar oppdrag for den sterke parten i en pågående samfunnsdebatt, svekkes dessverre organisasjonens troverdighet. Det ser ut til at de kritiske spørsmålene har uteblitt.

Nå blir konklusjonen at barn ikke må hentes midt på natten, og at barn ikke bør lyves til, og at politiet kanskje ikke bør være uniformert.

Dette er kritikk som Bufdir kan tåle. Så kan de si at de trenger mer kompetanse og penger slik at de kan bli bedre.

Hva om Redd Barna konkluderte med at de fleste akuttvedtak var unødvendige, eller at de færreste av barna har noen forståelse for at de måtte hentes? At familiene traumatiseres av barnevernet? At de fleste familiene burde vært hjulpet å annen måte? At barnevernet kan fremprovosere akuttsituasjoner gjennom å utsette familier for umenneskelig press? Slike konklusjoner er kanskje ikke så langt fra virkeligheten om organisasjonen hadde forsøkt å gjøre en kritisk, undersøkende og objektiv analyse.

Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at Bufdir da ville være særlig ivrig etter å finansiere flere rapporter fra Redd Barna.

Denne rapporten gir inntrykk av å være viktig. Og det er greit at Redd Barna viser at barnevernet mangler sensitivitet og farer brutalt frem når de henter barn. Likevel; Går man litt i dybden, befester denne rapporten Redd Barnas posisjon som en irrelevant aktør i debatten rundt de viktigste spørsmålene angående norsk barnevern.


Last edited by familien-er-samlet on Sat Jan 13, 2018 6:48 pm, edited 3 times in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Sat Jan 13, 2018 9:28 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6520
Location: Oslo
  

Redd Barna (Save the Children) går hånd i hånd med Unicef i samarbeid om å drive Vestlig type barne'vern' frem. Så deres idéer er nok ferdig utformet allerede, dessverre. Se f.eks flere posteringer i denne tråden:

Suranya Aiyar: Save your child from UNICEF – a study
August 2015

( Litt er oversatt her:
Suranya Aiyar: "Save your child from Unicef" - en studie )

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Gjennomføring av akuttvedtak – brutalt eller silkefint?
PostPosted: Sun Jan 14, 2018 5:03 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Også en annen rapport av Redd Barna, "Hvis du ikke spør" fra 2015 som omhandler overgrep i minoritetsfamilier, var finansiert av Bufdir. Rapporten er tidligere omtalt av professor Skånland her på forumet, se tråden som Marianne Skånland lenker til i innlegget over.

Hvis du ikke spør

https://www.reddbarna.no/nyheter/hvis-du-ikke-spoer

Bufdir har en klar agenda for å bygge ut og forsvare dagens barnevern. Etter min mening er det meget uheldig at en tilsynelatende frittstående organisasjon som jobber med barns rettigheter har økonomiske forbindelser til det statlige barnevernet, og produserer rapporter på oppdrag fra dem.

Hvis vi ikke spør
blir vi heller ikke opplyst. Vi kan spørre om Staten kan mildne potensielle kritikere ved å finansiere dem.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 7 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]