Høyskolelektor Borgtor Bøyum anbefaler ivrig å "melde" tegn på omsorgssvikt til barnevernetBorgtor Bøyum, høgskulelektor ved HVL og universitetslektor ved Universitetet i Stavanger:
Vi melder for sjeldan frå til barnevernet Firda, 29 september 2018
Kronikken følger en nokså typisk linje: Den pretenderer at barnevernet løser barns problemer og at foreldre ikke gjør det eller direkte forårsaker dem. Utgangspunktet er altså det vanlige: at Bøyum retter mistanker mot familiene.
"For å unngå å skade tillitsforholdet til foreldra, er det viktig å involvere dei i bekymringa for barnet."Dette er svært nedsettende overfor foreldre. Bøyum går ut fra at de "profesjonelle" ser problemer, mens foreldre er uoppmerksomme på dem.
I virkelighetens verden er foreldre også langt bedre til å vurdere hvorvidt det dreier seg om reelle problemer, eller om det er barnevernet & co som, på den måten som er ganske vanlig for dem, gjør all variasjon i adferd til et problem.
"Om det ikkje er snakk om dei mest alvorlege bekymringar som vald og seksuelle overgrep, kan du invitere foreldre til ein samtale.""er snakk om ..."
Hva vet disse folkene om sexovergrep?
Svar: det de er blitt oppmuntret til å tro gjennom sin utdannelse.
Overtroen er sterk på at barnevernet, og "meldere", har kompetanse til å vurdere hvorvidt et barn sannsynligvis er utsatt for sexovergrep. Det har de mildest talt ikke. Troen fra 1980- og 90-tallet er i full sving igjen, troen på "tegn" og på at incest er utbredt.
Det vil altså trolig igjen gå en god del år, som i forrige runde på 1990-tallet, før folk med autoritet og posisjon blir modige nok til å få til noe i retning av virkelige undersøkelser av hvor mange av dem som blir dømt, som virkelig er skyldige.
"Om du som lærar etter samtale med foreldra til Kari framleis er uroa, kan du be om samtykke til å melde frå til barnevernet. Om Kari sine foreldra ikkje gir samtykke, bør du informere om at du likevel vil vurdere å melde frå.
Då speler du med opne kort og det er større sjanse for at du klarer bevare tillitsforholdet mellom skule og foreldre."En utrolig oppfatning hos en barnefaglig utdannet person.
"Ei anna løysing kan vere å ringe barnevernet og diskutere saka anonymt og be om råd frå barnevernet om saka skal meldast inn eller ikkje. Om barnevernet meiner saka skal meldast inn, bør det igjen skje i samarbeid med foreldra. Det kan vere tøft å gå i dialog med foreldre om uroa for eit barn som har det vanskeleg, men openheit vil som oftast vere ein styrke for samarbeidet mellom foreldre og tenesteytar."Så det tror han! Problemet er at hverken de som melder på denne måten eller barnevernet som blir mobilisert, er reelle tjenesteytere.
**
Det sto en kommentar i kommentarfeltet, og jeg la inn en kommentar til, men hele kommentarfeltet ser ut til å være stengt eller fjernet. Min kommentar var slik:
"Marianne Haslev Skånland
'... korleis dei skal tolke teikn på omsorgssvikt og overgrep og kva dei skal sjå etter'
Bøyums tro på tegn er illevarslende. Han er altså totalt naiv. Barnevernets og allierte etaters "tegnlære" er gal, og har ført til ødelagte barn og familier i årevis. Særlig på 1980- og 90-tallet førte den også til at mange uskyldige foreldre ble fengslet, for overgrep de aldri hadde begått. Nå er samme skjeve tro på topp igjen.
'At barnevernet deltek på personalmøte, foreldremøte og elles er synlege for både tilsette og foreldre, gir barnevernet eit ansikt. Dette kan både styrke samarbeidet mellom barnevern og dei som er pålagt meldeplikt og det kan ufarleggjere barnevernet for dei foreldre som i dag opplever barnevernet som noko skremmande.'
En slik "ufarliggjøring" er jo rent narreri. Folks "opplevelser" og barnevernets skremmende rykte skyldes at barnevernet er farlige familieødeleggere i svært mange saker, ikke at folk grunnløst tror det.
En hjelper for barn kan barnevernet ikke bli før nåværende praksis nedlegges og man begynner på nytt, med helt nye folk, en helt annen undervisning, helt annen faglitteratur, og også at de gjøres strafferettslig ansvarlige, både den enkelte barneverner og hans overordnede oppover i systemet, helt til topps.
Å få folk til å tro at det å melde fra til barnevernet fører til effektiv hjelp, er å villede. Barnevernet har ingen kunnskaper eller forståelse som gjør at de kan hjelpe; deres tiltak fører derimot ofte til stor forverring og skaper problemer i seg selv, både for familien og spesielt for barnet.'