Sverre Asmervik:

Aftenposten, 27 juli 2016


"Det interessante er hva saken avspeiler. Er den et symptom på et tenkesett i norsk barnevern? Jeg frykter det."

Om professor Lars Smith:
"Professoren snakker om overgrep, men nevnte feilplassering av 20 barn ville tydeligvis ikke være noe overgrep. Tvert om: i hans hode ville det være en legitim pris for å beskytte ett barn."

*

Asmervik har også tidligere skrevet kritisk mot barnevernet, også i bokform. Samtidig har han vært meget aktiv i det som er vanlig aktivitet for psykologer. Han medgir: "Jeg har sikkert vært delaktig i langt over hundre omsorgsovertagelser. Slike er ofte nødvendige, la det være sagt."

Spørsmålet er om alle de sakene der han har vært med på å sprenge familier, har vært nødvendige.

*

Her tar Asmervik ikke klart avstand fra hele diagnosen "reaktiv tilknytningsforstyrrelse", som er et typisk trick man bruker for å legge skyld på barnets foreldre når barnet reagerer mot fosterforeldre:
"Når en diagnose først er satt på et barn, for eksempel reaktiv tilknytningsforstyrrelse, viser praksis at denne er vanskelig å frigjøre seg fra. Det selv om ingenting tyder på at barnet flere år senere, når saken er i nemnd eller domstol, oppfyller kriteriene. Diagnosens benevnelse virker fryktinngytende, og en kan som (lek)dommer lett tenke at «det stakkars barnet sikkert vil ha det best i fosterhjem». Det ikke mange vet, er at den type diagnose tidvis settes nokså lem-/tilfeldig i BUP – med et potensielt fatalt utfall for familien."

Diagnosen settes ikke "tidvis" lemfeldig, den er svindel slik den brukes av barnevernskretser. Hvis den i det hele tatt er korrekt beskrivende i helt andre typer forhold.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net