It is currently Sun Nov 18, 2018 9:09 am



Post new topic Reply to topic  [ 9 posts ] 
Author Message
 Post subject: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang vedtas
PostPosted: Thu Jun 18, 2015 8:14 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6866
Location: Oslo
  

Stortinget om obligatorisk "hjelp" –
den totale tvang vedtas


Mange barnevernsforfulgte etterlyser hjelpetiltak istedenfor omsorgsovertagelse. Er det noe som er sikkert, er det at den hjelpen de etterlyser, vil de aldri få fra barnevernet og disses samarbeidspartnere. Det barnevernet mener med "hjelp", er noe ganske annet. Det er kanskje på tide at befolkningen begynner å forstå dette, tegningen har vært helt klar hele tiden.

Nå vedtar stortinget obligatorisk "hjelp". Er det noe annet som er sikkert, så er det at disse "hjelpetiltakene" vil føre til enda mere skadelig inngripen i familienes hjem og liv. Det er intet alternativ til omsorgsovertagelse. Det er en tvang som er første skritt; den fullstendige adskillelsen er bare et senere stadium. Les selv!

Som det var én som sa til meg: Det er bra for avdøde John Alvheim at han slipper å oppleve hva Fremskrittspartiet her står i spissen for.

Se blant annet på avsnittet jeg har markert med rødt. Det eneste som mangler, er kuvognene. Hvis man ikke har fantasi nok til å se dette uten videre, så får man ta seg sammen og lese John Hollens bok Formynderterror og mappen BarnasRett har om den og saken den beskriver: Averøysaken.

****

Fra
Møte torsdag den 11. juni 2015 kl. 10 (Ikke korrekturlest)
…..
..
- - - -
Sak nr. 13 [18:42:57]
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i barnevernloven
(utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak)
(Innst. 332 L (2014-2015), jf. Prop. 72 L (2014-2015))


Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

–Det anses vedtatt.

Morten Stordalen (FrP) [18:43:46] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteens medlemmer for et særdeles godt og konstruktivt samarbeid, der målet har vært å gjøre det bedre for barn og familier.

I dag finnes det et stort vakuum, og det mangler trinn i trappa når det gjelder frivillige hjelpetiltak og der man i ytterste konsekvens mister omsorgen for barna. Dette er en sak der man har full og bred støtte fra barneombudet, barnevernslederorganisasjonene og en rekke instanser som har uttalt seg i saken. Hele 78 av 87 høringsinstanser som har konkludert, har konkludert positivt og støtter dette.

Barnevernet kan i dag pålegge hjelpetiltak utenfor hjemmet, men ikke i hjemmet. Jeg tror mange av oss i komiteen jevnlig får henvendelser der foreldre har vært litt skeptiske og redde og takket nei til hjelpetiltak, og der man da utilsiktet har endt med en situasjon hvor man rett og slett mister barna, og at de tas ut av hjemmet. Dette er etter komiteens syn en sak som vil gjøre situasjonen bedre. Det skal jobbes mer forebyggende, rett og slett for å kunne forhindre og forebygge omsorgsovertagelse der grunnlaget er til stede. Det betyr at man nå vil jobbe mer med familiene, mer forebyggende, og i denne saken mener komiteen at det er et skritt i riktig retning, der målet er å hjelpe foreldrene mer med å bli gode omsorgspersoner sammen, der det er mulig.

Før jeg går videre, vil jeg gjerne anbefale komiteens tilråding, på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, og jeg vil ta opp det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Så er det gjort.

Som Fremskrittsparti-politiker får jeg hver eneste dag en rekke henvendelser om barnevern og mange meninger. Jeg tror det er like meninger som det er mennesker, og jeg tror alle som sitter i komiteen, kanskje har tilnærmet like mange henvendelser, og er i en litt fortvilt situasjon. Og når vi ser at systemet er utsatt for en manglende tillit etter hvert, tenker jeg at det er vi som kan gjøre noe med det. Vi skal bidra til – ja, barnevernet gjør mye riktig og mye bra, men det kan også gjøres feil. Vi må legge til rette for at det blir flere trinn i trappa, sånn som denne saken legger opp til, men jeg tror også at vi kanskje må gjøre enda flere endringer. Jeg hilser en sånn debatt velkommen.

Jeg har også fått – i likhet med komiteen, som sent som i går fikk det samme, vet jeg – en henvendelse i form av et brev fra bl.a. Norges ME-forening, eksempelvis sykdom. Der blir det sagt at man mister omsorgsretten, hvis man har syke barn som ikke møter på skolen. Det er ting vi skal ta på alvor, forhold rundt sykdomstilstander også. Jeg håper statsråden tar det også med seg videre: Man skal ha respekt for at noen er syke, og det er ikke dermed sagt at det er omsorgssvikt. Vi må hele tiden bestrebe oss på at dersom vi kan forebygge og forhindre omsorgsovertagelse ved å jobbe sammen med foreldrene og lære dem til å bli gode omsorgspersoner, så må det være det absolutt beste for alle i samfunnet, ikke minst for barna og familiene, så fremt det ikke er snakk om vold, overgrep eller grov omsorgssvikt, for da skal barna ut.

Jeg tror dette er en god dag for norske barn og norske foreldre, som lettere skal få hjelp, som lettere skal jobbe sammen, som lettere skal kunne leve det gode liv, som lettere skal kunne holde familien samlet – det er samfunnet tjent med. Tidligere i dag ble resultatkrav i skoler debattert i en annen komité. Ja, det plasserer ansvar. Ta det på alvor, gjør noe med det. De som jobber i systemet, sier jo selv at systemet er i ferd med å ødelegge. Da må vi hjelpe. Hvordan kan vi nå legge til rette for å få et mer velfungerende, bedre og tryggere barnevern for framtiden?

Presidenten: Representanten Stordalen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sonja Mandt (A) [18:48:49]: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt samarbeid helt fram til i dag, i en sak som gjelder det å gi barn enda bedre beskyttelse og hjelp. Felles for oss alle er at vi mener at barns beste skal ivaretas best mulig.

Det å pålegge hjelpetiltak inn i hjemmet fraviker fra den frivillige hjelpa som mange har fått tidligere, og som vi mener at barnevernet skal gi. Jeg forstår at noen kanskje føler det som litt truende.

Barnevernet kommer ofte i mål med gode, frivillige avtaler og setter inn hjelpetiltak der det er behov. Men dessverre er det slik at i noen tilfeller kan det være helt nødvendig å ha mer kraft bak tiltakene der det ikke oppnås enighet med foreldrene. Mange høringsinstanser har vært klare på at et pålegg om å ta imot hjelpetiltak er en viktig brikke i helheten for et godt barnevern.

Alle er enige om at barn har det best i egen familie, om det er går an, men noen ganger er det ikke mulig. Arbeiderpartiet vil presisere nok en gang at det å sette inn hjelpetiltak må ikke forhindre eller utsette omsorgsovertakelse der det er rett å gjøre.

Barnas beste må gå foran foreldrevern. Det er slik at noen ganger vil hjelpetiltak vi setter inn, avdekke raskere om det er nødvendig med omsorgsovertakelse eller ikke, og det er positivt. Derfor støtter vi den endringen.

Arbeiderpartiet vil også understreke at det er viktig at alle frivillige tiltak skal være prøvd før en går inn og pålegger tiltak. Mulighetene som i dag finnes, som f.eks. å kunne pålegge barnehage, bør brukes enda mer. Det er bra å bruke barnehage og SFO, men vi deler den bekymringen som FUG kommer med når det gjelder kompetanse, særlig hos ansatte i SFO.

Særlig innenfor SFO kan det være de ansatte som må møte foreldre som egentlig ikke vil bruke det tilbudet, og som må ha de vanskelige daglige møtene. Derfor er det viktig å tilføre kompetanse i de sakene der det er aktuelt, slik at hjelpetiltaket får best mulig forutsetninger for å lykkes. Det er også nødvendig at vi evaluerer tiltakene tidlig og fortløpende. Det er satt seks måneder, men det er viktig å evaluere fortløpende.

Vi er fornøyd med at den uttømmende lista nå er endret til også å kunne pålegge andre, lignende kompenserende tiltak, som slik flertallet foreslår. Mange av høringsinstansene var skeptiske til at det skulle være en uttømmende liste, og noen av spørsmålene som ble stilt, var om tiltakene som er listet opp, har en god nok faglig begrunnelse.

Arbeiderpartiet mener at det må være rom for at barnevernet med sin store kompetanse sjøl kan vurdere om nødvendige hjelpetiltak som skal settes inn, har effekt. Kompetanse og godt faglig tilbud må være viktigste.

Når det gjelder det å kunne pålegge foreldre–barn-senter, et pålegg om å bruke det, har vi vært opptatt av at det tiltaket skal også kunne brukes forebyggende og i en tidlig fase, ikke bare i de vanskeligste og mest alvorlige sakene, men at de settes inn før det blir for tilspisset. Derfor er Arbeiderpartiet med på å stryke § 4-4 fjerde ledd og på å la senterne underlegges samme vilkår som andre omsorgsendrende tiltak og kontrolltiltak, og ikke etter de strenge reglene i § 4-12. Flere høringsinstanser nevner i sine svar at det er en viktig arena å bruke.

Det er fylkesnemndene som skal avgjøre om de pålagte hjelpetiltakene skal iverksettes, det er bra. Men jeg vil likevel påpeke en bekymring for at det allerede i dag er ventetid for behandling i nemnda, og mener at enda flere oppgaver vil kunne øke ventetiden. Det håper jeg statsråden følger nøye med på, og dersom ventetida øker ytterligere på grunn av de tiltakene vi nå setter inn, må nemnda styrkes.

Forslaget til endring i § 4-4 reiser også et spørsmål om taushetsplikten, som representanten Stordalen var inne på, og utveksling av informasjon. Vi må sikre at endringen ikke er til hinder for utveksling av viktige opplysninger. Derfor er det bra at vi har et fellesforslag om at dette bør ses nærmere på. Intensjonen er jo at barna skal få mer og bedre hjelp, og vi må ikke skape vansker, slik at de ikke får det. For å nå intensjonen om at barn skal få bedre muligheter, må vi også sikre god informasjonsutveksling.

Mette Tønder (H) [18:53:49]: Tenk dere en familie med to barn. Barna kommer i en alder hvor de blir mer krevende, og det kommer stadig bekymringsmeldinger. Noen har sett pappa kjefte hardt på en gråtende toåring. Barnehagen melder om dårlige og manglende matpakker og dårlig samspill mellom mor og barn. Barnevernet begynner å se nærmere på familien, men idet de gjør det, lukker familien seg. De møter opp, de snakker med barnevernet, men er stolte og nekter å ta imot noen hjelp. Kanskje finner barnevernet at familien strever litt for tiden. Mor har mistet jobben, far forsøker å kompensere så godt han kan, og begge sliter med å sette barna først i denne situasjonen. Foreldrene har lite nettverk rundt seg. De blir tilbudt et besøkshjem og kanskje et kurs om å takle foreldrerollen. De takker fortsatt nei – dette klarer de selv.

Tidligere kunne barnevernet sette familien på obs-listen og følge utviklingen, i den grad de fikk det til i en stresset hverdag. Kanskje ville den lille familien klare brasene helt selv. Men kanskje eskalerer situasjonen og det hele ender i et akuttvedtak med plassering av barna utenfor hjemmet.

Hele barnevernets system er at vi skal ta i bruk de minst inngripende tiltakene først. Allikevel øker antallet akuttvedtak.

Vi har alle opplevd tøffe situasjoner i livet. Når en står midt oppe i det, er en ikke mest mottakelig for hjelp. Men barnevernets rolle er ikke bare å se foreldre; de har plikt til å se barna, høre deres stemme og hjelpe dem med å få oppfylt sine rettigheter. Lider barn under foreldres krise og foreldrene ikke takler å ta imot hjelp, er det faktisk barnevernets plikt å hjelpe barna allikevel. I denne saken gis barnevernet denne muligheten.

Vi skal fortsatt forsøke de minst inngripende tiltakene først. Barnevernet skal fortsatt bruke tid på å bygge tillit, være ute i barnehagene, bli kjent med foreldrene, bygge den gode relasjonen før noe skjer, slik at foreldre tør å ta kontakt og motta hjelp. Men når en til tross for all denne tillitsbyggingen allikevel ikke når fram, må barns rettigheter få forrang, og barnevernet må kunne gå inn med tiltak for å beskytte barnet, selv om foreldrene sier nei.

Den mangfoldige familien er en god ramme rundt de fleste barns oppvekst, men vi må aldri la familiens fire vegger bli så tykke at vi ikke ser barn som trenger vår hjelp.

(Innlegg under arbeid)

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:56:59]: Ideelt sett skulle ingen barn og familier trenge hjelp fra barnevernet, og ideelt sett skulle det aldri vært behov for at det offentlige pålegger hjelpetiltak. Men så vet vi at noen familier trenger ekstra støtte fra samfunnet for å fungere, og vi har som samfunn og som myndigheter plikt til å stille opp og gripe inn når vi ser at barn trenger vår hjelp.

Noen ganger ser vi som mennesker at vi trenger hjelp fra andre. Andre ganger mener vi selv at vi ikke trenger hjelp. Det er ikke så vanskelig å forstå at det er utfordrende når andre griper inn i familiesfæren og pålegger deg og barnet ditt tiltak du ikke selv ser behov for. Men noen ganger er dette nødvendig. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er riktig både å lempe noe på vilkårene for å pålegge hjelpetiltak og å utvide adgangen til å omfatte flere typer tiltak enn i dag.

Kristelig Folkeparti er enig i departementets vurderinger når det gjelder behovet for en uttømmende liste over kompenserende tiltak. Pålegg av hjelpetiltak er inngripende. Vi mener departementet i sitt forslag har funnet en god innretning på dette som sikrer rettssikkerhetshensynet, forutsigbarhet og trygghet for alle parter. Dersom det viser seg at denne listen ikke oppleves å treffe behovene, er det fornuftig at Stortinget vurderer eventuelle endringer av listen etter at den nye loven har fått virke en stund. Kristelig Folkeparti kommer derfor til å votere mot forslaget om ny § 4-4 tredje og fjerde og ledd fram til første punktum. Vi er enig i lovendringen, men vi er ikke enig i tillegget fra flertallet i komiteen, som lyder «eller andre lignende kompenserende tiltak».

For Kristelig Folkeparti er det også viktig å understreke at barnevernet er helt avhengig av tillit i samfunnet og godt samarbeid med familiene og barna de er til for. Flere høringsinstanser har påpekt at det kan være vanskelig å få til et godt samarbeid når tiltak pålegges. Det er viktig at frivillige tiltak er prøvd før en pålegger hjelpetiltak. Det er viktig alltid å tenke samarbeid til barnets beste og bygge gode relasjoner til barnet og til familien og også arbeide for å etablere tillit. Det er viktig for barnet, og det er viktig at barnet blir lyttet til i forkant av vurderingene om å pålegge tiltak, underveis i prosessen og i etterkant.

Pålegg av tiltak innebærer at barn må etablere nye relasjoner mot foreldrenes ønske. Vi risikerer altså at barnet utsettes for et sterkt krysspress og en veldig vanskelig lojalitetskonflikt. Dette er sterke emosjonelle beslutninger for barnet, og det er så viktig at dette håndteres godt av alle som står rundt barnet.

Svært tidlig avdekking av omsorgssvikt er helt avgjørende. De aller minste barna som utsettes, har størst sannsynlighet for å bli påført store, ofte irreversible, skader gjennom omsorgssvikt. Samtidig skal ikke barnevernstjenesten treffe flere yngre på tiltak enn det som er nødvendig, og terskelen er og bør være høy for å skille barn og foreldre. For mange barn og familier er imidlertid ikke et tilbud om kompenserende hjelpetiltak i hjemmet et forsvarlig alternativ. I kategorien mellom kompenserende tiltak og omsorgsovertagelse finnes omsorgsendrende tiltak som foreldreveiledning og opphold i sentre for foreldre og barn. Dette kan være gode og nødvendige tiltak for mange familier. Et opphold på et foreldre/barn-senter kan forhindre at barnet påføres alvorlige skader, enten ved unødig adskillelse fra foreldre eller ved at observasjon og veiledning hindrer at barnet påføres skade av foreldrene. I noen tilfeller kan omsorgsovertagelse forhindres, og i andre tilfeller vil omsorgsovertagelse være anbefalt. I begge fall vil oppholdet på et slikt senter ha en svært viktig funksjon.

Stortinget vedtar i dag at et opphold i senter for foreldre og barn kan pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg,
og Kristelig Folkeparti er veldig glad for at dette vedtaket nå ser ut til å bli gjort, og vi mener at det kan forhindre skader på veldig mange små barn.

Så er det slik at ved en inkurie står Kristelig Folkeparti utenfor noen merknader der vi skulle stått inne i innstillingen. Dette gjelder merknadene til henholdsvis både Arbeiderpartiet og komiteens flertall på side 7, og likedan på side 8 – så er det i hvert fall sagt.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) [19:02:07]: Senterpartiet støttar dei føreslåtte lovendringane i barnevernslova som vi trur kan vera med og førebyggja meir inngripande tiltak som omsorgsovertaking. Regjeringa føreslår å utvida retten til å påleggja hjelpetiltak til å omfatta fleire typar hjelpetiltak enn i dag. I tillegg føreslår ein å lempa på vilkåra for å påleggja hjelpetiltak. Det meiner vi er fornuftig. Det er òg bra at den nye lovendringa og verknadene av ho skal verta evaluerte når denne ordninga har verka ei tid.

Senterpartiet støttar òg komiteens innstilling, dvs. at vi gir støtte til komiteens forslag i saka om at lista over kompenserande tiltak ikkje skal vera uttømmande. Vi legg vekt på høyringsinnspel om dette frå m.a. Bufdir, FO, Barneombodet og Redd Barna. Vi støttar altså forslaget til ny § 4-4 tredje ledd. Vi støttar òg forslaget til § 4-4 fjerde ledd om at det er for strengt å stilla som vilkår at vilkåra i barnevernslova § 4-12 må vera til stades for å påleggja opphald i senter for foreldre og barn.

Så vil eg framheva som viktig Barnekonvensjonens artikkel 12 om at barn som er i stand til å danna seg eigne synspunkt, skal ha rett til å gi uttrykk for dette i alle høve som gjeld barnet, og at barns medverknad må sikrast i alle delar av ein slik prosess, både i forkant av å vurdera pålagde hjelpetiltak undervegs, og i etterkant av at tiltaket er sett i verk.

Eg har òg lyst til å framheva ein merknad frå Arbeidarpartiet – som kanskje Kristeleg Folkeparti skulle ha vore med på – der ein framhevar det som Foreldreutvalet for grunnopplæringa sa i høyringa, at dei uttrykte bekymring for om det er nok kompetanse når det gjeld dei hjelpetiltaka som vert pålagde, og at det er veldig viktig. Spesielt vert det vist til om tilsette i skulefritidsordninga har kompetanse om kva barna treng og skal ha oppfølging på. Det er eit godt forslag som Arbeidarpartiet løfter i meknaden om at det bør vera ei evaluering etter seks månader både i barnehage og SFO for å sikra at pålegget fungerer etter intensjonen, og eg føreset at det òg kan verta ein gjennomført praksis.

Kirsti Bergstø (SV) [19:04:51]: Jeg vil takke for etter mitt syn veldig gode og kloke innlegg i en veldig viktig debatt. Det er spennende å høre debatten. Dessverre har ikke SV anledning til å sitte i komiteen til tross for at vi brenner for barnevernet og utviklingen for barns beste.

SV har lenge jobbet for at man skal ha muligheten til å pålegge hjelpetiltak. Det handler jo i utgangspunktet om barnets rett til hjelp. Så er det klart at man ønsker tiltak med lavest mulig grad av inngripen, på lavest mulig nivå, der frivillighet står sentralt, og der barn lyttes til. Det er viktige prinsipper som barnevernet skal jobbe etter, og som dagens barnevern har som viktige grunnpilarer.

Men barnevernets utgangspunkt må være den muligheten og plikten som ligger i den oppgaven det er å skulle hjelpe barn og skulle tenke barnets beste. Derfor støtter også SV tillegget om «eller andre lignende kompenserende tiltak». Det er fordi det er vanskelig å ha en uttømmende liste i spørsmålene rundt hjelpetiltak, og vi ønsker veldig gjerne at gode og nødvendige hjelpetiltak skal bli tatt i bruk.

Vi vet at barnevernsansatte står i ganske tøffe runder rundt omkring i det ganske land. Er det noen som må være stille i stormen, er det dem som på lojalt vis jobber etter prinsippet barnets beste, og som kan oppleve ganske grove hendelser kun for å ha utført jobben sin, ved å tenke nettopp barnets beste. Derfor mener vi at verktøykassa deres skal være så full som mulig, og at de faglige vurderingene ikke skal begrenses.

Vi er stolte av det norske barnevernet som hver eneste dag jobber med utgangspunkt i barnets beste, og ønsker derfor denne endringen velkommen. Vi synes at det er et veldig positivt skritt Stortinget i dag skal ta.

Statsråd Solveig Horne [19:07:49]: Barnevern og saker i barnevernet er komplisert. Ofte hører vi om episoder der vi kommer for tidlig inn og andre episoder der vi kommer for sent. Derfor er det så viktig å fokusere på forebygging og tidlig innsats for å kunne få hjulpet barna så tidlig som mulig i familien der det er mulig. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget i dag behandler Prop. 72 L med forslag til endringer i barneloven, som skal verne barn og gi barnevernet flere verktøy for å hjelpe barn litt tidligere.

Proposisjonen er en oppfølging av NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Det følger også av Sundvolden-erklæringen at barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak også uten samtykke der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse.

Med denne lovendringen får barnevernstjenesten mulighet til å komme tidligere inn med hjelp i hjemmet også i de tilfellene der foreldrene ikke ønsker hjelp. Det samsvarer også med barnevernlovens utgangspunkt. For lovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter barnevernsloven primært skal gis i hjemmet.

I dag har barnevernstjenesten få virkemidler dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, og situasjonen ikke er så alvorlig at det er behov for omsorgsovertakelse. De senere år har flere fagmiljøer og tidligere barnevernsbarn også uttrykt at hjelp fra barnevernet ofte kommer for sent.

Forslagene som blir vedtatt i dag, vil bedre barns rettssikkerhet og bidra til at barn får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid i samsvar med barnevernsloven. Formålet med forslaget er å bedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. Jeg er veldig glad for at en samlet komité og et samlet storting er opptatt av å forebygge behov for omsorgsovertakelse, der det er mulig.

Omsorgsovertakelse er et svært inngripende tiltak. Men jeg er også glad for at flere høringsinstanser har pekt på at lovendringen kan innebære at drastiske inngrep som omsorgsovertakelse kan unngås. En utvidelse av adgangen til å pålegge hjelpetiltak vil bidra til at tilstrekkelig og effektive hjelpetiltak kan etableres i rett tid, selv om foreldrene motsetter seg dette.

Forslaget innebærer at barnevernet kan pålegge tre nye hovedkategorier av tiltak:

kompenserende tiltak, som skal redusere belastning på barnet
omsorgsendrende tiltak, som skal gi foreldrene hjelp til å gi omsorg
kontrolltiltak, som skal kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling
I tillegg er det også foreslått å lempe på vilkårene for å pålegge tilsyn i hjemmet, og det er foreslått at det er fylkesnemnda som skal kunne pålegge slike tiltak. Å legge avgjørelsen til den uavhengige fylkesnemnda vil også være med å ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre.

Det er viktig at barnevernstjenesten påser at barn også i disse sakene skal bli hørt og får medvirke i tilstrekkelig grad. Barns medvirkning er, som også komiteen uttaler, en viktig del av prosessen. Barns rett til medvirkning følger klart av barnevernsloven og skal være en selvfølgelig del av barnevernets saksbehandling.

Jeg har merket meg at komiteens flertall mener at lovens oppramsing av kompenserende tiltak ikke bør være uttømmende, men at det åpnes for å pålegge også «andre lignende kompenserende tiltak».

Jeg mener fremdeles at det av rettssikkerhetshensyn bør gå klart fram av lovteksten hvilke tiltak som kan iverksettes. Samtidig har jeg forståelse for at komiteen ser det som hensiktsmessig at listen ikke er fullstendig uttømmende med tanke på at tiltaksbruken i barnevernet er i stadig endring. Jeg lever godt med det flertallsforslaget hvis det også kan føre til at flere barn får hjelp til rett tid.

Når det gjelder opphold i foreldre og barn-sentre, har komiteen foreslått at dette skal kunne pålegges på samme vilkår som for øvrige omsorgsendrende tiltak og kontrolltiltak – altså «når det er nødvendig for å sikre (…) tilfredsstillende omsorg».

Vilkårene som komiteen foreslår, er ikke like strenge som de vilkårene som blir foreslått i proposisjonen, for i proposisjonen er det foreslått at vilkårene for omsorgsovertakelse må være oppfylt for å pålegge opphold i sentre for foreldre og barn.

Pålegg om opphold i foreldre og barn-sentre innebærer at både foreldre og barn tvangsflyttes fra hjemmet. I tillegg til at det er svært inngripende å pålegge noen opphold utenfor hjemme, kan det også være belastende å være under konstant observasjon.

Likevel har jeg også forståelse i denne saken for begrunnelsen som var komiteens vurdering, og det er godt at vi også ser på at opphold i foreldre og barn-sentre kan være et forebyggende tiltak og ikke bare et tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) [19:13:03]: Jeg vet at statsråden er opptatt av barns beste. Men litt til bekymringen fra FUG, altså Foreldreutvalget for grunnopplæringen, om kompetansen i SFO. Jeg var inne på det i mitt innlegg, med de ansatte som skal ha den daglige omsorgen der vi plasserer barn, og særlig i SFO, for barnehagen har kanskje en annen type ansatte. Hva tenker statsråden rundt hvordan vi kan løse den utfordringen?

Statsråd Solveig Horne [19:13:37]: I likhet med representanten er jeg veldig opptatt av at de som har kontakt med barn hver eneste dag, har en kompetanse til å se barn, snakke med barn og avdekke det hvis det er fare for omsorgssvikt. Derfor er kompetansen hos dem som jobber i barnehager, på skoler, på helsestasjoner og ikke minst i SFO, også en viktig del av dette. Så vet vi at de som jobber i SFO, kanskje ikke har den fagutdanningen som de som jobber i barnehager. Vi vet at SFO er også en kommunal oppgave, og det er opp til hver enkelt kommune å ha god kompetanse i de stillingene. Jeg deler representantens bekymring, og det er noe jeg vil ta med meg videre for å se på hvordan vi skal kunne klare å sikre at de som jobber med barn, også i SFO, har kompetanse og kan vite hva de skal gjøre hvis de avdekker omsorgssvikt, også med hensyn til den plikten de har til å melde videre.

Sonja Mandt (A) [19:14:37]: Jeg fortsetter litt fra innlegget mitt.

Statsråden var inne på fylkesnemndene i sitt innlegg. De har en stor arbeidsbyrde, og også i forrige sak tilla vi dem en del nye oppgaver. Hva tenker statsråden om fylkesnemndenes arbeidsmengde når vi stadig tilfører nye oppgaver, og vi vet at ventetida ikke blir kortere?

Statsråd Solveig Horne [19:15:06]: Jeg er veldig glad for at noe av det første denne regjeringen satte i gang, var en evaluering av fylkesnemndene. Den evalueringen har vi nå fått, og vi har brukt disse dagene på å gå igjennom den. Dette vil jeg gjerne komme tilbake til.

Det er viktig at fylkesnemndene har kapasitet til å ta disse sakene. Det som er en utfordring nå, er at det har vært en restanse som vi ikke har klart å få ned, og vi ser at det er flere bekymringsmeldinger. Vi ser likevel at fylkesnemndene har jobbet godt ved å overføre ressurser fra den ene fylkesnemnda til en annen hvis en av fylkesnemndene ikke har så mye arbeid. Vi ser også at innføringen av en sentralenhet har gjort at man har klart å koordinere dette arbeidet.

Fylkesnemndene har også fått tilført ekstra ressurser både i fjor og i år, noe jeg mener vil være med på å få ned saksbehandlingstida.

Men likevel: Den evalueringen vi får nå, blir viktig. Jeg kan love representanten at vi følger nøye med på hvordan situasjonen i fylkesnemndene er.

Sonja Mandt (A) [19:16:12]: Det siste spørsmålet jeg vil stille statsråden, er forslaget vi nå har fremmet i salen, sett i forhold til taushetsplikten og opplysningsplikten. Det er viktig med tanke på det leddet vi fjerner, for der ligger en del ting.

Ser statsråden noen utfordringer ved den endringen vi gjør? Vi har bedt statsråden komme tilbake til dette, men ser statsråden noen umiddelbar fare ved den endringen?

Statsråd Solveig Horne [19:16:43]: Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tror vi alle er opptatt av at taushetsplikten ikke skal være til hinder for at de som trenger opplysninger for å hjelpe barn og familier, får det.

Derfor er jeg glad for at Stortinget har kommet med det forslaget. Jeg kan love at jeg skal komme tilbake til Stortinget med hvordan vi skal følge opp det forslaget. Intensjonen må jo være, når vi skal hjelpe barn og familier, at taushetsplikten ikke skal ligge som et hinder. Jeg vil minne om at opplysningsplikten går foran taushetsplikten. De som trenger opplysninger for å hjelpe barn og familier, må til enhver tid få det. Jeg skal komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av det forslaget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [19:17:36]: Jeg vil bare gjenta at Kristelig Folkeparti var enig i regjeringens forslag når det gjaldt § 4-4 tredje og fjerde ledd. Det er bare dette lille tillegget som komiteen har lagt til, som vi har vært uenige i, dvs. den store uenigheten er det ikke, for vi har sagt: Kan vi ikke la den vente litt over tid og se om den trenger å bli supplert? Det var ikke dette jeg hadde tenkt å stille spørsmål om, men det henger litt sammen likevel, for i dagens Aftenposten er det et stort oppslag hvor mange kompetente mennesker uttrykker bekymring for kvaliteten i barnevernet flere steder. I dag vedtar vi ikke en uttømmende liste, men barnevernet får et mye større handlingsrom når det gjelder kompenserende tiltak. Vi er helt avhengige av at det er tillit til barnevernet i befolkningen. Så når det gjelder den bekymringen som kommer til uttrykk i Aftenposten i dag, og dette med tillit: Hvordan vil statsråden møte dette?

Statsråd Solveig Horne [19:18:44]: I likhet med dem som er bekymret i Aftenposten, har jeg sagt at jeg deler en del av de bekymringene som kommer fram, og har invitert dem til et møte for å se på hva som mangler. Samtidig er vi avhengig av at barnevernet har tillit for å kunne hjelpe familiene tidlig, og derfor har regjeringen satt i gang flere tiltak. Vi har evaluert fylkesnemndene, vi jobber med en ny struktur, vi har satt ned et lovutvalg som skal se på ny barnevernslov, og vi jobber også med en fosterhjemsmelding.

Jeg kan love representanten at dette er bekymringer som vi må ta på alvor. Veldig mye av dette foregår også ute i kommunene, og det er viktig at de som jobber med barnevernet ute i kommunene, har kompetanse og ressurser til å kunne ivareta de familiene og barna, og at de kan hjelpe dem på best mulig måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

****

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Thu Jun 18, 2015 2:58 pm 
Offline

Joined: Wed May 06, 2015 6:51 pm
Posts: 12
d viser seg at man ikke lever i et fritt land lengre.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Thu Jun 18, 2015 5:16 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Det må kanskje bli verre før det kan bli bedre.

Men barnevernsprotestene vil vel ikke bli mindre av dette. Når protestene øker utover dagens nivå, hvor lenge kan dagens system overleve? Solveig Horne er godt likt av venstresiden på Stortinget. Hun har kanskje forstått noe, ønsker å ha samtaler med de som kritiserer barneverntjenesten, men handler på en måte som antagelig gjør situasjonen verre enn den allerede er. Morten Stordalen sier fornuftige ting i andre sammenhenger, men når det gjelder ser vi her hvor han står.

Lovendringen går i totalitær retning.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Sat Jun 20, 2015 12:47 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Alle babler om "hjelp" og "hjelpetiltak" uten å spørre om det virker.

Det er som en massepsykose.

Vel, man blir effektivt avprogrammert troen på det politiske systemet.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Sun Jun 21, 2015 3:24 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Dette bryter egentlig med artikkel 8 i den europeiske mennskerettighetskonvensjon.

Men er litt usikker på hvordan det burde blitt lagt opp rettslig.

Faktore som at hjelpetiltak ikke er reelle hjelpetiltak, manglende evidens, manglende kvalitetssikring, bryter med art 8.

http://lov.r-b-v.net/#art8

Artikkel 8 - Retten til respekt for privatliv og familieliv

1 Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2 Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Det holder ikke med "for å liksombeskytte helse".
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Sun Jun 21, 2015 5:15 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
"De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag."

Denne teksten rir to hester samtidig. Det såkalte barnevernet vil bruke "alment akseptert". Barnevernsutsatte vil bruke "faglig og etisk forsvarlige". Men, "faglig og etisk forsvarlig" betyr i Norge ikke-evidensbasert.

Det såkalte barnevernet, den sterke part vil vinne. Men deres tolkning vil stride mot art 8, fordi "hjelpetiltakene" ikke er evidensbaserte. "Hjelpetulltak" er menneskerettighetsstridig å tvinge på folk.

Skjønner jeg dette rett, skal det opp til behandling en gang til?
"Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget."

Sitatene er fra "Mariannes lenke".
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-p ... 15/150611/

Se også her om lovarbeid.
https://www.stortinget.no/no/Stortinget ... varbeidet/

Jeg hater juss, og behøver derfor få det litt inn med teskje.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Fri Jul 10, 2015 9:50 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 910
Er endringen i barnevernloven og tilslutningen til Haag konvensjonen nå rettskraftig? Eller skal dette behandles i flere ledd før den blir gyldig?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Fri Jul 10, 2015 1:24 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6866
Location: Oslo
  
Godt spørsmål angående Haag-konvensjonen. Jeg burde vite dette, men har ikke fulgt ordentlig med. Så vidt jeg vet, skal det behandles i Stortinget 2 ganger, og jeg tror det jeg har referert til (Norge vil slutte seg til Haagkonvensjonen om barnebortføring – ille utvikling for familier som forfølges av barnevernet) var første gang. Men andre gang kan gjerne ha vært like etter – jeg tror ikke det kreves at det går innom andre instanser, og heller ikke at det behøver å gå særlig mange dager mellom de to behandlingene.

Jeg innrømmer dyp uvitenhet om mye i Stortingets saksgang. Det skyldes nok at jeg synes det er dødsens kjedelig, det meste – i likhet med det meste angående lovverk og den praktiske gang i rettssaksspørsmål – men det er selvsagt ingen unnskyldning for ikke å ha satt meg ordentlig inn i det. Vel, jeg tror du kan anta at tiltredelse til Haag-konvensjonen er vedtatt. Når den trer i kraft kan være en annen ting, eller vi også kommet dit hen? Jeg synes jeg har hørt om oss og Haag-konvensjonen i årevis, men har ikke vært fokusert på den, ettersom det mest er foreldre i barnefordelingskonflikter som er så opptatt av det, og ettersom alle historiene serveres i den ånd at det er så fryktelig for et barn ikke å være i Norge hele tiden at det betraktes nærmest som barnemishandling av den forelder som tar barna og drar til et annet land. Ola Nordmann surmuler jo også hver gang noen går til et annet rettsapparat enn det norske, eller et annet lands rettsapparat til og med drister seg til å mene noe annet enn det norske, så jeg har som sagt bare vært måtelig interessert i disse foreldrekonfliktene og denne selvgodheten her oppe i steinrøysa.

Har noen ork til å hente frem (de relevante bestemmelsene i) Haag-konvensjonen på nettet? (Jeg går ut og maler på en havebenk.) Arild hadde kommet over noe angående adopsjon som faktisk lød bra: at land som hadde tiltrådt Haag-konvensjonen ikke hadde adgang til å bortadoptere barn (til utlandet?) med mindre de hadde søkt ordentlig etter om barnet hadde slekt i hjemlandet?

Når det gjelder nyheter i barnevernsloven, går jeg ut fra at det varer en del tid fortsatt. Det er vel dette utvalget, med jurist Trude Haugli som leder, som driver på. Det blir utvilsomt mer og mer tvang mot biologisk familie, og mer og mer makt til barnevern, fosterpersoner og andre av barnevernets medløpere.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Stortinget om obligatorisk "hjelp" - den totale tvang ve
PostPosted: Sat Jul 11, 2015 1:10 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
MH Skånland wrote:
  
Jeg innrømmer dyp uvitenhet om mye i Stortingets saksgang. Det skyldes nok at jeg synes det er dødsens kjedelig, det meste – i likhet med det meste angående lovverk og den praktiske gang i rettssaksspørsmål – men det er selvsagt ingen unnskyldning for ikke å ha satt meg ordentlig inn i det.
  

Mange av oss lærer vel litt fortere når vi lar oss styre litt av lyst. Så en liten undskyldning har vi vel.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 9 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 11 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]