http://www.fontene.no/nyheter/article5802962.ece

Kan kommenteres gjennom Origo.

Artikkelen:


Forsker til felts mot klassebarnevernet

Barnevernsarbeidere må gå aktivt til verks mot klassebarnevernet, mener forsker Bente Kojan. Mia Paulsen, Fontene
Profil E-post Skriv ut
Del på Origo
Del
Publisert 10.11.2011 kl 15:50 Oppdatert 11.11.2011 kl 08:38


Barnevernet består av fagpersoner som vil barnas beste. Likevel går det -- statistisk sett -- dårlig med de barna hvor barnevernet gjør de største inngrepene. Makt og klasse er viktige perspektiver hvis dette skal endres, mener Kojan. Hun holdt innledning i dag på jubileumskonferansen til Foreningen for forskning i sosialt arbeid (FORSA). Innledningen baserte hun på sitt eget doktorgradsprosjekt, hvor blant annet 707 familier var intervjuet. Også 16 barnevernsarbeidere på fire forskjellige barnevernskontor deltok som informanter.
Nedslående

Kojan spør om barnevernet reproduserer klasseforskjeller, om barnevernet faktisk gir et bedre omsorgsalternativ, og om hva kostnadene for dette er. Dette er spørsmål som ikke kan bli empirisk undersøkt av etiske grunner. Men Kojan mener at de nedslående resultatene i barnevernet må løftes fram.
Klassekamp om barndom

Både økonomiske og kulturelle forhold inngår i klassebegrepet, understreker hun. Også oppfatningen av hva som er den gode barndom er knyttet til klasserelaterte verdier og holdninger.

-- Det pågår en klassekamp om hvordan barn bør oppdras, sier Kojan.

Hun mener den kampen fører til at arbeiderklassens oppdragermetoder underkjennes.
Mange fra arbeiderklassen

I doktorarbeidet fant Kojan klare tendenser. En velkjent tendens som også Kojan fant, var at barn fra arbeiderklassen er overrepresentert i barnevernet. 70 prosent av barnevernets barn kommer fra arbeiderklasse eller ikke sysselsatte foreldre. Ofte har familiene allerede har fått hjelp av barnevernet med tiltak som barnehage, skolefritidsordning eller økonomisk støtte til fritidsaktiviteter. Det gir barnevernet mulighet for å utøve kontroll. Denne muligheten er ikke like stor vis-a-vis høystatusfamilier.
Kan "slå tilbake"

Klasseperspektivet er ikke nok forklaring på hvorfor noe blir barnevern og noe ikke blir det. Men barnevernets terskel for å gå inn i arbeiderklassefamilier er lavere enn terskelen for å gå inn i familier fra høyere klasselag. Barnevernsarbeidere som ble intervjuet bekreftet dette. De er seg bevisst at høystatusfamilier har makt og kan "slå tilbake."

I høystatusfamilier blir problemene ofte plassert hos barnet. I arbeiderklassefamilier blir foreldrene definert som problemet. Barnevernet ser på individuelle forhold, men ikke på den fattigdommen som begrenser familienes liv.
Tilsløring

Barn av høystatusfamilier som plasseres av barnevernet havner hyppigere på institusjon, mens barn fra lavstatusfamilier hyppigere blir plassert i fosterhjem. Kojan fant også at barn av høystatusfamilier hyppigere ble akuttplassert.

-- Barnevernet viderefører matkforhold i samfunnet, kanskje de til og med forsterker dem, sier Kojan.

Hun mener det skjer en tilsløring av maktforholdene mellom barnevernet og barnevernets familier.

Kojan oppfordrer barnevernsarbeidere til å tenke både strukturelt og individuelt. Pedagogikken gir et individuelt perspektiv, mens sosialt arbeid tar med de strukturelle forholdene.
Advarer mot prognoser

Forskeren advarer mot å basere seg for mye på prognosevurderinger hvor det inngår risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kategorier som ofte brukes er enslige mødre, etniske minoriteter, dårlig økonomi og lav utdanning. Prognoser på grunnlag av disse faktorene er for enkelt, sier Bente Kojan.
Maktbevissthet

Hun mener dessuten at barnevernarbeidere må være seg bevisst den makten de har og hvordan de bruker den.

-- Barnevernsarbeidere har gode hensikter, men er ikke alltid kritiske nok på den rollen de har. Det er nødvendig at de har makt, men de må reflektere over makten, sier hun.

Kojan ønsker å fremme rommet for skjønnsmessige vurderinger i barnevernet, noe som krever mye refleksjon.

-- Det er viktig å sette undertrykking på kartet, både i utredningsmaler og prognosevurderinger. Den tause kunnskapen i sosialt arbeid må blir mer synlig, ellers vil de som er nederst ved bordet bli sittende der, sier hun.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

"Forskeren" Bente Kojan er sosionom, hun gikk på høgskolen i Sør-Trøndelag, og fint skal det være: Ved Institutt for sosionomutdanningen.

Hun har tatt en Mastergrad, og enda finere: Ved Queensland University of Technology.

Bente Kojan uttaler:

Dette er løgn.

Artikkelen står på trykk i Fontene for å skape et falskt bilde av selvkritikk innen "faget". Hun misbruker sin mastergrad til å spre "vitenskap" om barnevernsarbeidere som "gode mennesker". Under taterforfølgelsene hadde man psykiatere og prester som legitimerte "hjelpen". I dag har man folk som Bente Kojan.

Barnevernet må legges ned. Ved å si det høyt ville Bente Kojan vært troverdig. Hun burde vite konsekvensene av dagens "vern" av barn, bedre enn noen. Den som bidrar til å legitimere vold, er like skyldig som voldsutøveren.

Som sosiobabbler VET Kojan (bør iallfall vite) at såkalte "skjønnsmessige vurderinger" pr. iallfall folkelig definisjon er synonymt med spekulasjon og sladder.

Athene sier det så klart: "den som bidrar til å legitimere vold er like skyldig som voldsutøverne.

For å ta det videre er slikt hjemlet i straffelovens paragrafer der tortur og æreskrenkelser er straffbart, jf. nedtegnelser i "protokoller" av offentlige tjenestemenn - og kvinner. Vold mot barn har enda strammere rammer.


Eksempel er straffelovens kap.11, § 117a og 120 : http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-015.html

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

Det er vold mot barn å ta dem fra familien. Mennesker ansatt i barnevernet, men ute av stand til å utøve vold, slutter. Derfor vil Kojans "fagfolk" til enhver tid bestå av kalde sadister. Dette er eneste nettforum hvor en har lov å si nettopp dét. I Moss Dagblad stod en artikkel om en far, en farmor og farfar, som smertelig erfarer barnevernets overgrep, mot de selv, og mot barnet.

Kanskje Kojan med sin mastergrad burde forske litt i saken og nyansere seg en smule,

"Barnevernet består av fagfolk som vil barnas beste". Det kunne vært en fin tittel for et kvalitativt forskningprosjekt. Kojan, jeg stiller meg til rådighet.

Det er ufattelig hva slags idioti man kan presentere som vitenskap. Skjønnsmessig vurdering, er Bente Kojan dum? Neppe, hun vet at nettopp de "skjønnsmessige" vurderingene" er grunnen til at det, sitat Bente Kojan:



Barn er ikke statestikk, det er liv.

Når hun ikke er dum, hva slags menneske er hun? Det er veldig bra og viktig at slike "vitenskapelige" avhandlinger blir brakt fram på forumet, hovedbudskapet i hele artikkelen er overtydelig:

"Barnevernet består av gode personer som vil barnas beste". Hvis det Bente Kojan sier var sant, ville ingen barn havnet i den dårlige statestikken. Den dagen barnevernet består av "fagfolk som vil barnas beste", er det uttømt for sosionomer, barnevernspedagoger og barnevernssakkyndige.

Mennesker med kjærlighet kan gi barn alt de trenger der foreldre ikke strekker til, og husk: Det var aldri meningen at én, eller to, foreldre skulle "strekke til". Barn trenger mange voksne, men må ha familien sin. Uten familien som base i livet, frarøves de de mulighetene andre barn starter ut med.

Det er farlig å sette ordet kjærlighet, på trykk. Snart begynner barnevernere og deres propaganda-hær "i fosterhjem vil barna få kjærlighet", etc. etc, etc. Rart ikke Bente Kojan som er ivrig forkjemper for barn, begynner å forske på fostervesenet. Hva kan det skyldes?

Det er grunn til å frykte ordet kjærlighet på trykk. I settingen under er akkurat det skjedd:

Ordføreren sitert:

"Ordføreren nevner nestekjærlighet, empati og plikt som grunner til at politikerne fulgte sosialdirektørens oppfordring om å sponse hjemreisen til kvinnen."


http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7870576

Dersom denne unge kvinnen og hennes ufødte baby ble "hjulpet" til å forbli i Norge ville "kjærligheten og empatien" definitivt blitt satt i "høysetet" av barnevernet med påføølgende tvangsvedtak , noe både ordfører og kommunelege antyder:

– Hvis liv og helse er i faresonen har helsetjenesten i kommunen en plikt til å gi et tilbud. Dette er i ekstremsituasjoner. Vi bruker ikke skattebetalernes penger med mindre det er fare for liv og helse, understreker ordføreren

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

"Vi bruker ikke skattebetalernes penger med mindre det er fare for liv og helse, understreker ordføreren"

Som en parentes: Det gjør de da til alle mulige formål.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Bruker ikke barneverns-industrien skattebetalernes mest penger
på å SKAPE fare for liv og helse, da?

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net