Arild skriver
om Jan-Ole Hesselberg:"Denne psykologen har noen myter om barnevernet, så ikke ring han for hjelp mot barnevernet..."
Nei, akkurat. Se hva han sier her:
Hvordan er det å jobbe som psykolog?Psykologibloggen, 4. desember 2009
"De mest ubehagelige hendelsene jeg selv har opplevd, har vært tilknyttet sinte pasienter og foreldre. Som psykolog er man forpliktet ved lov til å gi beskjed om enkelte ting. For eksempel har jeg ved flere anledninger blitt nødt til å melde foreldre til barnevernet. Offentlig ansatte kan ikke kreve å gjøre dette anonymt. Jeg har som regel å fortelle foreldrene at jeg sender bekymringsmeldingen og hvorfor. Disse samtalene er noen ganger ganske ubehagelige, men går vanligvis overraskende bra."Her kommer skrytet (eller selvskrytet, jeg vet ikke om det er han selv som skriver det):
"Han er en vaskeekte empirisk skeptiker og vitenskapsteori, nevropsykologi og de administrative sidene ved helsevesenet har utpekt seg som interesseområder."Mer vanskeekte empirisk skeptiker er han altså ikke enn at han unnlater å sette seg inn i det empiriske resultatet av barnevernets aksjoner, men freskt melder foreldre til barnevernet. Og så synes han det er ubehagelig at han ikke kan gjøre det anonymt. Det røber en ganske farlig holdning til mennesker han har makt over.
Board index » MOTIVENE BAK BARNEVERNETS MENNESKERETTIGHETSBRUDD OG OVERGREP » >> Kvasivitenskapen bak ''barnevernets'' surrealistiske verden
