29. oktober 2011


Marianne Haslev Skånland:
For mye sukker skaper aggressivitet
ADHD eller normal fysiologi?


Er det noe som har øket de seneste tiår, så er det forbruket av sukker, blant annet gjennom sukkerholdige drikker. At dette fører til alvorlige sykdommer som diabetes for mange, er forholdsvis velkjent. Merkelig nok er det færre som er oppmerksomme på at det også skaper hyperaktivitet og aggressivitet. Det gjør også koffein. Her er en artikkel om en undersøkelse som trolig har vært bra gjennomført:

For meget sodavand gør teenagere voldeligere
Avisen.dk, 25. oktober 2011

*

I en annen del av bildet av barn, unge og voksne ute av styring finner vi diagnosen adhd. Er adhd en sykdomstilstand og skal den medisineres? Diagnosen har eksplodert i løpet av få år. Det er imidlertid lite trolig at det dreier seg om en virkelig sykdomstilstand. Desto verre blir det å medisinere de diagnostiserte med slikt som ritalin, skulle man tro.

ADHD - en omstridt diagnose
Samlemappe, BarnasRett.no

Elsa Wendel Adalbéron (2008):
Alt du ikke får vite om ADHD og Ritalin
Revidert utgave. Eget forlag, ISBN 978-82-996849-3-4


Jeg har stor forståelse for foreldre som strever med sine uregjerlige barn, og mener deres adferd skyldes adhd. Naturligvis opponerer foreldre mot et barnevern som rutinemessig legger skyld på foreldrene for ethvert problem barna kommer opp i eller forårsaker. Å psyko-bable om omsorgssvikt, som barnevernet gjør, ta barna bort fra foreldrene, og underkaste dem forskjellige typer tvang av den sorten barnevernet liker, gjør situasjonen bare verre, og fører ofte direkte til et ødelagt liv for barna. Rent grotesk blir det når skolefolk kvitter seg med problemer som skyldes barnas liv og konflikter på skolen selv, ved å levere bekymringsmeldinger til barnevernet rettet mot barnas foreldre.

Ekstra absurd blir det også når barnevernet dels mener at nei, barnet har ikke adhd men lider av omsorgssvikt, dels at jo, barnet har adhd og det skyldes omsorgssvikt. Og med ritalin og bup og fosterhjem/barnevernsinstitusjon skal barnet "behandles" uansett.

*

Allikevel er adhd-diagnosen såpass upålitelig, og medisinering med tildels alvorlige bivirkninger så alvorlig, at man bør se etter andre mulige veier å gå enn å slå seg til ro med denne diagnosen og det den leder til. Flere ting er sikre: Barn av i dag spiser og drikker for meget sukker; maten og miljøet inneholder trolig mange andre tilsetningsstoffer/forurensninger som virker inn på følelser og adferd; de omgir seg med, og omgis av, altfor mye lyd (både musikk, "musikk" og annen støy) som setter kroppen i opphisset tilstand og hindrer indre ro og konsentrasjon; barn og unge mosjonerer for lite (i gamle dager var man utslitt ved sengetid hver dag etter å ha gått lange veier til og fra skolen og ha løpt og klatret mye i fri lek); de holdes altfor mange timer hver dag i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og annet organisert virksomhet; og de kjeder seg i lange baner på en skole som driver mere oppbevaring og mindre nyttig kunnskap enn før. (I min barndom var noen kanskje i barnehage 2-3 timer et par dager i uken, resten ikke i det hele tatt, skolen startet ved 7 år, og de første årene hadde vi 1 til 2 timers skole per dag, og var veldig stolte når vi avanserte til 3 timer om dagen.)

Det er vanskeligere å få til et fornuftig, mer naturlig liv for barn i dag; trafikken er for farlig, og mor og far er begge fraværende på arbeid. Innholdet av skolegang kan allikevel legges om, tilbake til tidligere tiders mer rasjonelle opplæring i reelt nyttige fag. Spillerne kan slås av. Og kostholdet er det mulig å gjøre noe med. Det er vanskelig for både voksne og barn å motstå fristelsen til å legge innpå med søtt, men det ville kanskje minske noe på aggressiviteten og problemene som ellers lett fører i barnevernets gap.


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  
Her har vi en med motsatt oppfatning: at sukker ikke har negativ effekt.

Tommy Mangerud:
Psykologimyter: Sukkerhøye barn


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Barn som kommer hjem til et tomt hus, enten fordi foreldrene er skilt og den ene er på jobb, eller begge jobber for å makte høye boligutgifter, er sultne og vil lage seg noe enkelt, kanskje knekk eller lignende. I gamle dager var sukkeret strengt rasjonert, men det var dessert etter hver middag og slik fikk barna stilt hungeren etter noe søtt. I våre dager har noen foreldre som filosofi at barna må få spise så mye gotteri de vil, for da slipper foreldrene mas, og de slipper å lage annen mat. Det er lettvint å stille en isboks foran et lite barn. Barna får i seg masse tomme kalorier og lærer seg å fråtse. Brus er ikke lenger kun til bursdager, men servereres som tørstedrikk. Resultatet kan bli at barna lærer seg å trøstespise. Istedenfor omsorg fra foreldrene, må de nøye seg med søtsaker. Jeg vil igrunnen kalle det omsorgsvikt å gi barna for mye gotteri, men "barnevernet" har ingen hjelp å gi hverken mot dette problemet eller andre. Men at "barnevernet" kan påstå at foreldrene kun mater barna sjokoladekuler, er dokumentert. Hensikten er å bygge opp et nett av løgner som vil overbevise retten om at barna vil ha best av å bli flyttet til fosterhjem.

Dette ble kanskje litt rotete, men det jeg ville si er at "barnevernet" er like dårlige på kosthold, som på alt annet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)